– Det finnes fine kasser også

– Det er bra hvis utbyggere får en tiltakende følelse av at det er status å bygge skikkelig bra bygg, sier Hans Olav Brenner, når Arendalsuka setter søkelyset på stygt og pent i arkitekturen.

I panelet: Programleder Hans Olav Brenner, Øystein Børmer fra Statsbygg, arkitekt Tanja Lie, Kjersti Folvik fra Oslobygg og byutvikler Kenneth Dahlgren. Debatten ble ledet av Karoline Birkeli Gauss.

Foto: Skjermdump

ARENDAL (ARKITEKTUR): – Når jeg blir invitert på et arrangement som heter «Mer enn stygt og pent» så føler jeg det selvfølgelig litt som mild refs, etter å ha reist rundt i Norge og pekt på stygge bygg, sier Hans Olav Brenner.

Vi er i Bystyresalen under Arendalsuka, hvor Bygg Arena har invitert til debatt om hvordan arkitektur kan være noe mer enn stygt og pent. På programmet står både podkasten Bak fasaden, boka Hvorfor ble det sånn? og NRK-programmet Stygt?.

– Da jeg kjørte nedover hit forbi prosjekter som Livsvitenskapsbygget og Nye Drammen sykehus, så kjemper jeg litt med å synes at dette blir supert. Men gjennom den serien vi har laget, så har jeg egentlig bare skjønt at dette er ekstremt komplekst, sier Brenner:

– Det er mange svar på hvorfor det blir dårlig. Så derfor må jeg lage en sesong til.

– Stod der og bød seg fram

At arkitekter har lyst til å ødelegge Norge, det stemmer ikke, forsikrer Brenner.

– Da vi skulle finne bygg som kvalifiserte som stygge, så skjønte jeg fort at mange bygg er stygge, men det ene er ikke styggere enn et annet. Vi trengte å finne bygg som var stygge på en litt spektakulær måte, som tinghuset på Mysen. Det er ikke verre enn mye annet, men det stod liksom der og bød seg fram. Jeg er ikke imot alle kasser altså, det finnes fine kasser også, sier programlederen.

Administrerende direktør i Statsbygg Øystein Børmer tar debatten om stygt og pent, og de små stikkene til Livsvitenskapsbygget, med knusende ro.

– Et byggeprosjekt er et enormt kompromiss mellom mange hensyn og aktører. Jeg tror som statlig byggherre at vi har ganske mange vellykkede bygg, men vi kan bli enda flinkere til å vekte opp hensyn til utvendige kvaliteter. Men vi bygger jo disse byggene for dem som skal være inni dem, sier Børmer.

Nye Drammen sykehus hovedinngang — – Da jeg kjørte nedover hit forbi prosjekter som Livsvitenskapsbygget og Nye Drammen sykehus, så kjemper jeg litt med å synes at dette blir supert. Men gjennom den serien vi har laget, så har jeg egentlig bare skjønt at dette er ekstremt komplekst, sier Brenner under Arendalsuka.
Foto: Trond Isaksen

– Det er jeg ikke med på

Kjersti Folvik fra Oslobygg mener premisset for debatten er litt karikert.

– At alt som bygges er fryktelig stygt, det er jeg ikke med på. Det finnes noen signalbygg som mange mener mye om, men for vår del er de fleste byggene i vår portefølje hverdagsbygg. Vi bygger dem ikke for at de skal være pene, men de kan gjerne være pene også. Og når vi river bygg, er det fordi de ikke fungerer lenger, ikke fordi de er stygge.

Arkitekt Tanja Lie fra Lie Øyen Arkitekter mener at det er sjelden at arkitektur er uendelig vakker, men ikke fungerer.

– Det er jo en sammenheng der, sier hun.

Lie peker på en systemisk årsak til at arkitektur kan bli «dårlig», nemlig tredelingen av fasene et prosjekt går gjennom underveis.

– Man kan miste vilje og ambisjon når man deler prosessen opp og bytter arkitekter underveis. Vi burde ha en slags ytelsesbeskrivelse som alle følger, med et honorar som gjelder fra begynnelse til slutt, et timeantall i hver fase og én arkitekt hele veien.

Programleder Hans Olav Brenner i Mysen — – Vi trengte å finne bygg som var stygge på en litt spektakulær måte, som tinghuset på Mysen. Det er ikke verre enn mye annet, men det stod liksom der og bød seg fram.
Foto: Bjørn Frode Holmgren/NRK

– Har godtatt et rasjonalitetstyranni

Byutvikler Kenneth Dahlgren fra Aspelin Reitan, mener utviklerne rigger seg på en uheldig måte.

– Vi har godtatt et rasjonalitetstyranni. Det er veldig ofte regneark og økonomi som styrer, og det gir kanskje ikke rom for eksperimentering og kreativ prosjektutvikling. Ting blir kjedelig for fort, sier han.

Folvik fra Oslobygg vil ikke henge seg opp i motsetninger mellom penger og estetikk.

– Da blir det sånn at du enten bygger vakkert og dyrt eller stygt og billig, men det er mange arkitekter som finner gode løsninger innenfor trange rammer. Trange rammer kan også trigge kvalitet.

Børmer fra Statsbygg mener at det er helheten som skaper de kritikkverdige forholdene, ikke det enkelte bygget.

– Det er kommunen som må ta ansvar for byutviklingen. Det er helheten som skaper eller ikke skaper det gode nabolaget – det kan ikke jeg med mitt ene bygg ta ansvar for alene.

I Bystyresalen under Arendalsuka, har Bygg Arena invitert til debatt om hvordan arkitektur kan være noe mer enn stygt og pent. På programmet står både podkasten *Bak fasaden*, boka *Hvorfor ble det sånn?* og NRK-programmet *Stygt?.*
Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Vil slippe bikkjekjør

Brenner vil slå et slag for magefølelsen, og sier han ønsker at vi skal slippe arkitekten løs.

– Utbyggermakten har i større grad blitt synliggjort, synes jeg, de siste årene. Og det er bra hvis utbyggere får en tiltakende følelse av at det er status å bygge skikkelig bra bygg. «Der går Gundersen, han står bak det flotte prosjektet». Hvis det kan øke på litt, så er det mitt lille lønnlige håp, sier Brenner.

Arkitekt Lie trekker fram at vi er i en tid hvor arkitekter underpriser seg og får lavere honorarer fordi konkurranser og offentlige anskaffelser legges ut med vekt på timepris og honorar.

– Det ville skapt bedre prosjekter om man kunne velge arkitekt etter kvalitet. Så slipper vi bikkjekjør og å gjøre hverandre bjørnetjenester, sier Lie til applaus fra salen.

Byutvikler Dahlgren vil at vi skal tørre å tenke nye tanker.

– Jeg er «mann 50», jeg er en stemme fra 1990-tallet, og vi reproduserer gammelt ræl. Vi må få inn de unge i arbeidsmarkedet. Det er et kollektivt ansvar å sørge for tilstrømming av nye generasjoner og nye ideer, slo den middelaldrende Dahlgren fast.