Grande Panorama: – Et sjeldent godt utgangspunkt

– Til å få vann i munnen av

Gode prosjekter trenger et godt utgangspunkt.

– Det fikk vi her. Fantastisk beliggenhet, en flott bygning med kvaliteter man kan bygge videre på, viktig forarbeid i kommunens regi og en utbygger som ga oss tillit til å arbeide videre med bygningen på dens egne premisser, sier Borhaven.

Sykehjemmet ble i sin tid tegnet av arkitekt MNAL Kjell J. Aastorp, arkitekt MNAL, som tegnet flere sykehjem i perioden. Bygget var ferdigstilt i 1968.

Før Borhaven kom inn i prosjektet, var det Østre Linje Arkitektur og Landskap som utarbeidet skisseprosjektet som lå til grunn for detaljreguleringen. Det var deres arbeid som lå til grunn for at bygget ble bevart og kunne få en ny bruk, forteller Borhaven.

– Deretter kom vi inn med vår vernefaglige tilnærming. Jeg har videreutdanning i arkitekturvern med sterk slagside mot nettopp 1960-tallsarkitektur, så dette var til å få vann i munnen av.

Reduserte omfanget av inngrepene

Borhaven trekker fram noen av byggets grunnleggende kvaliteter, som naturbetongen, teglen, rytmen i fasaden og den horisontale tilpasningen til terrenget. Samtidig måtte bygningen tilpasses ny bruk for å bli et vellykket boligprosjekt.

– Boliger trenger mer dagslys, utsikt, private uteplasser, og en annen romlig sammenheng. Vi utfordret reguleringsbestemmelsene på noen punkter, og ellers var tilnærmingen vår å redusere omfanget av inngrepene.

Grande Panorama har siktet seg inn på et segment med boliger for voksne som ønsker mer sosialt samvær og mindre privat vedlikehold. Det er lagt vekt på fellesfunksjoner, som takterrassen vi står på, med hageparseller tegnet av ACT!, men også basseng, badstue, treningsrom og felles uteområder på bakkeplan.

– Fellesfunksjonene er en fin videreføring av bygningens historie. Grande gikk fra å være en institusjon for omsorg til et boligprosjekt der fellesskap fortsatt er viktig, men på en annen måte, sier arkitekten.

Borhaven skryter av en utbygger som har sørget for at prosjektet lot seg gjennomføre med den kvaliteten som arkitektene var opptatt av: Bevaring av arkitekturhistorien, ombruk av eksisterende bygninger i et ressursperspektiv og de kreative mulighetene som ligger i gjenbruk av bygningsdeler.

– Vi har bare bygd. Vi har ikke tenkt så mye, svarer Krister Klemmetsen beskjedent.

– Slapp helt av

Til stede for å dele ut prisen var kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap), som mener årets prisvinner har lykkes med flere ting.

– Her er det varsom ressursbruk, god gjenbruk, og man har fått til et nydelig boligprosjekt uten å ta fatt på jomfruelige områder. Og veldig mange av de gamle sykehjemmene ligger i bebygde områder, i etablerte nabolag. Så her må det være godt å flytte inn.

– Du har jo skapt en del rabalder i det siste, med den rydderunden du er på når det gjelder forskrifter og krav, som får både den ene og den andre bransjeorganisasjonen til å reagere ...

– Jo, men de skal bare slappe helt av.

– ... men er det dette du rydder vei for, mer transformasjon?

– Det viktigste for meg er å rydde veien sånn at vi ikke bidrar til å lage boligprosjekter for dyre. Skal vi bygge boliger som folk kan bo i, så må vi bygge boliger som folk har råd til. Da må vi ha den rette balansen i alt vi gjør, og derfor skal vi ha de kravene vi trenger, men vi skal ikke ha ett eneste krav ekstra. For sånn som situasjonen er nå, så er bolig for dyrt. Og da må vi bidra med det vi kan bidra med, sier Skjæran.

Transformere mer?

– Med det målet regjeringen har satt seg for boligbyggingen, hvor stor del skal være transformasjon?

