Vil ha ny generasjon til arkitekturmuseet

Arkitekturmuseets venner vil samarbeide mer med Nasjonalmuseet for å sikre liv og røre i museet på Bankplassen. – Vi oppfordrer fagfeltet til å komme og blande seg inn, og bidra til at museet overlever, sier ny styreleder. Nå inviteres det til fest.

Eva Berre Ellefsen fra Aritekturmuseets venner og Kasper Riisholt, kunstnerisk leder ved Nasjonalmuseet Arkitektur er begge fornøyd med å ha innledet et fornyet samarbeid.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Det er opptatt i Sverre Fehn-paviljongen, fordi den har Ekornes leid for et arrangement og fylt den med Stresslesser. Nasjonalmuseet Arkitekturs visjon fra i vår, om delvis utleie av museets lokaler, er nå blitt satt ut i livet.

– Tanken er at det jobbes mer med inntjening. Da får vi en økonomisk bærekraftig framtid for arkitekturmuseet. Men det handler også om at vi skal inngå flere samarbeid, og det er der venneforeningen kommer inn, forteller Kasper Riisholt.

Han begynte i stillingen som kunstnerisk leder ved museet etter sommeren, og han er her nå nemlig sammen med nyslått styreleder i Arkitekturmuseets venner, Eva Berre Ellefsen.

Riisholt setter stor pris på foreningen, understreker han, og Ellefsen påpeker at de har blitt godt mottatt av museet.

– Vi ønsker å kunne være en ressurs for museet, og forholder oss til de forutsetningene som er nå. Men vi har også mange medlemmer som er bekymret for museets framtid, og for at det ikke skal være noe dedikert visningssted for arkitektur i framtiden, sier Ellefsen.

>

Bindeledd

Derfor har venneforeningen gått inn for et tettere samarbeid med museets ledelse.

– Vi håper at samarbeidet kan være med og mobilisere fagfeltet i den treårige prøveperioden som nå pågår. Det er en anledning som vi bør benytte oss av. Vi oppfordrer fagfeltet til å komme og blande seg inn, og bidra til at museet overlever. En enkel måte å bidra på er å bli en venn. Venneforeningens styre tar opp temaer på vegne av medlemmene våre i jevnlige samarbeidsmøter med museet, sier Ellefsen. 

Kasper Riisholt er dansk, og kom til Norge for å begynne i arkitekturmuseet-jobben. Han bemerker at museet på Bankplassen med Sverre Fehn-paviljongen er det største arkitekturverket Nasjonalmuseet har i samlingen.

Paviljongen er laget til å huse arkitekturutstillinger, men kan brukes – og blir nå brukt til – veldig mye forskjellig. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Gått i glemmeboken

Ellefsen er på sin side datter av tidligere museumsdirektør Nina Berre, og leder nå et nyvalgt styre som både kjenner museet godt og jobber tett på praksis. 

– Vi ønsker å være et bindeledd mellom fagfeltet og museets ledelse, fortsetter hun.

– Museet har vært ute av spill så lenge nå, grunnet både rehabilitering, flytting og korona. Jeg tror stedet er gått litt i glemmeboken for mange, og det har gjort at den nye generasjonen arkitekter ikke føler eierskap til det. Det vil vi gjerne gjøre noe med, sier Ellefsen.

Det nye styret i Arkitekturmuseets venner. Fra venstre: Martin Dietrichson, Anne Marit Lunde, Siri Jæger Brudvig, Alexander Wille og Eva Berre Ellefsen. Jonathan Graham og Atir Kahn kunne ikke være tilstede under fotograferingen.

Foto: Jørgen Reitan

Inviterer til fest

Derfor inviterer venneforeningen nå til storstilt gjenåpningsfest i Arkitekturmuseet på bankplassen den 20. november, hvor det også blir presentasjoner av et knippe unge praksiser, arbeidsfellesskap og foreninger som holder lynforedrag i paviljongen, og viser fram arbeidene sine i Hvelvet, ett av de små utstillingsrommene i museet.

«Proto Pilot» har de kalt arrangementet, og de som presenters er ACT!, Arbeidsgruppa Ny Von, Knut Folstad, Foreningen Ny Boligplan, Spacegirls og Studio Braak.

