Aktuelt / Arkitektur
Vil ha voksendebatt om arkitektur
Plus Arkitektur og Tor Austigard inviterer til samtale om estetikk og bærekraft. Ett av målene er å grave i hvorfor riksantikvaren gikk fra å anbefale kontrast til å anbefale tilpasning.
Er det noen voksne i rommet? Plus Arkitektur arrangerer tredje utgave av «Oslo bygger videre». Her fra et tidligere arrangement på Litteraturhuset i Oslo.
Foto: Plus Arkitektur– Scenelyset er tent, mikrofonen påslått, men ingen arkitekter griper den, sa arkitekt Tor Austigard til Arkitektnytt i 2019.
Hans beskrivelse av manglende debattiver blant arkitektene står seg sju år senere, mener arkitekten selv, som i dag er avdelingsleder for Oslo-kontoret til Plus Arkitektur.
Selv har Austigard gitt opp å delta i debatten. Nå vil han heller moderere en «voksen samtale om estetikk blant fagfolk» når han og Plus Arkitektur inviterer til tredje utgave av arrangementet «Oslo bygger videre».
– Vi undersøker premissene for transformasjonen av Oslo. Det handler om transformasjonen av bygninger, transformasjonen av byen, om bærekraft og estetikk.
– Innsalget handler om at dette skal bli en «voksen samtale». Hva legger dere i det?
– Vi må jo være litt fleipete for å få folks oppmerksomhet. Vi stiller litt banale spørsmål som samtidig har en seriøs kjerne. Det blir sagt at estetikkdebatten i arkitekturen har blitt fordummende. Arkitekter har en holdning om at den ikke kan tas av amatører. Da svarer vi med tung faglighet om Oslos transformasjon, sier Austigard.
Som et dekret fra Moskva
Til den voksne samtalen 28. oktober kommer arkitekt og riksantikvar Hanna Geiran, som møter kulturredaktør i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen. Et av samtalens omdreiningspunkt er vendingen blant vernemyndigheter – bort fra anbefalingen om kontrast mellom gammelt og nytt, og mot moderat tilpasning. Hva ble tenkt og snakket om før denne kuvendingen?
– Riksantikvaren har endret syn uten at vi har blitt presentert for den faglige debatten som må ha foregått inne hos riksantikvaren. Jeg er litt frustrert over at de hadde en sterk mening om kontrast som norm, men så plutselig snur det en dag, uten at vi får presentert diskusjonene som har forandret standpunktet deres. Det føles litt som et dekret som bare plutselig kommer fra Roma eller Moskva.
I tillegg kommer Hanna Dencik Petersson fra Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) og vil orientere om status i arbeidet med arkitekturveilederen for Oslo. Motehistoriker og byplanlegger Hanna Maria van Zijp vil holde foredraget «Mote, modernisme og den vanskelege pynten».
Hva lå bak Riksantikvarens vending bort fra kontrast som anbefaling? Dette er ett av spørsmålene riksantikvar Hanna Geiran skal utdype i samtale med Morgenbladets Bernard Ellefsen og moderator Tor Austigard 28. oktober.
Foto: Anne ValeurRedaktør for modernisme
Samtalen handler ikke bare om estetikk isolert. Austigard ønsker å se estetikkdebatten opp mot et annet viktig bransjeord, nemlig «bærekraft».
– Bærekraftfanen holdes høyt i hele bransjen, mens estetikk blir for de spesielt interesserte på siden – eller i reaksjon på arkitekturopprøret. Vi mener estetikk må helt øverst på dagsorden, sammen med de andre tingene. Og at estetikk er bærekraft. Fordi arkitektene ikke helt makter å ta estetikkdebatten, henter vi også inn andre folk som Bernhard Ellefsen fra Morgenbladet.
– Han er opptatt av arkitektur og har sterke meninger om sammenhengen mellom kultur og samfunn. Han har lovet å snakke modernismens sak i samtalen. Jeg tror mange kjenner seg igjen i hans poeng om at estetikk ikke bare oppstår av seg selv, men at det er strukturer bak som påvirker hva som bygges.
Tor Austigard har lagt vekk megafonen og vil nå heller være moderator for en voksen debatt om estetikk, arkitektur og bærekraft.
Foto: Tor AustigardFra megafon til moderator
– Vi som sliter med retorikken til opprøret i kommentarfeltet, tenker kanskje spesielt på dem som ikke-voksne i rommet. Men leser jeg deg rett, etterlyser du voksne på begge sider av debattklimaet?
– Ja, det kan du godt si. Vi ønsker reell debatt og samtale. Det er litt mange slike arrangementer som ender opp som flere monologer i samme rom, uenigheter glattes over eller forholder seg ikke til hverandre, også blir det ingen reell debatt. Motivasjonen er å finne balansen og prøve å finne folk som er delvis enig og delvis uenig, sånn at den mer fruktbare, siviliserte undringen kan oppstå.
– I 2019 sa du til Arkitektnytt at arkitekten ikke grep mikrofonen i arkitekturdebatten. Hvordan er det i dag?
– Det er ganske likt. Det er mange arrangementer som omhandler byutvikling, men det er ikke arkitektene som driver diskursen. De er kanskje med til tider, men de virker ikke interesserte i å videreutvikle faget.
– Du er jo selv kjent for å være en arkitekturopprøret-vennlig arkitekt. Hvilken reise har du vært på i samme periode?
– Jeg erfarte at det ikke nyttet å rope med megafon inn i Arkitektur, det hadde lite effekt. Det var nok litt naivt. Nå er det ikke jeg som har meninger, men vi inviterer andre til å ha meninger. Så nå er jeg bare moderator.
Arrangementet er planlagt på Litteraturhuset 28. oktober kl. 14–16.
