– Trenger flere ingeniører som tør å løfte taket

– Aksepterer ikke premisset

Tre av finalistene til årets utgave av Statens arkitekturpris var på plass for å presentere prosjektene sine: Grande Panorama av Borhaven arkitekter, Kampengata av Enerhaugen arkitekter og Høyegården av En til en arkitekter.

Anne-Ki Thoresen fra Enerhaugen arkitekter trakk fram verdien av å ha med seg erfarne og selvsikre ingeniører, som Seim & Hultgreen, som på Kampengata satte i gang med å heve takhøyden tilsvarende samme høyde som et av nabobyggene i gata.

– Vi trenger flere ingeniører som tør å løfte taket, sa Thoresen til applaus fra salen.

Tilstrekkelig kompetanse

Men hvis transformasjon er så bra, hvorfor gjør vi det ikke mer? spurte ordstyrerne Gaute Brochmann og Gro Sandkjær-Hanssen.

Deretter startet tre kvarter med runddans og hack-a-thon om hvorvidt vi har tilstrekkelig kompetanse, hvem som skal ta regningen for mer ombruk og hvor stor den regningen egentlig er kontra nybygg og hva man skal gjøre når regelverket sier ja, men prosessen sier nei.

– Jeg aksepter ikke premisset for diskusjonen, erklærte advokat Fredrik Holth friskt, som mente at regelverket heller sier tja enn ja, og der ligger en del av utfordringen. 

– Plan- og bygningsloven legger opp til planlegging og utvikling av jomfruelige områder. Da er det veldig mange ulike interesser som skal veies mot hverandre, mente Holth.

– Ikke noe simsalabim

– Har vi tilstrekkelig kompetanse? spurte Sandkjær-Hanssen.

– Ja og nei, svarte Joachim Espe fra Fellesforbundet, som mente det viktigste vi gjør for å lykkes med mer transformasjon er å bygge opp under en seriøst organisert bransje.

– Vi trenger mer kompetanse hos ansvarlige bedrifter og utførende håndverkere, hvis ikke vil vi ikke få mer transformasjon, sa Espe.

Riksantikvar Hanna Geiran mente det ikke finnes nok kompetanse, men var likevel optimistisk.

– I løpet av de årene jeg har jobbet med kulturminner, har dette endret seg helt fenomenalt, fra en håndfull kontorer til at transformasjon og gjenbruk er noe alle arkitektstudenter driver med. Det er ikke noe simsalabim, men utdanningen er helt avgjørende, sa Geiran.

Ellers bød hack-a-thonet på mange av de vanlige poengene, om endring av dokumentavgiften som i dag favoriserer nybygg, om ønsket om en hurtigfil for ombruk versus nybygg i forbindelse med regulering og om sterkere økonomiske insentiver.

– Vi trenger forutsigbarhet. Tydelige rammer, lik praksis og tidlige myndighetsavklaringer, sa Eileen Vammervold Dreyer fra Solli Arkitektur og landskap.

– «Du får ikke lov til å rive»

Torstein Blumer fra Magna Construction Management spurte om vi ikke bare kan sette en stopper for rive-iveren.

– Vi river 3300 store bygg i Norge i året. Hvorfor sier vi bare at «du får ikke lov til rive» og legger føringer i planen?

Karoline Andaur fra WWF ønsket seg en helt tydelig politisk målsetning om at det er gjenbruk som gjelder.

– Det opplever jeg at vi ikke har i dag. Det er billigere å bygge ned natur, sa Andaur.

Jan Hjelle fra Husbanken trakk fram deres arbeid med å lete etter de gode økonomiske insentivene, og reklamerte for den nye låneordningen som er ute på høring.

Nora Dyrvik fra Kulturrom pekte på at det er enorme forskjeller i gebyrene kommunene krever i forbindelse med unntak, etter som det er lokalpolitikerne som setter gebyrnivået.

– Bergen tar 1300 kr, mens Tromsø tar 26 900. Og i Oslo koster både unntak og dispensasjon 15 000 kroner – de burde jo ikke koste det samme, sa Dyrvik og la til:

– Det er et uheldig signal å sende fra kommunens side.

– Lettere, billigere og raskere

Arkitekturformiddagen ble avsluttet med en panelsamtale hvor politikere fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Høyre og Rødt skulle svare på hvordan politikerne nå skal implementere dette relativt unisone ønsket om mer transformasjon av de tomme byggene.

– Det er et helt åpenbart behov for å forenkle regelverket, og gjøre det lettere, billigere og raskere med transformasjon, sa Sigrid Ina Simonsen, statssekretær fra Troms (AP) i Kommunal- og distriktsdepartementet.

At transformasjon er en del av målsettingen til regjeringen når det kommer til bolig var Simonsen med på, men å tallfeste andelen transformasjon var regjeringspartiet lite villig til.

Ordfører i Frogn, Sigbjørn Odden fra Høyre, understreket at vi ikke bare kan transformere, for man er nødt til å bygge nye boliger der folk vil bo.

– For å få til det må vi ha opp tempoet og få et enklere regelverk, ikke ytterligere krav. Men vi er ikke imot fagkompetanse, og ikke imot gode transformasjonsprosjekter, understreket Odden, og trakk fram Grande Panorama fra sin egen kommune.

– Politikere må tørre å stille krav

Nestleder i by- og stedsutviklingsutvalget i Kristiansand, Marte Ulltveit-Moe fra MDG mente at det kommer mye grønn politikk ut av å lytte til og bruke fagfolk.

– Vi vil derfor ikke fire noe på kompetansekravene, sa Ulltveit-Moe.

Hanne Beate Stensvåg fra Rødt, som leder kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, var tydelig på at vi ikke kan ha noe løp mot bunnen fordi vi står i en vanskelig situasjon.

– Det er politikernes rolle å tørre å stille krav. Og vi må tørre å si at dette bygget skal vi bevare, sette rammene og sette foten overfor utbyggere.