Aktuelt / Arkitektur
På Siden: Barnebok fra slottet
Tegneserieskaper og illustratør Nora Dåsnes fikk tegne slottet fra innsiden: – Man blir barnslig glad av å være der.
Tegneserieskaper og illustratør Nora Dåsnes på Slottet i Oslo.
Foto: Hannah OseidSammen med forfatter Ida Tufte Michelsen har tegneserieskaper og illustratør Nora Dåsnes laget barneboken «Slottet vårt» (Aschehoug). Ifølge vaskeseddelen «en fargerik, vakker og spennende fortelling om Norges mest kjente bygning».
Dette er dessuten den aller første barneboka om slottet i Oslo, i sin tid tegnet av Hans Ditlev Franciscus von Linstow, ferdigstilt og inviet i 1849.
Vi måtte høre mer.
– Over to år beaktet dere slottet mange ganger. Hvis du skal velge deg et rom og fortelle om det til oss som ikke har vært der, hvilket rom velger du deg da?
– Vestibylen er det rommet jeg automatisk tenker på. Den strekker seg over to etasjer, det er kjempehøyt under taket med svære søyler og vegger i en nydelig rosafarge. På toppen av trappene kommer du til et rommet der man går ut til slottsbalkongen. Siden slottet ligger på en høyde og det er langt til neste bygning, har du både utsyn og et fantastisk lys gjennom vinduene.
– Hvordan var det å få innpass i en slik bygning?
– Man blir litt barnslig glad av å være der – med hemmelige trapper og all den pynten. Det er lett å se for seg at det er et spøkelse der. Man opplever også ærefrykt over alle som har skapt bygget. Noen har sittet og malt border for hånd helt oppunder listverket.
Svært lytt
– Hva tenker du om arkitekturen du fikk oppleve?
– Det var fascinerende å se hvordan rommene er lagt opp slik at slottet skal føles større enn det er. Det var jo en plan for større bygg, men så ble det den klassiske øvelsen i å bygge norsk signalbygg, med budsjettsprekk og nedskalering. Derfor la arkitekten opp til at man måtte gå gjennom en rekke rom som besøkende før de kom til Store spisesal. Slik at man utnytter arealet og tror du er på et kjempestort slott.
– Hva overrasket deg mest?
– Som mange gamle hus, er det svært lytt. Du hører om noen går i etasjen over deg, eller klokker som tikker i naborommet. Det er ingen som hoier på slottet, men det er ofte noen som jobber i ett av rommene. Da hører du dem. Det er små lyder av mennesker og mekanikk hele tiden.
I fugleværelset har kunstner Johannes Flintoe tegnet inn 39 fuglearter og seks sommerfuglarter.
Illustrasjon: Nora DåsnesPå innsiden
– Arkitekten med det vakre navnet Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow (1787–1851), er en viktig del av boken. Hvordan var det å bli kjent med ham?
– Veldig morsomt. Det var veldig få bilder av ham, så jeg jobbet mye med å finne en type han kunne være. Vi identifiserte oss også litt med han etter hvert når det gjelder å dra et stort prosjekt i land, selv om hans prosjekt var mye større enn vårt, tok 25 år og inkluderte alt fra store byplaner til border på veggene.
– Hvordan var det å jobbe med formidling av arkitektur til barn?
– Det har vært veldig morsomt å formidle arkitektur til barn, for hus kommer med en innebygd dramaturgi. Man går inn, gjennom og så ut igjen. Og i hvert rom kan det vente en ny overraskelse. Slottet er i tillegg en bygning mange barn har sett fasaden til kjempemange ganger, og da blir de selvfølgelig nysgjerrige på hvordan det ser ut på innsiden.
– Det er ingen som hoier på slottet, men det er ofte noen som jobber i ett av rommene, forteller bokskaperen.
Foto: Hannah OseidFugleværelset
– Blant alle slott i verden vil noen kanskje hevde at det norske er litt vel neddempet og kjedelig. Men jeg antar at dere har et litt mer nyansert syn på det?
– Absolutt. Man kan si at det utenfra er mindre i størrelse og mindre dekorert. Men at det ligger så tilgjengelig med parken rundt hvor barn kan ake og leke og folk går tur med hunden. Også er det på innsiden rom som er helt fantastiske.
– Ja, fortell litt om fugleværelset. Altså rommet hvor kunstner Johannes Flintoe har tegnet inn 39 fuglearter og seks sommerfuglarter.
– Det var tenkt som venterom for audiens hos kongen. Malerens ville lage noe folk forsto uansett hvor høy eller lite utdanning man hadde. At du kunne lete etter fugler eller sommerfugler i fresken, er noe alle kan gjøre. Perfekt for en tid der folk ikke hadde mobiltelefon.