– Felles for kontorene og fellesskapene vi har valgt ut er at de tester nye måter å organisere seg på og arbeider med alternative arkitekturoppgaver. De utvider rammene for hva arkitekturvirksomhet kan være i vår tid. Med en bransje i krise og arkitektrollen i endring, handler det om alternative måter å drive praksis på, sier Ellefsen, som håper dette kan bli starten på en serie med arrangementer under paraplyen «Venneforeningen presenterer:».

Den nyåpnede kaféen på museet.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Vises fram i Hvelvet

Presentasjonene av de unge arkitekturpraksisene blir stående i Hvelvet i to måneder.

– Det blir altså en liten utstilling, rett og slett?

– Vi kaller det en visning, sier Riisholt med et smil.

– I regi av venneforeningen, legger Ellefsen til.

Underforstått: Det er ikke en offisiell Nasjonalmuseet-utstilling.

Museet på Bankplassen er det største arkitekturverket Nasjonalmuseet har i samlingen sin, mener kunstnerisk leder ved museet, Kasper Riisholt. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Prøveperiode

Riisholt fremhever at den pågående prøveperioden for museet handler om å finne ut hva slags visningssted for arkitektur det museet på Bankplassen skal være. 

– Hva slags nasjonale visningssteder for arkitektur har vi? Vi har de store nasjonale utstillingene på Nasjonalmuseet, som den nylig avsluttede Wenche Selmer-utstillingen. Og vi har ROM for kunst og arkitektur, som gjennom mange år har vært en viktig aktør for eksperimenterende, kritisk og undersøkende praksiser i feltet. På arkitekturmuseet vil vi teste ut hvordan vi får utfylt rommet mellom disse to. Hvor er det størst behov?

Som danske ser Riisholt også et potensial for å påvirke offentlighetens syn på arkitektur og arkitekter.

– Arkitekter har en litt annen posisjon i Danmark enn i Norge. Det går mer og mer opp for meg.

Han bruker to tv-serier fra hvert av landene som et eksempel: I Norge har vi «Stygt», i Danmark har man «Er der en arkitekt til stede?».

Utgangspunktet er ganske likt i de to seriene, man undersøker hva som gikk galt i ikke helt vellykkede bygg.

– Men i Danmark tenker man at hvis det er gått galt, så er det fordi det ikke har vært en arkitekt til stede. Mens i Norge er det arkitektens skyld om det har blitt stygt. Jeg kunne godt tenke meg at vi kom dit i Norge, at hvis arkitekten hadde hatt en rolle, så er det blitt bra, sier Riisholt.

– Jeg tror stedet har gått litt i glemmeboken for mange, og det har gjort at den nye generasjonen arkitekter ikke føler eierskap til det, sier Eva Berre Ellefsen.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Reagerer på utleie

Nylig arrangerte venneforeningen visning av dokumentarfilmen «Det nye museet» i Fehn-paviljongen, som viser seg å egne seg utmerket til filmvisning.

– Det skal vi nok ha mer av. Vi sitter jo på noen fantastiske rom her, sier Riisholt, som legger til at de nå jobber med hvordan de skal få utnyttet Buchersalen og Hvelvet bedre. 

Hvordan museet skal drives er altså ikke helt satt. 

– Vi har medlemmer som reagerer på at når man går inn på nettsiden til arkitekturmuseet så er det første som kommer opp, «Nasjonalmuseet – Arkitektur er tilgjengelig for utleie!», sier Ellefsen.

– Ja, og det skjønner jeg. Dette bygget er jo en perle. Vi skal få flere til å oppleve og sette pris på det, skyter Riisholt inn. 

– De er ikke plagsomme, disse museumsvennene, som kommer og legger seg opp i hva dere holder på med?

– Nei, det gjør de ikke. Jeg opplever at de kommer med to spørsmål, det første er: Hva kommer til å skje med museet? Og det andre er, hvordan kan vi støtte opp om det som skjer? Og det er et fantastisk utgangspunkt, avslutter Riisholt.

Fredag 20. november feirer Arkitekturmuseets venneforening gjenåpningen av museet på Bankplassen, med lynforedrag, visning i Hvelvet, og høstfest.

>
>
>