– Hvis vi ser tilbake på 2025, så hadde vi nesten 22 000 igangsettinger. I underkant av 2000 av dem var ombyggingsprosjekter, altså litt under 10 prosent.

– Vil du øke den andelen?

– Jeg tenker at alle monner drar. Her så kommunen tidlig muligheten til å få til noe som passet inn i omgivelsene og samtidig å få realisert mest mulig verdi på eiendommen de besatt. Det tenker jeg er bra. Å bygge om eksisterende bygg, enten det er næringsbygg, fabrikker, låver eller sykehjem, kan bidra mer enn det gjør i dag. Det er derfor vi ønsker å løfte det.

Ønsker flere insentiver

Juryens begrunnelse, som for anledningen ble fremført av jurymedlem Anette Morvik Robberstad, fremhevet at Grande Panorama representerer en kanskje noe oversett bygningstypologi, som ofte har stor ombruksverdi.

– Bygget er et typisk eksempel på 1960-tallets etterkrigsmodernisme, med en tilsynelatende rigid struktur, men som faktisk har en veldig stor fleksibilitet i seg som gjør det veldig godt egnet til ny bruk. Prosjektet bygger på bevisst videreføring av bygningens opprinnelige uttrykk. Nye tiltak som balkonger, større glassflater og takterassen tilpasser seg byggets formspråk og fremstår som en naturlig tilføyelse til det eksisterende, skrøt hun.

I en tid der etterkrigsarkitekturen ofte rives for å gi plass til ny bebyggelse, mente juryen at årets vinner er «et forfriskende eksempel på hvordan denne typen bygg, som det tross alt finnes ganske mange av rundt om i Norge, kan transformeres til nye formål og få merverdi ut av transformasjon».

– Statsråd Skjæran, i juryens begrunnelse nevner de også behovet for flere insentiver for å oppnå mer gjenbruk. Hva er ditt svar til det?

– Vi ser på om Husbanken kan ha mer å bidra med i forhold til ombygging, men det får vi komme tilbake til. Tanken er god. Vi inviterer også til innspillsmøte om eksisterende bygg 22. juni, så vi jobber systematisk med det, lover kommunal- og distriktsministeren.

– Må tåle uforutsigbarhet i prosessene

– For å få mer ombruk må vi ha en holdningsendring over hele linja, sier jurymedlem Anette Morvik Robberstad. Hun er arkitekt og seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Det krever kompetanse og vilje hos byggherrer, arkitekter, entreprenører og ikke minst hos kommuner – ikke bare på juss, men også formgiving, forklarer hun.

– Vi har lyst til å bygge mer klimavennlig, og da er bygninger som denne gunstige, med en ganske rasjonell bygningskropp som er lett å dele inn i gode boliger. Mange bygninger har ikke et enkelt utgangspunkt, og da må vi tåle en del uforutsigbarhet i prosessene, for veldig mange eksisterende bygninger kan fungere svært godt til videre bruk, sier hun, og fortsetter:

– Planleggere og saksbehandlere må bruke handlingsrommet i Plan- og bygningsloven til å gjøre gode vurderinger for å få dette til.

Robberstad mener Grande Panorama bidrar til å vekke til live en diskusjon om alt det som faktisk er mulig.

– Vi trenger en portefølje av gode eksempler, som kan vise de ulike veiene vi kan gå.

– Kravene alene er ikke nok

– Blir det lettere å bygge flere prosjekter som dette når regjeringen forenkler og lemper på ulike krav?

– Ja, men kravene alene er ikke nok. Det trengs sterkere og flere insentiver for å få til ombruk, og dette kan ikke bare hektes på kulturmiljøhensyn. Mange bygg bør i dag tas vare på av klimahensyn også. Det er dessverre veldig lett å rive bygg som ikke er definert som kulturmiljø, og det er ofte krevende for kommunen å si nei når noen søker om det. Da ville det hjelpe med noen flere verktøy enn det å klamre seg til kulturmiljøhensynet.

Økonomisk risiko er også en sterk faktor hun fremhever.

– Vi trenger økonomiske modeller for å ta ned risiko. Fordeler vi risiko på flere aktører, kan flere tørre å gå i gang.