– Vi må få arkitekten med stor A opp på hesten igjen

– Kom og arrester meg!

Mad arkitekters kontorer i Pilestredet er fullt av arkitekter i arbeid når vi besøker Riise. Noe som i disse krisetider i seg selv vitner om en viss optimisme. 

Riise er på sin side optimist på vegne av bransjen i stort. Mest av alt gleder han seg over at hjertebarnet «regulatorisk sandkasse» har inngått avtale med fire, snart fem, byggherrer og at samarbeidet med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) gir han frihet til å tenke utenfor boksen når det gjelder å få ned byggekostnader i dette landet. 

– Da vi bygget KA13 var det flere som påpekte at det vi gjorde var ulovlig. Jeg svarte bare: «Kom og arrester meg da!» I dag ser vi jo at arkitekter blir arrestert, så det er fint å ha DIBK med på laget, ler Riise.

Lavere kost, bedre kvalitet 

Hva er det som skal skje i denne sandkassen? Jo, Riise og hans Mad-folk vil se på hele systemet rundt hvordan vi bygger og kutte der det kan og bør kuttes – uten å gå på kompromiss med kvaliteten på arkitekturen. Den skal heller bli bedre, hevder Riise.

Målet er å få ned byggekostnadene med 20.000 per kvadratmeter, bevare lønnsomheten og øke kvaliteten. 

– Det minner litt om redaktøren som sparker titalls journalister og mener hen samtidig skal lage bedre avis? 

– Dagens bygg er bare papp og blikk og ledninger og luker og trange fordi vi har ødelagt dem. Det jeg skal gjøre er å bare rense opp. Også er det en del bransjeaktører som skal omskoleres og skal ut. Du kan ikke lenger hive på en ny bokstav bak RI for hver gang det dukker opp ny forretningsmulighet. Så det er langt fra den redaktøren.

De som vil ha et problem, dersom Riise får det som han vil, er de store rådgivninghusene. 

– Disse lever av en vekst i antall rådgivere. Hadde vi vært eid av et slikt hus, ville vi ikke fått holde på med dette. Men heldigvis er vi ikke det. Dette er «The Mad-Way» og egentlig bare sunn fornuft!

Prosjekter over hele landet

De fire-fem oppdragsgiverne som nå er med på prosjektet er spredt utover hele landet: Kristiansand, Oslo, Bodø, Bærum og Ringerike. Prosjektene er unike og alt fra seksmannsboliger til leilighetsbygg på 20-30 enheter. 

Det jobbes nå med å få regelverket på plass og prosjektene har oppstart over sommeren. Målet med pilotene er å vise hva som er fysisk mulig. 

– Slik vi jobbet med KA13 og fikk endret bransjens forståelse av ombruk og transformasjon, vil vi nå også med å bygge enklere bygg av høyere kvalitet som også skal bli rimeligere. 

– Regulatorisk sandkasse høres både fritt og strengt ut? 

– Ja, det er sandkasse og handler om regler, men hvor vi får lov til å prøve ut ting og ta tak i alt og tenke nytt. Det jeg har funnet ut så langt er at 80 prosent av det vi skal gjøre er innenfor gjeldende lovverk. Det finnes tusenvis av byggeregler – det er altfor mye. 

– Men mange av disse kravene er der vel for å nettopp sikre kvalitet? 

– Joda, men jeg mener vi ikke kan lage regler for de få som vil utnytte situasjonen. Tenk på dagslyskravene. Det er sikkert noen som vil tegne soverom uten vinduer. Da får de gjøre det. Antagelig så vil de få slite med å få solgt dem. Så får vi andre tegne hus folk vil bo i.

Mer penger til arkitektene

Inspirasjonen henter Riise fra 1950-tallets byggeregler, som var mye enklere. I tillegg til å utfordre regler, handler det om at også normer og måter å gjøre ting på bare har blitt sånn. 

Dette kan man endre ved å bare stille de riktige spørsmålene, mener Riise. 

– Byggekostnader fra A til Å matcher i dag ikke salgsprisen. Og veldig mye kostnader løper i prosess. Hvorfor har vi så dyre prosesser? Hvorfor kan ikke noen få ta beslutninger? I prinsippet trengs det bare byggherre, arkitekt og byggmester. 

– Hvordan er det i dag? 

– I dag er det byggherres representant som sitter med titalls rådgivere, selv på mindre bygg. Røft regnet brukes det i dag 15 rådgivere på regulering og 25 på byggeprosjektet. 

– Hva kunne det vært? 

