Aktuelt / Arkitektur
Internasjonal heder til Glasblokkene
Glasblokkene på Haukeland sykehus vant The International Architecture Award i Athen. Nå er drømmen internasjonalt gjennombrudd for Trondheim-kontoret PKA arkitekter.
Glasblokkene på Haukeland sykehus vant The International Architecture Award i Athen. Nå er drømmen internasjonalt gjennombrudd for Trondheim-kontoret PKA arkitekter.
Å ha troen på det opprinnelige arkitekturkonseptet, fra begynnelse til slutt, har vært viktig for at Glasblokkene i Bergen ble en suksess, mener Axel Kristoffersen, daglig leder i PKA arkitekter.
Foto: Jiri HavranBarne- og ungdomssykehuset ved Haukeland sykehus i Bergen, ofte bare kalt Glasblokkene, åpnet i 2023. Nå har bygningene, kjent fra NRK-serien «Barnesykehuset», vunnet The International Architecture Award i Athen.
– Det er en uvirkelig lykkefølelse å vinne en slik pris. Vi blir dratt ut av en hverdag i Trondheim, og hverdagslige arbeidsutfordringer, også plutselig er vi Athen og mottar pris på lik linje med Kengo Kuma, Norman Foster og store navn fra hele verden. Det er uvirkelig – samtidig som det føles litt som vi hører hjemme der, sier Axel Kristoffersen, daglig leder i PKA arkitekter, til Arkitektur.
– Hva betyr det for dere å få en slik pris?
– Det vet vi ikke ennå, men vi drømmer om å slå gjennom internasjonalt. Vi har bare jobbet i Norge frem til nå. Vi må nok ha litt hjelp, men vi håper å bli en eksportvare.
Fikk mye oppmerksomhet
Sammen med Rambøll Arkitekter (tidligere Studio 4 arkitekter, nå Henning Larsen), danske KHR Architecture og Schønherr vant PKA prisen i kategorien for helsearkitektur for sykehusanlegget i Bergen.
Glasblokkene ble nominert til Mies van der Rohe-prisen i 2025 og Kristoffersen tror det kan være litt av bakgrunnen for at The International Architecture Award har fått dem på radaren. Begge byggetrinn har også fått Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris (2025).
– Hvorfor tror du Glasblokkene nå får så mye oppmerksomhet?
– Jeg tror det er den humane innfallsvinkelen og «sykehus i øyehøyde» for barna. Det fikk vi også mye oppmerksomhet for nede i Athen. Da prisvinnerne skulle presentere prosjektene sine for hverandre, var det kun én gang noen nevnte et annet prosjekt. Da var det en arkitekt som skulle presentere en vanvittig skyskraper i Kairo som sa: «Vi er alle grepet av det fantastiske sykehusprosjektet Glasblokkene», forteller Kristoffersen.
Prisvinnerdelegasjon fra Norge i Athen. Fra venstre: Kristian Brandseth (Helse Bergen), Axel Kristoffersen (PKA arkitekter), Helge Bergmann (Helse Bergen), Siri Rørholt (Rambøll), Christian Narkiewicz-Laine (The Chicago Athenaeum: Museum of Architecture and Design) og Nina Kielland (PKA arkitekter).
Foto: The European Centre-Contemporary Space AthensAmerikansk-europeisk pris
Prisen i Athen er egentlig amerikansk og gis ut av The Chicago Athenaeum: Museum of Architecture and Design, The European Center for Architecture Art Design and Urban Studies og Metropolitan Arts Press, Ltd.
– Prisvinnerne demonstrerer arkitekturens kraft til å knytte mennesker sammen, styrke identiteten og skape inkluderende og robuste steder for fremtidige generasjoner, sier Christian Narkiewicz-Laine, arkitekturkritiker og president i The Chicago Athenaeum, i en pressemelding om prisene.
Det er vanskelig å rangere de utallige internasjonale arkitektprisene opp mot hverandre. Kristoffersen måtte selv gjøre research når de fikk vite om prisen.
– Amerikanske institusjoner liker å koble seg til Roma eller Athen. Derav utdeling ved Akropolis. Jeg gjorde selv litt undersøkelser av prisen og kom vel frem til at dette ikke er Pritzker eller Mies, men i sjiktet under, sier han.
Et sykehus i øyehøyde for barna har vært et overordnet mål for arkitektene bak Glasblokkene. Her venteområdet på sykehuset.
Foto: Jiri HavranTroen på konseptet
Kristoffersen var selv i Athen, sammen med Nina Kielland fra PKA, som har fulgt Glasblokkene fra de vant en plan- og designkonkurranse med prosjektet «Knase Tangenter» for 20 år siden. Siri Rørholt fra Studio 4/Rambøll/Henning Larsen, som har fulgt prosjektet like lenge, var også med til Athen sammen med to representanter fra byggherre Helse Bergen.
– Det viktigste for oss gjennom utarbeidelsen av konseptet var å finne en måte å bygge på slik at huset virker vennlig og kan være et sted der barn kan føle seg tatt vare på. Her skal man bli frisk, samtidig som det må kunne driftes godt og effektivt, sa Rørholt til Bergens Tidende da de vant konkurransen i 2006.
Axel Kristoffersen tror denne troen på det første konseptet har gjort at prosjektet har stått seg gjennom tjue år og skiftende økonomiske og politiske prioriteringer.
– Det som har muliggjort så høy grad av kvalitet gjennom mange år med motbør og medvind, er et veldig sterkt fundament i et arkitektonisk konsept. Det har vært vår store lærdom. Er konseptet godt nok, kan man tåle hva som helst og levere kvalitet.
Da plan- og desingkonkurransen ble vunnet i 2006 het prosjektet «Knase tangenter». Her snitt fra da bygget ble presentert i sykehusutgaven til Arkitektur i 2025.
Illustrasjon: KHR Architecture A/S København, PKA arkitekter AS og Rambøll/ Henning Larsen Architects, TrondheimVendte hjem til NRK-serie
Sesong 2 av «Barnesykehuset» på NRK ruller over skjermen i disse dager. Etter turen til Athen satte Kristoffersen seg ned foran skjermen. Da kom også tårene.
– Det var ekstremt gripende. Kontrasten mellom en glamorøs prisutdeling ved Akropolis, og så å få muligheten til å se hvordan arkitekturen brukes og er en ramme for livene til folk, hvor det også skjer så mye dramatisk.
– Det er ikke alle som får oppleve arkitekturen de tegner dokumentert i en tv-serie?
– Nei, og på mange måter er det større enn en arkitekturpris. I Athen sto vi og så på vakre bilder av ferdige bygg. I «Barnesykehuset» ser vi hva som skjer når bildene er borte og huset fylles med liv. Barn som leker, foreldre som er redde, ansatte som løper mellom oppgaver – hele spennet mellom håp og alvor. Da ser du om arkitekturen faktisk virker. For oss er det utrolig sterkt, fordi ambisjonen helt fra starten av var å lage et sykehus i barnas øyehøyde – et sted som ikke bare behandler barn, men som også tar vare på dem. Å få se det tjue år senere er kanskje den fineste tilbakemeldingen vi kunne fått.
