– Arkitekter vil ikke tegne like hus hele tiden

Arve Juritzen ble i høst valgt inn i Oslo bystyre og Byutviklingsutvalget. Nå vil han få skikk på arkitekturen i hovedstaden.

Arve Juritzen ble i høst valgt inn i Oslo bystyre og Byutviklingsutvalget. Nå vil han få skikk på arkitekturen i hovedstaden.

Arve Juritzen. Foto.

Arve Juritzen er Oslo Høyres talsperson for byutvikling, og ble valgt inn i bystyret i høst.

Foto: John Andresen
>

Etter høstens lokalvalg har nye folkevalgte over hele landet satt i gang arbeidet med å forme sine lokalsamfunn. I Oslo er en av dem tidligere journalist, forlegger og programleder Arve Juritzen.

Juritzen, valgt inn i Oslo bystyre som representant for Høyre, sitter nå i Byutviklingsutvalget og er Oslo Høyres talsperson for byutvikling. Nylig rykket han ut i Aftenpostens spalter og erklærte at arkitekturen må fornyes.

– Du skrev i Aftenposten at du nå har fått et nytt blikk på byen. Vi ønsker deg herved velkommen i byutviklingsdebatten. Hva var det som fikk deg til å våkne?

– Nå som jeg har fått byutvikling som fagområde i politikken har jeg blitt mye mer klar over hva arkitekturen gjør med oss. Bak bygningene som omgir oss i det daglige ligger det interessante historier, og konsekvensene av hvordan vi utvikler byen er enorme. Dette er spennende ny lærdom for meg, sier Juritzen til Arkitektur.

>

– Må differensiere mer

– Du beskriver Oslo anno 2023 på følgende vis: «Det spiller ingen rolle om vi befinner oss i Nydalen, på Sørenga, Økern, Ensjø eller Fornebu. Det spiller ingen rolle om vi ser på kontorbygg eller leilighetsbygg. Stilen er den samme, stedstilpasningen er minimal, særpreget er null.» Når du ser rundt deg, blir du pessimistisk?

– Nei, jeg er alltid optimist. Dette kan vi gjøre noe med. Men vi må sette ned foten. I byen vår er særegenhet i ferd med å bli visket ut, uten at vi klarer å skape noe nytt av kvalitet. Hvis vi skapte en ny sjanger arkitektur med en tydelig samlet identitet, hadde det vært én ting. Vi har til dels gjort det i Bjørvika. Nå må vi gjøre det samme med Filipstad.

– Hva er det du syns er vellykket i Bjørvika?

– I Bjørvika har vi bygd de moderne tidsriktige bygningene for vår tid. Man kan like eller ikke like det. Jeg syns noen av bygningene er flate og kjedelige, mens andre er kreative og fine. Men samlet representerer de en nåtidsarkitektur. Slik Frogner ble bygd ut i én tidsperiode, er også Bjørvika det, og områdene representerer sin tid på hver sine måter. Det er viktig at vi differensierer mye mer. Hvor enn du er i byen nå, så er det nærmest ikke noen ny stedstilpasning.

– Hvem har ansvaret?

– Utbyggerne og arkitektene har ansvaret. Politikerne er det siste leddet og vi må sette ned foten hvis de ikke har gjort en god jobb. Men vi skal ikke diktere hvordan det skal se ut.

Deichmanske Bjørvika sett fra fjorden

Man kan like eller ikke like arkitekturen i Bjørvika, men Juritzen syns bydelen samlet sett har en helhetlig arkitektur og derfor er et eksempel til etterfølgelse.

Foto: Einar Aslaksen

– Arkitekter har en tendens til å gå i forsvar

«Vi må trekke ut kontakten til kopimaskinene og kreve mer originalitet av utbyggere og arkitekter», skriver du. Hvordan skal dere politikere kreve det?

– Vi kan starte en debatt, slik jeg har gjort nå. Så kan vi se på helhetlige virkemidler som for eksempel å opprette en byarkitekt eller lage en overordnet plan à la den de har i Bergen. Det ligger noen vage føringer der fra før, men Høyre er ikke et parti som ønsker noen ovenfra-og-ned politisk detaljstyring. Nå er det imidlertid slik at utbyggerne og arkitektene ikke har tatt ansvaret, og da må vi prøve å få et bedre samarbeid med dem. Jeg har tre–fire møter med utbyggere hver eneste dag og flere av prosjektene er i startfasen. Jeg tenker det er positivt at vi politikere kommer inn i diskusjonene så tidlig, og ikke bare gir tommel opp eller ned i forbindelse med sluttbehandling.

– Hva ønsker du at arkitektene gjør?

– I første omgang ønsker jeg at både arkitekter og utbyggere blir med i diskusjonen. Arkitekter har en tendens til å gå i forsvar. Jeg har vært i debatter allerede hvor arkitektene jeg møter er sinte på meg. Men jeg skjønner at den ensformigheten jeg kritiserer skyldes utbyggere og økonomi, så jeg heier på arkitekter. Jeg tror ikke de vil tegne like hus hele tiden. Vi må være på lag, og arkitekter må også være villig til å diskutere faget sitt med oss som har en annen bakgrunn.

>
>
>