Slår sammen DiBK og Husbanken

Kommunal- og distriktsministeren jakter fart og kraft i boligpolitikken – nå blir det eget bolig- og bygningsdirektorat. – Løser ikke det egentlige problemet, mener NBBL.

– Jeg har en ambisjon om at de to sammen blir den definerende fagstemmen i norsk bolig- og bygningspolitikk i årene som kommer, sier statsråd Bjørnar Skjæran.

Foto: Siri Løvstad

Tirsdag kom meldingen om at Regjeringen oppretter et nytt bolig- og bygningsdirektorat. Dette skal skje ved at Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) blir slått sammen fra og med 1. januar 2027.

– Vi har store ambisjoner for boligpolitikken. Siden målet om å sette i gang 130 000 nye boliger ble lansert i februar i fjor, har vi satt i gang en rekke tiltak. Nå slår vi sammen de to viktigste etatene for bolig- og bygningspolitikken til en tungvekter som skal gi oss enda mer fart og kraft i fornyelsen av boligpolitikken og realiseringene av flere gode boligprosjekter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.

Bolig- og bygningspolitikken har de siste årene seilt opp som et viktig politikkområde, både i Norge og i EU, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

– Hvor og hva vi bygger har stor betydning for både den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det blir stadig flere eldre som andel av befolkningen, og det er økt gap mellom de som eier og ikke eier bolig. Å ha et trygt og godt sted å bo er en grunnleggende del av velferdssamfunnet. I tillegg blir det en knapphet på arbeidskraft framover. Da må boligmarkedet bidra til at det er nok boliger der folk kan ta utdanning og søke arbeid, sier Skjæran i meldingen.

– DiBK har stått i bresjen

DiBK ble opprettet 1. januar 1985 under navnet Statens byggtekniske etat. I dag skal de ifølge KDD sørge for «at vi bygger effektivt, og til at vi bygger sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg».

– Norge skiller seg ut som et land som har kommet svært langt i å digitalisere bygningsområdet, og det skyldes ikke minst at vi har en så fremoverlent etat som DiBK . Få norske etater har spart norske innbyggere og næringsliv mer penger enn DiBK per ansatt. DiBK har stått i bresjen for å bruke digitalisering og innovasjon for å spare kostnader i det offentlige og private. Et godt eksempel på dette er digitalt nabovarsel. Med den digitale løsningen sparer alle som skal sende inn en byggesøknad både tid og penger, sier Skjæran.

Frem til nå har brukerne spart i alle fall 1,5 milliarder kroner bare i porto, melder departementet.

– Vi når ikke 130 000 nye boliger uten ny politikk fra regjeringen og ny politikk i kommunene. Omorganisering er sikkert greit, men det løser ikke det grunnleggende problemet, sier Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) til VG.
Foto: Nadia Frantsen/Norske Boligbyggelags Landsforbund

80-åringen takkes av

Husbanken ble opprettet i 1946, var viktig i gjenreisingen etter andre verdenskrig, og har siden den gang vært en helt sentral aktør i norsk boligpolitikk, skriver KDD: «Mens DiBK i dag har ansvar for byggteknisk regelverk og et regelverk som gir oss trygge bygg, var det Husbanken som i sin tid hadde definisjonsmakten til hvordan vi bygde boliger», heter det.

– Husbankens samfunnsoppdrag er i dag å forebygge at folk får problemer i boligmarkedet, bidra til at flere kan skaffe seg og beholde en egnet bolig, og støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid. Husbanken er 80 år i år, og det er en 80-åring som fortsatt er helt vesentlig i arbeidet for å gi flere muligheten til å bo godt i Norge, sier Skjæran i pressemeldingen.

Husbanken har i alle år endret seg i takt med samfunnsutviklingen, skriver departementet, og i 2025 fikk de et nasjonalt fagansvar for leiemarkedet. Fra 2026 har Husleietvistutvalget blitt del av Husbanken, som forvalter føkonomiske virkemidler som for bostøtte, startlån, lån til boligkvalitet og tilskudd.

Lånerammen er i dag på 34 milliarder kroner, 15 milliarder kroner mer enn da denne regjeringen overtok i 2021, opplyser KDD.

– Husbanken og DiBK er to etater med hver sin lange suksesshistorie. Jeg har en ambisjon om at de to sammen blir den definerende fagstemmen i norsk bolig- og bygningspolitikk i årene som kommer. Etatene har sine egne spesielle kvaliteter som vi skal ivareta på en god måte, og vi tar sikte på å tilføre det nye direktoratet mer ansvar og flere oppgaver i tiden som kommer, avslutter Skjæran.

– Løser ikke det grunnleggende problemet

Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er skeptisk til sammenslåingen, og sier til VG at han ikke tror dette løser utfordringen alene.

– Vi når ikke 130 000 nye boliger uten ny politikk fra regjeringen og ny politikk i kommunene. Omorganisering er sikkert greit, men det løser ikke det grunnleggende problemet nemlig at det å bygge er blitt for dyrt og mange flere enn tidligere har derfor ikke råd til å kjøpe nye bolig, sier Fredriksen til avisen.

Skjæran uttrykker overfor avisen at han har stor tro på at tiltakene skal føre til at regjeringen når målet om 130 000 nye boliger.

– Vi skal ikke lande på kulen. Vi ser tegn til at utviklingen har snudd, og vi fikk til 22 000 det første året, i fjor, da målet var 26 000, sier statsråd Skjæran til avisen.