– Alle må bidra

Positiv til Urban

Nils Johan Mannsåker, arkitekt og daglig leder i Fortunen Arkitektur, har vært engasjert i Dokken-området siden 2000-tallet. Fortunen og Mannsåker har på eget initiativ siden den tid brukt over et årsverk på Dokken og har kommet med innspill ved tidligere høringer – og vil gi fyldig tilsvar til vårens høring.

– I likhet med Urban Rabbe var vi tidlig ute og påpekte potensialet på Dokken. I 2007-08 ble det omtalt som urealistisk og håpløst – nå er kommunens strategiplan her.

– Hva tenker du overordnet om Urbans innspill til strategiplanen?

– Det er en betimelig merknad hun kommer med og viktig å lære av de bommertene som er begått allerede. Jeg synes også det er rart at byråden midt i en høring bare lukker igjen den døren og ikke vil snakke om andre plasseringer. Samtidig er det et stort område hvor det er klart at en sammensatt bruk er av det gode. Spørsmålet er om de store havrelaterte institusjonene klarer å integrere seg i resten av programmet.

Han mener derfor det er helt riktig å åpne for at Laksevåg kan bli en del av løsningen.

– Vi er ennå tidlig i prosessen og her skal demokratiet virke. Ingen spade er satt i jorden og det er klart at Laksevåg, Dokken og hele området rundt Puddefjorden har en helt annen status i dag enn for bare noen få år siden. Dette er ikke lenger byens bakevje, og den erkjennelsen må inn i arbeidet.

– Feil skala

Det mest bekymringsverdige med strategidokumentet som nå legges frem, mener Mannsåker, er imidlertid hvordan Dokken er tenkt opp mot resten av bybebyggelsen.

– Det er, slik det er vist, en gjennomgående feil skala på hele prosjektet. Sammenlignet med bebyggelsen i nabobydelene er det en betydelig skalaøkning. Jeg snakker ikke om at vi skal bygge små trehus, men her er det kjempetunge kvartaler med enorme fasader, som ikke kommuniserer med omverden og eksisterende by i det hele tatt. Det er høye, lukkete karrékvartaler med et indre som ser ut som svarte hull. Denne skalaforskyvningen er mye mer graverende enn at havinstitusjonene plasseres her.

– Hva er løsningen på dette?

– Man må få til en mye mer finmasket og menneskevennlig byvev. Det står mye om det unike bergenske særpregete nabolaget som skal komme til uttrykk i planene, men med den tunge bebyggelsen som så langt er vist er, det umulig å se det igjen i planene.

– Handler det om inntjening og krav til mange kvadratmeter?

– Nei, man kan få på plass den samme mengden kvadratmeter, men man må få en større oppdeling av arkitekturen og en mye bedre interaksjon mellom park, hav og bebyggelse.

– Sikrer fortgang

Fredrik Barth, arkitekt og daglig leder i Vill Arkitektur, har jobbet med Dokken siden han ledet arbeidet med Visjon Dokken for Asplan Viak i perioden 2014-17. Han mener det viktigste nå er å diskutere hvor på Dokken de ulike aktørene må ligge og hvordan det hele skal bygges – ikke flytte aktører ut av prosjektområdet. Et av Urbans forslag var å plassere kontorene til HI og Fiskeridirektoratet på andre siden av Damsgårdssundet.

– Vi har gått mange runder siden 2014, og Dokken har vært diskutert i Bergen i over 30 år. Når Urban nå foreslår å flytte den marine klyngen til Laksevåg, er det viktig å vite at både Laksevåg og andre lokaliteter har blitt valgt bort i tidligere prosesser, sier Barth som også har jobbet med parallelloppdrag på Dokken, samt tegnet egne løsninger for både HI og Akvariet.

Barth viser til at HI trenger kaiplass til skipene sine, og at koblingen mellom universitetet og instituttet bør være kort for å kunne optimalisere klyngepotensialet. Universitetet har tidligere uttalt at selv Dokken for langt unna, forklarer han.

– Kombinerer man behovene til de ulike partene, er det helt tydelig at disse kontorene bør ligge på Dokken. Da sikrer man seg også den fortgangen man nå ønsker seg fra politiske ledelse.

– Laksevåg klarer seg

Dermed støtter Barth dem som ikke ønsker å flytte de planlagte kontorene over på Laksevåg-siden.

