Tid for triennale

Inviterer til preken og andakt

Nasjonalmuseet har bidratt i utviklingen av utstillingskonseptet, og arkitekt og kajakkbygger Nicolas Ibaceta har designet og bygget utstillingen av gjenbruksmaterialer, assistert av lokal ungdom fra kirkens nærmiljø.

De har gått i opplæring gjennom Spireverket, en arbeidstreningsarena for unge voksne.

– De er både svært gode håndverkere og hyggelige å jobbe sammen med. Og det er bærekraft det også, å gi unge folk en sjanse, skryter Ramstad.

Siden triennalen foregår i en kirke denne gangen, har også liturgiske elementer sneket seg inn i programutformingen. Hver ukedag starter derfor med Dagens preken, klokken 08.15.

I helgene utvidet til Dagens andakt.

– Her er det jo en prekestol, så den må brukes. Hver morgen kommer en spennende person med relevans for tematikken og forteller om en utfordring og presenterer en løsning. Vi har kaffe, du tar en omvei til jobb, blir inspirert og snakker kanskje med noen du ikke kjenner, forklarer Ramstad.

I helgene er det altså andakter, som varer litt lenger og begynner kl. 12.15, og de fire andaktene skal holdes av danske Søren Nielsen fra Arkitektskolen Aarhus og Tegnestuen Vandkunsten, britiske David Watson fra det rådgivende ingeniørselskapet AKTII, samt norske Alexandria Algard og Line Oma.

– De kommer alle i ens ærend for å holde disse innleggene, så det er ingenting å si på innsatsen for faget. Her får du muligheten til å høre flinke, spennende folk som er gode til å formidle og som du kanskje ikke har hørt om før. Og det blir workshop og aktiviteter for barn også, sier triennaledirektøren.

Blander unge og etablerte stemmer

Ramstad forklarer at de bevisst har unngått å hanke inn typiske starchitects, men heller fokusert på å sette opp et program først og fremst med folk som de mener har noe å komme med.

– Og vi har siktet mot en blanding av unge og etablerte stemmer, ulike nasjonaliteter og ulike yrkesgrupper. Det siste er viktig, for vi trenger et tverrfaglig samarbeid dersom vi skal få til en endring. 

Hun trekker fram den amerikanske forskeren Jonathan Grinhams arbeid ved universitetet Harvard, med gjenbruk av ull, som et grep som kan være samlende for et helt samfunn.

– Her blir bonde og bransje og lokalsamfunn alle berørt, og ullet blir et lim som binder dem sammen. Det ønsker vi at triennalen også skal være, sier hun.

Ramstad framhever også alle de unge arkitektene som deltar under triennalen.

– Vi har villet kombinere unge stemmer med de etablerte. Vi har engasjert flere unge praksiser som vi har fått kontakt med gjennom det europeiske arkitekturnettverket LINA, som triennalen har vært en del av i mange år.

Ramstad nevner også norske Nordic Circles, som gjenbruker kassert stål fra oljebransjen på samme måte som Grinham gjenbruker ull.

– Og Transborder Studio, som viser frem et spennende prosjekt på Bryn med leire fra stedet som et viktig materiale i prosjektet. Og Built, som deltar i utstillingen vår med «Grønn liste», som med referanse til Byantikvaren i Oslos gule liste kartlegger og systematiserer gjenbrukspotensialet i eksisterende bygninger, forteller hun entusiastisk.

Utsolgt åpning

Om du vil få med deg åpningskonferansen, må du imidlertid være kjapp, for her er det kun noen få plasser igjen.

– Her kommer vi til å tøtsje innom de fire skalaene vi undersøker under triennalen, fra ulike ståsted: materialer, strukturer, territorier og systemer. Du får innblikk i ulike utfordringer, muligheter og løsninger. På avslutningskonferansen på triennalens siste dag, 1. oktober, skal vi se framover, og gå mer i dybden. Da blir det færre folk på scenen og litt mer diskusjon om noen utvalgte temaer – og her er det fortsatt ledige plasser, reklamerer direktøren.

Og så da, kan man undre, i tøffe bransjetider og etter at årets triennale ble utsatt et år: Hvor går triennaleveien videre?

– Først blir det gravøl for årets triennale, men så vil triennalen gjenoppstå, sånn for å la meg inspirere av de kirkelige omgivelsene. Vi gleder oss!, avslutter Ramstad.