– Ubegrunnete påstander fra Riksantikvaren

– Ikke uklart for eier

Ifølge riksantikvar Hanna Geiran ville også en fredning fra Riksantikvarens side, i tillegg til en bevaring gjennom reguleringsplan, skapt en «uklar situasjon for eier, som da måtte forholde seg til to ulike vernebestemmelser og lovverk». Også dette er en oppfatning Wilberg ikke deler.  

– Det er ikke forvirrende å forholde seg til to ulike verneformer. Det er veldig vanlig og gjelder mange fredete eiendommer, noe Riksantikvaren er vel kjent med. Da pleier reguleringen å forholde seg til fredningen. Så hender det at man freder i etterkant av en regulering – da pleier fredningen å respektere og gjerne supplere reguleringen med sterkere vern. Jeg har aldri opplevd at en fredning gir et svakere vern enn reguleringen. Da faller hele vitsen med fredning bort. 

– Bryter god forvaltningsskikk

Ifølge Wilberg ville imidlertid den fredningen som ble utarbeidet for Selmer-huset ikke gitt et godt nok vern – dette gjelder både åpning for endringer i interiør under etterisolering og mulighet for tilbygg.

– I høringsrunden reagerte vi på noen av bestemmelsene, men forslaget var ikke i strid med reguleringen. I det endelige forslaget som ble sendt til politisk behandling i Oslo kommune var det gjort så store endringer i vernet at det var i strid med reguleringsplanen, noe som normalt ville kvalifisere for ny høring. Dette ble ikke gjort og Byantikvaren ble heller ikke konsultert i saken før oversendelse til Rådhuset. Dette bryter med prinsipper for god forvaltningsetikk og ville nok også vært interessant for Statsforvalteren.

Det er det endelige forslaget fra Riksantikvaren som gjør at Byantikvaren reagerer.

– Dette siste forslaget er endret radikalt, i strid med reguleringen, uten å spørre oss til råds. De sender heller saken rett til politiske behandling. Dette er det mest relevante i denne saken, men at Riksantikvaren så legger skylden på oss og mener vi har unnlatt å varsle dem, er nå også beviselig en helt ubegrunnet påstand, sier Wilberg. 

Blir usikre etter flere saker

– Riksantikvaren sier de her har vært opptatt av at huset skal kunne brukes av eier, samtidig som de sikrer vern. Er ikke det viktig for dere? 

– Vi er også opptatt av bruk, men her mener vi forslaget gikk for langt i å svekke vernet av kulturminneverdiene. Ny eier har vært klar over at huset var i fredningsprosess.

– Har Riksantikvaren her et annet syn på vern enn Byantikvaren? 

– For å si det sånn er vi nå litt usikre på hvor vi har Riksantikvaren. Det har vært flere saker hvor vi stusser over deres beslutninger. Tidligere har vi vært på linje i de aller fleste saker. Denne nye ageringen fra Riksantikvaren er beklagelig og skaper usikkerhet blant oss som jobber med kulturminner. 

Håper på rådgiving 

Wilberg mener derfor at man gjennom reguleringsplanen nå får et delvis bedre vern av Selmer-huset – enn det fredningsvedtaket Riksantikvaren jobbet med. Spesielt muligheten for tilbygg vil fjernes i reguleringsplanen. Interiøret håper den tidligere byantikvaren kan vernes gjennom dialog og rådgivning. 

– Det er mange kulturminneverdier som har overlevd fordi Byantikvaren har kommet inn som rådgiver. Det handler ofte om å gi eier muligheten til å forstå hvilke kvaliteter som bør tas vare på. Det håper vi også vil skje med denne eiendommen. 

Riksantikvaren svarer

Riksantikvar Hanna Geiran er blitt forelagt kritikken fra Janne Wilberg. Hun svarer skriftlig at hennes etat, til tross for Wilbergs sitering av brev, ikke var informert godt nok av Byantikvaren i Oslo om kommunens bevaringsplan for området.

— Vi fikk dessverre ikke en orientering fra Byantikvaren om deres arbeid med reguleringen og hvordan dette ville påvirke fredningssaken. Fredningssaken har vært på høring ved oppstart og høring av fredningsforslaget. Byantikvaren har gitt formelle innspill, men ikke om reguleringsarbeidet som er i prosess i Oslo kommune, og hva de planla om vern av Wenche Selmers hus. Som normalt i fredningsarbeidet går vi ut fra bestemmelsene i den gjeldende reguleringen, sier Geiran.