– Fem pluss ti, kunne være en start? Det som er det fine er at når vi lykkes med dette, er at arkitekten får større del av ansvaret, men også en større økonomisk del av prosjektet. På 1950-tallet var arkitektens del av honoraret 10 til 15 prosent. Nå er vi nede på 3,8. Og så går 12 prosent til rådgivere og da har jeg ikke tatt med byggherrens rådgivere og salgsledd som også får sin del. 

Tynnere glass og vegg

I tillegg til prosess handler sandkassen om fysiske ting man putter inn i byggene våre. Han peker på at det i dag snakkes om at en bygård inneholder rundt 20.000 materialkomponenter. 

– Du hører bare at det er feil! Se på NEK 400 (standardisering innen elektro). Jeg talte opp i en bitteliten leilighet vi har tegnet. Der var det tjue stikkontakter. Hva skal du med det? 

Riise vil også gjerne snakke om ytterveggene hvor målet om lavere u-verdi har gått til hode på praksis i feltet.

Dagens pre-aksepterte vegger, er det ingen som egentlig vet hva som er inni, påstår han. 

– En gang på 1930-tallet fant de ut at låste seksjoner med luft i en vegg ga bedre isolasjon. På et tidspunkt kom ti centimeter med glava på toppen og u-verdien ramlet. Så har man økt etter det med flere lag og vi har nå en yttervegg på 30 centimeter – samtidig har u-verdien flatet ut og veggen er blitt så tett at den vil råtne. La oss heller prøve med 15 centimeter. 

Og så kommer endelig Riise inn på vinduene igjen. 

– I dag er det trelags vinduer med store profiler i aluminium. Du får til og med støtte hos Enova for å bytte. Hva med å gå tilbake til to lag og tynnere profiler som ikke er aluminium? Da sparer du kostnader og en tredjedel av råvareuttaket i glass. I tillegg kan eldre bo lenger hjemme fordi de faktisk klarer å åpne vinduene.

Kutter i vann og avløp

Balansert ventilasjon skal også rett ut i sandkasseprosjektene. Han er ikke redd for å få ventilasjonsbransjen på nakken. 

– Jeg får mange på nakken. Men vi kan ikke lenger være redde for at uteluften kommer inn. Litt støy må man bare leve med. De fleste som bor i dette landet har ikke balansert ventilasjon og lever veldig fint med det. 

Heller ikke sprinkling og vann og avløpsbransjen kan hvile i møte med Riises sandkasse. 

– Det virker som om rørleggerne prøver å bruke flest mulig deler. Jeg drar det litt langt, men hva skjer hvis du legger vann og avløp synlig på badet? Du trenger i hvert fall ikke rør-i-rør, for hvis det lekker så ser du det. 

«Wow, fett!»

Hva så med bokvaliteten? Jo, den hevder Riise man får opp ved å legge til kvaliteter for hver ting man tar ut. Dette skal nemlig være boliger mennesker liker å bo i, bedyrer han. 

– Hvis vi fjerner dampsperren så kan vi legge 30 millimeter trekledning på innside yttervegg. Da tar den seg av fuktproblematikk. Det er fint for da kan folk igjen kunne sette en spiker i veggen og det blir kvalitetsøkning. Kanskje vi kan bygge boligene litt større og mer tilrettelagt for ombygging? 

– Du skal uansett ikke tenke at noe ser ut som det er 20 000 kroner billigere Du skal heller tenke «20 000 billigere… Wow, fett!»

– Alle blir fornøyde

Det Mad og Riise skal gjøre i sandkassen skal til slutt også gavne hele bransjen i stort. Derfor snakker Riise igjen om arkitekten med stor A som skal opp på hesteryggen igjen. 

– Alt vi gjør i disse pilotene skal deles til skoler, organisasjoner, konkurrenter og bransjen. Arbeidsledigheten blant de unge faller ikke, konkurser slår inn i bransjen og materialprisene synker jo ikke. At vi får delt dette kan kanskje booste bransjen igjen? Samtidig er det såpass krise nå at det er det riktige tidspunktet å ta dette oppgjøret. Folk vil lytte. 

– Hvordan skal hver enkelt arkitekt komme opp på hesteryggen? 

– Da må du ha selvtillit. Tro på deg selv og tenke at dette bygget har jeg ansvar for – langt utover det du gjør i dag! Jo, flere som får frem kassen, tar på en caps hvor det står «arkitekt» på og blir den viktigste rådgiver for byggherre, så kommer dette til å gå bra. 

– Det er ikke bare ønsketenkning du bedriver? 

– Nei, for i stedet for å snakke om det så leverer vi disse pilotene. Da evaluerer vi dem og da blir folk litt idiot hvis de ikke bruker en oppskrift som gir bedre kvalitet, lavere byggekostnader og alle er fornøyde.