– Barnas synspunkter er viktige

Reell brukermedvirkning

White Gøteborg har tegnet både det nylig ferdigstilte Dronning Silvias barnesykehus i Gøteborg og det pågående prosjektet Cambridge Children’s Hospital i Storbritannia.

– Begge prosjektene har lagt stor vekt på reell brukermedvirkning med barn og at barnas synspunkter er viktige i utviklingen av lokalene, sier Mossige.

Etter presentasjonene var det panelsamtale med Jon Harald Hoff fra Sonja Victorias stiftelse, arkitekt Jens Axelsson fra White arkitekter og Thea Koren, områdeleder samhandling i Sykehusbygg. Temaet for samtalen var hvordan sykehus for barn og unge planlegges i Norge og eventuelle fordeler og ulemper med rene barne- og ungdomssykehus.

– Det er viktig at barna får oppmerksomhet og blir hørt, og at deres perspektiver tas hånd om i planleggingen av de lokalene som de skal bruke. Barna har rett til å si sitt og bli inkludert. Å se på gode eksempler der de er inkludert i prosessen er viktig, sier Jens Axelsson til Arkitektnytt.

Behovene først

– Det er litt typisk at Sykehusbygg fraskriver seg ansvaret og bare skylder på oppdragsgiver. Det er gjennomgående i hele sykehusbyggeprosessen, sier Jon Harald Hoff.

Hoff og kona, arkitekt Inger Therese Hoff, opprettet Sonja Victorias stiftelse etter å ha mistet datteren til kreft i 2020. Målet er å «løfte sykehusdebatten fra å handle om valg av tomt, til å fremme gode omgivelser som gir livskvalitet for syke barn».

– Men for å svare på spørsmålet «Er det behov for et barne- og ungdomssykehus i Norge?», så tror jeg at det kan være det, hvis det er det som må til for at vi faktisk skal bygge noe til den pasientgruppen. Helseforetakene har alt for stort handlingsrom i tidligfase og brukermedvirkningen kommer i gang for sent. Behovene må defineres først, ikke etter at tomten og budsjettrammene allerede er fastlagt, sier han.

Kartlegging i gang

Sonja Victorias omgivelseskonferanse ble arrangert 15. september i fjor, og en av deltakerne i paneldebatten var leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Trøen (H). I etterkant sendte Trøen skriftlig spørsmål til Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) hvor hun etterlyste et kunnskapsgrunnlag om barn på norske sykehus.

– Vi ønsker å starte med å kartlegge behovene til brukerne, altså pasienter og pårørende. Det finnes masse god, gammel bygningsmasse. Kartlegging gjør at vi også kan forbedre den, sier Hoff.

Sykehusbygg HF har på oppdrag fra eier startet et arbeid med kunnskapsinnhenting basert på evaluering, forskning og erfaring fra gjennomførte prosjekter nasjonalt og internasjonalt knyttet til barn og unge i sykehus.

– Skal de gjøre all evaluering alene alltid? Det som er utfordrende med det, er at de alltid bruker sitt siste prosjekt som sammenligningsgrunnlag og utgangspunkt. I en kartleggingsoppgave bør man samarbeide med flere, for å få noen gode og ærlige svar. Vi vil gjerne samarbeide med dem om det, sier Hoff.

– Bruk forskning

Stiftelsen ønsker å lovfeste bruken av forskning i sykehusplanlegging.

– Det forskes så mye på medikamenter, men det stilles ingen krav til bruk av forskning i omgivelsene hvor de skal brukes. Arkitekter må få større handlingsrom til å gjøre en bedre jobb. Nå er premissene lagt, og alt handler bare om penger, sier Hoff.

Thea Koren i Sykehusbygg er blitt forelagt kritikken fra Hoff og svarer med følgende kommentar:

«Sykehusbygg ivaretar prosjektledelse for utbyggingsprosjekter på vegne av helseforetak og regionale helseforetak. En viktig oppgave for Sykehusbygg er å etablere et best mulig kunnskapsgrunnlag for alle prosjekter. Dette er en dynamisk prosess der vi innhenter resultater fra forskning, evaluering og innovasjon. Dialog med brukere og ansatte er viktige prosesser i alle prosjekter og også i utvikling av kunnskapsgrunnlagene. Kunnskapen gir ofte dilemmaer der man må ta valg som gir store fordeler, men av og til også ulemper. Det kan være god drift, økonomi, klima og miljø, pasientmiljø og arbeidsmiljø.»