Unge kaller på et nytt paradigme

Løsningen i arkitekturen 

Som en del av lanseringen har flere av bokens bidragsytere også skrevet et opprop. «Vi må bli flinkere til å stille spørsmål om vi trenger å bygge nytt, til å la naturens tålegrenser sette premisser for hva vi gjør, og prioritere reparasjon, transformasjon og gjenbruk fremfor riving. Økonomisk avkastning kan ikke være det eneste verdimålet når vi må bygge», heter det i oppropet. 

– Mange i samfunnet tror nok at arkitektur er kun bygg, men arkitektur kan og skal også løse noen av samfunnets største problemer, sier Nora Ulrikke Andersen om oppropet. 

– Vi tror virkelig at arkitektur er løsningen på klima- og biodiversitetskrisen, supplerer Haga 

– Hvorfor trengs det et opprop i tillegg til antologien? 

– Vi ønsker å utfordre dagsordenen. Vi representerer de unge i bransjen og det er vi som må forholde oss til disse problemene. Da er det viktig at vi også får en stemme og krever vår plass i debatten, sier Andersen. 

Klær skaper by

Der oppropet kanskje er litt generelt i hva som trengs å gjøres i byggebransjen, er bokens mange bidrag svært konkrete. Her handler det om alt fra beverarkitektur, geitehold og måker i by til steinsorten larvikitt, den forsvunne stjernehimmelen i Stockholm og behovet for gode klær i kaldt vær. 

– Det er en fantastisk bukett av bidragsytere og prosjekter som peker i mange interessante retninger, oppsummerer Haga. 

Tematisk har boken fem innganger til tematikken, som også deler inn kapitlene i boken: Kultur, biodiversitet, ressurser, klimatilpasning og makt. 

– Kultur handler om at vi, for å bygge på en annen måte, må forstå hvordan vi ser på omgivelsene våre på. At vi er preget av vår egen kultur. Arkitekt Åsne Engmark skriver for eksempel om klær i kaldt vær og er en kritikk av hvordan vi har oppvarmet byrommene våre. Hun spør om vi heller bare burde kle oss litt bedre? Det er både energibesparende og ville gjort i stand til å bruke byen på en bedre måte, forklarer Haga.

Artskart over Paradis

Ett av bidragene i biodiversitet-kapittelet er fra den Stavanger-bosatte arkitekten og kunstneren Philip Weiss Tornes. Han har laget kart som viser artsmangfoldet på og ved byutviklingsprosjektet Paradis. 

– I stedet for å lage kart over boligene som skal bygges, har Tornes laget kart over forskjellige arter. Det kan være krabber, fisker eller hvor fuglene flyr. Han bruker kartografifaget til å få oss til å forstå verden på en annen måte, sier Haga. 

– Kapittelet handler om biologisk mangfold og hvordan vi kan bygge en verden for flere arter enn bare mennesker. Da er det interessant å tenke over at et område ofte står tomt i ti år før det er ferdigregulert. Da kommer naturen inn og krever sin plass mellom brostein, asfalt og forlatte bygg.

I et annet bidrag viser arkitekt Selma Gulden hvordan måker, fortrengt av annen utbygging og på jakt etter mat, søker seg til byene i større grad enn før. 

– Gulden har laget en morsom tegneserie hvor måkene blant annet påpeker at de hater den moderne arkitekturen og elsker den klassiske. Klassisk arkitektur har nemlig så mye ornamenter og utspring å sette seg på, forteller Haga.

Stabler betong på nytt

Arkitekturfagets negative påvirkning på naturen handler ofte om ressursbruk. Antologien ønsker å påpeke hvilke verdier og ressurser som finnes i det som allerede er bygget. 

– Danske Jens Larsen viser i prosjektet «When a Building Breaks Open» hvordan eksempelvis knust betong fra ødelagte bygninger kan ha en verdi. Larsen stabler betongelementer og lager egne verktøy for å kappe opp betongen. Han viser at betongen har en sterk strukturell kapasitet, selv om den er oppstykket etter riving, forklarer Haga.

Våtmark langs Bryggen i Bergen

Landskapsarkitekt Johanne Viskjer Eide innleder kapittelet om klimatilpasning i Paradigme. Her prøver hun å vise hvordan regnbyen Bergen kan tilpasse seg til en ekstrem havnivåstigning. 

– Eide viser til at Bergen har bygget seg opp igjen etter brann mange ganger, og mener byen bør klare å tilpasse seg nytt havnivå – og ikke minst være i forkant. Hun flytter bygninger og lager våtmark langs Bryggen. Det er store endringer, men viser også hvordan man kan tenke nytt og annerledes, forteller Haga.

– Vi kan, og vi vil!

Parallelt med klima- og naturkrise opplever dagens unge arkitekter også at det er vanskelig å få jobb. Får de seg jobb, kan det også være vanskelig å få gjennomslag for ideene sine, forklarer de to redaktørene.

«Paradigme»-prosjektet er også en håndsrekning til disse. 

– Vi har som samfunn brukt så mye tid og penger på å utdanne arkitekter til å forstå transformasjon, bevaring, klimatilpasning og artsmangfold. Når disse kommer ut fra skolene og ikke får brukt kunnskapen, så er det et samfunnsøkonomisk tap også for samfunnet, sier Andersen.

Hovedpoenget med både prosjektet og oppropet er å utfordre samfunnet til å tenke mer langsiktig. 

– I dag er vi som samfunn utrolig gode på det kortsiktige. Oppstår det en akutt krise er vi raskt fremme med løsninger, mens de mer langsomme krisene blir glemt. Vi vil bare si at vi unge er her: «Vi kan, og vi vil! Vi har fått til utrolige ting før, hvorfor kan vi ikke få utrolige ting til nå?», avslutter Andersen.

«Paradigme» lanseres offisielt under Oslo arkitekturtriennale 26. september. Det vil bli før-lansering under Oslo Urban Week. Senere vil det også bli lanseringsarrangementer i Trondheim, Gøteborg, Malmø,  København og bokbutikken Tronsmo i Oslo.