– Ifølge Wilberg har Riksantikvaren har et selvstendig ansvar for å undersøke planstatus for et område når de vurderer en ny fredningssak. Stemmer ikke dette?

– Riksantikvaren og Byantikvaren har gjensidig opplysningsplikt.

En spesiell fredningssak

– Den tidligere byantikvaren reagerer generelt på at Riksantikvaren «skyver ansvaret for den havarerte fredningen over på Byantikvaren». Hun mener det heller virker som om Riksantikvaren «ikke har håndtert saken på en god nok måte». Har dere ikke gjort godt nok håndverk i denne saken? 

– Dette har vært en spesiell fredningssak, og det har selvsagt gjort det viktig å ivareta eier. Eiendommen kom for salg etter at opprinnelig eier døde, og arvingene hadde behov for en avklaring på grunn av salgsprosess eller eventuell overtagelse av eiendommen innen familien. En eiervennlig fredning er sentralt for oss, og det har lagt premisser for vår behandling av saken. Det står ikke noe museum klar til å kjøpe Wenche Selmers hus – det er en bolig som skal fungere godt som et hjem for privatpersoner. Vi mener at vi har gjort et godt arbeid på kort tid.

Viser til det grønne skiftet

– Ditt tidligere argument om at to verneplaner vil bli forvirrende for eier, stemmer ifølge Wilberg heller ikke. «Det er ikke forvirrende å forholde seg til to ulike verneformer. Det er veldig vanlig og gjelder mange fredete eiendommer», sier Wilberg til oss. Hva tenker du om dette argumentet? 

– Det er ikke så ofte at et bygg har en egen bevaringsregulering som setter strenge rammer for fasaden og tomten, og en fredning som setter andre rammer for fasaden, tomten og som i tillegg har bestemmelser for interiøret. Vi mener dette er uvanlig, og i dette tilfellet vil det særlig være interiørfredningen og reguleringsplanens bestemmelser for fasaden som kommer i konflikt og gjør det vanskelig for eier. Energieffektivisering vil bli vanskelig, og tross alt: Energieffektivisering er ikke et urimelig ønske når det er et bolighus fra 60-tallet. Her har også kulturmiljøforvaltningen et ansvar for å legge til rette for det grønne skiftet i våre fredede bygg og anlegg.

Nedskalert, ikke oppskalert vern 

– Wilberg mener dere burde involvert dem i forkant av det siste fredningsforslaget for Selmer-huset. Wilberg hevder dette er så radikalt endret at det burde vært innom dem før det ble sendt til politisk behandling. Hva tenker du om dette? 

– Normal praksis i kulturmiljøforvaltningen er å sende fredningssaker på ny høring dersom omfanget av fredningen blir utvidet. I dette tilfelle har vi nedskalert omfanget, og ny høring ville dermed ikke være i tråd med vanlig praksis. Endringene gjelder i all hovedsak at et mindre område av hagen ble tatt ut av fredningen. Vi ser ikke at dette er i strid med gjeldende reguleringsplan.

Lever godt med uenighet

– Ifølge Wilberg er dette ikke er første gang de siste årene at Riksantikvaren tillater mer endring enn det Byantikvaren kan stå inne for. Wilberg mener Riksantikvaren nye linje er «beklagelig og skaper usikkerhet blant oss som jobber med kulturminner». Finnes det en økende forskjell mellom etatene i synet på vern opp mot bruk? 

– Riksantikvaren mener at bruk er det beste vernet. Det tror vi at Byantikvaren er enig med oss i. Da må vi også legge til rette for at eierne kan leve i, bo i og bruke sine kulturminner, og vi må vurdere tålegrensene for hvert enkelt kulturminne. At noen i kulturmiljøforvaltningen er uenige i enkeltsaker lever vi godt med. Det er tross alt faglige diskusjoner som driver fagfeltet fremover. Vi har hatt et godt samarbeid med Byantikvaren i mange år, og regner med at det gode samarbeidet vil fortsette.