Liv bak brutalismen

Fotograf Marius Svaleng Andresen har møtt menneskene bak den brutalistiske arkitekturen i den gamle sosialistiske flaggskipbyen Novi Beograd: – Stedet er manifestasjonen av min fascinasjon for arkitektur.

Bilde av leilighetsbygg i Novi Beograd, Serbia.

Kritikere har kalt arkitekturen i bydelen Novi Beograd for «barokk brutalisme». Døm selv i møte med foto- og bokprosjektet «Life in the New».

Foto: Marius Svaleng Andresen

– Dersom Novi Begorad hadde vært på verdensarvlista, hadde det sett ut som et slags balkansk Brasilia, sier fotograf Marius Svaleng Andresen, som torsdag kveld åpner utstillingen «Life in the New» på Fotografiens Hus i Oslo, med bilder fra bydelen Novi Beograd i Serbia.

Bydelen som ble påbegynt i 1949 på vestsiden av elva Sava, har over 200.000 innbyggere og var gamle Jugoslavias største byggeprosjekt. Den brutalistiske arkitekturen i Novi Beograd og livene som leves der inspirerte Svaleng Andresen umiddelbart, forklarer han.

– Visuelt sett er Novi Beograd fascinerende uansett hvordan du snur og vender på det, og historikken er umåtelig interessant. Stedet er manifestasjonen av min fascinasjon for arkitektur rent visuelt, og det som etter hvert har glidd sømløst over i en anerkjennelse for arkitektur som samfunnsbærende kraft.

– Grått, men fullt av liv

Svaleng Andresens fotoprosjekter beskrives som å være i skjæringspunktet mellom «urbanisme, urban geometri og relasjonene mellom mennesker og arkitektur». «Life in the New» er første soloutstilling, og prosjektet kommer også ut i bokform med samme tittel i løpet av våren.

– Etter det første besøket til Novi Beograd hadde jeg så mange gode bilder det var dumt å ikke dele materialet på en helhetlig måte. Jeg satte meg inn i historien og ville vite mer om bakgrunnen, noe som ledet meg til også å snakke med menneskene som bor der. En fotobok er et godt medium for å formidle en slik historie.

For dem som ikke har vært i Novi Beograd, altså «Nye Beograd», er bydelen en drabantby bygget i etterkrigstiden i et gammelt sumplandskap. Her er det flatt, med rette og brede gater og store leilighetsbygg – men i og mellom bygningene yrer det samtidig av liv, forklarer Svaleng Andresen.

– Det mest iøynefallende er den brutalistiske og sosialistmodernistiske arkitekturen fra Jugoslavia-tiden. I sommerhalvåret går det mye i utendørsbasket, hundelufting og øldrikking på benker i respektive nabolag. Det hele er tårnende og grått, men samtidig fullt av liv. Dessverre har mye av den ikoniske arkitekturen blitt omringet av billige nybygg, ofte ulovlig oppført, som ikke passer inn og opptar uvurderlige grøntområder for de mange menneskene som bor der.

Røykende kvinne fra vindu i Novi Beograd — Fotograf Marius Svaleng Andresen har brukt tid på å bli kjent med menneskene i bygningene i prosjektet «Life in the New».
Foto: Marius Svaleng Andresen

Neoliberalismens inntog

En viktig del av av fotografens prosjekt har vært å snakke med nettopp menneskene som bor der. Han intervjuet beboere i deres hjem og arbeidsplasser og fikk dermed et direkte innblikk i livet i bydelen.

– Hvordan vil du si at arkitekturen påvirker menneskene som bor i Novi Beograd og hvordan preger menneskene arkitekturen?

– Mange ser på arkitekturen som upersonlig, kald og lite innbydende, men menneskene som bor der er gode til å, med og uten intensjon, personliggjøre den. Infrastrukturen bygger på såkalte «bloks», hvor ideen er at alle skal ha alt de trenger i nærheten; dagligvarebutikker, apotek, tannleger, barnehager, skoler, og lignende.

Arkitekturen skulle gjenspeile det «egalitære, jugoslavisk-sosialistiske samfunnet», forklarer fotografen, som besøkte Novi Beograd fem ganger i løpet av prosjektet. Bildene er tatt i perioden desember 2021 til august 2022.

– Man ble tildelt leiligheter basert på antall familiemedlemmer, og kunne bytte til større leiligheter basert på et slags poengsystem. Da Jugoslavia falt sammen og markedsliberalismen gjorde sitt inntog forsvant naturlig nok dette systemet. En av konsekvensene er at det ikke nødvendigvis er lett for familier å finne leiligheter med passende størrelser – noe som angår hele Beograd.

Den sosialistiske flaggskipbyen

– I en beskrivelse av prosjektet sier du at du vil bort fra en fetisjering av arkitekturen i Novi Beograd og heller rette oppmerksomheten mot menneskene som bor der. Hva oppdager du med et slikt perspektivskifte?

– Novi Beograd blir ofte portrettert som en eks-sosialistisk dystopi bestående av uformelige betongklosser, og ikke stort mer enn det. Uten kontekst bagatelliseres innflytelsen arkitekturen har hatt på samfunnet. Forsøker man å åpent forstå de bakenforliggende motivene, lærer man hvordan de kulturelle uttrykkene har oppstått, hvordan de former samfunnet, og vice versa. Jeg mener det er viktig å se mer objektivt på det, anerkjenne de gode sidene like mye som de dårlige, og det har jeg forsøkt å gjøre ved å snakke med noen av menneskene som faktisk bor der.

– Hvorfor har arkitekturen kommet i forgrunnen når man snakker om denne delen av Beograd?

– Området Novi Beograd ligger på, er på omtrent 40 kvadratkilometer og ble en tabula rasa hvor de uten tøyler kunne bygge den sosialistiske flaggskipbyen, en slags Ville radieuse-lignende by som kunne dekke både boligmangel og være et symbol på et samlende Jugoslavia. Oppmerksomheten henger sammen med dette. Arkitekter fra hele Jugoslavia var også delaktige i utformingen og deres stilvalg var modige, infrastrukturen nøye planlagt, og kvaliteten høy.

Perspektiv på stygt og pent

Hva kan så arkitekter i Norge lære av fotografiene og fortellingene fra denne bydelen? Svaleng Andresen mener blant annet fortellingene viser hva som skjer med et slikt byområde når man lar markedskreftene omtrent løpe løpsk, hvordan fortetning påvirker mennesker og hvordan man kan planlegge og tilrettelegge for en voksende befolkning.

– Jeg tror både arkitekter og andre også kan få noen perspektiver på motsetningene stygt og pent, funksjonelt og menneskefiendtlig. Utstillingen har fokus på det visuelle, som kan oppleves både utfordrende og spennende. I boken kan man lese reportasjeintervjuer med tolv enkeltpersoner eller grupper som bor eller jobber i bydelen, og få innsikt i disse som personer, hvordan de forholder seg til området, samt et par interessante skrøner, avsporinger og anekdoter her og der.

– Også er boken stappfull av gode bilder, legger han til.

Utstillingen ved Fotografiets hus i Oslo er åpen frem til 2. april. Les mer om utstillingen her. Boken «Life in the New» kan bestilles her.