– Der er jeg enig med Sissel Rogne, HI-direktør, om at dette blir en unødvendig omkamp. Dessuten har Laksevåg fått en egen kraft for tiden, og alle vil nå utvikle Laksevåg. Dermed kan man snu på Urbans argument og si at Laksevåg er sterkt nok i seg selv og trenger ikke pionerbygg.

– Men du mener Dokken trenger det?

– Ja, Dokken blir en byggeplass og en kombinasjon av havn og nybygg i mange år. Det er veldig lite lurt at de første som flytter inn er barnefamilier. Det betyr ikke at ikke barnefamilier er målet for Dokken-utbyggingen, eller at de første byggene ikke skal sameksistere med byen og gi gode funksjoner, men at det er bedre å skape liv i et industriområde med en stor statlig arbeidsplass som første byggetrinn..

Vanskelig sameksistens

Da Barth jobbet med Visjon Dokken, brukte han blant annet arbeidet med FNs bærekraftsmål for å finne den optimale kombinasjonen av funksjoner i en by. Da var det nettopp kombinasjon av boliger, næring, kultur, arbeidsplasser og gode byrom som er nøkkelen.

– Dette mangfoldet svarer kommunen bra ut i strategien som nå er til høring. Det vi bør diskutere nå er hvordan man løser behovet for mangfold innenfor dagens planområde.

En verkebyll i prosjektet er likevel hvordan folkeliv og havnevirksomhet skal kombineres. På kommunens siste tegninger er det tegnet inn både badestrand og stupebrett på tomten hvor HI kan ende opp med å plasseres.

– Her har vi en reel uløst interessekonflikt vi bør drøfte. Selv om godshavnen skal vekk, har politikerne besluttet at sentrale havnefunksjoner fortsatt skal være på Dokken. Det betyr internasjonal fergeaktivitet, Hurtigruten og ikke minst havforskernes egne skip. All den aktiviteten vil skape støy og industriell aktivitet som er vanskeligere å kombinere med boliger.

Badestrand og propellkraft

Dermed blir badeidyllen kommunen nå har tegnet inn i strategiplanen delvis misvisende, mener Barth.

– Dette har vært ett av høringsinnspillene fra HI i tidligere runder. De har ikke lyst til at deres 140 meter lange skip med propeller som suger til seg vann i en voldsom kraft skal konkurrere med badegjester. Kombinasjonen koseverden og storindustri er generelt vanskelig å få til og absolutt ikke løst i foreliggende forslag.

– Hva er nøkkelen for løsning?

– Er det én ting jeg har lært om byutvikling er det at, selv om mange er lidenskapelig opptatt av prosjektet, må alle på ett vis «belite» seg. Det er ikke én person eller aktør som skal løse dette, og det mest realistiske målet i slike prosesser er å finne en løsning hvor flest mulig blir minst mulig misfornøyd. Jeg tror på å bruke den marine havklyngen som en buffer mellom byhavnfunksjoner og hverdagsbyen, og med HIs ambisjoner om åpne førsteetasjer og aktiv deltagende forskning tror jeg faktisk de er en god aktør for å kunne takle denne overgangssonen.

Forskere i byen

Tilbake hos byarkitekten er Molden sikker på at både kontorbygg, boliger og byliv vil få plass i den nye bydelen ved Puddefjorden. Hun mener den marine satsingen er en viktig del av prosjektet, som man bare må lykkes med å integrerte i resten av byutviklingen.

– Satsingen trenger attraktive arbeidsplasser på kaikanten tett opp til båtene, med daglige leveranser av faktisk kunnskap rett inn til forskningsmiljøene. Disse fagmiljøene søker vi å koble så tett som mulig i en urban kontekst, slik Universitet i Bergen er et byuniversitet, hvor forskning og utdanning er flettet sammen i en finmasket bystruktur.

– Forventninger til arkitektur

Byarkitekten er nå opptatt av er at de attraktive vestvendte områdene på Dokken skal utvikles på en måte som blir oppfattet som offentlige og blir brukt av mange. Hun påpeker at verken boliger eller forskning- og næringsarealer automatisk lykkes i dette, men at hun likevel har tro på at Bergen her skal få det til.

– Bergen har ambisjoner for arkitektur og vi har forventninger til det som bygges av både boliger og formålsbygg. Da må alle bidra til en inkluderende og interessant by som skaper livskvalitet, næringsgrunnlag, stolthet og tilhørighet.

Som en konklusjon siterer hun den amerikanske arkitekten Louis Kahn (1901-1974): «A city is the place of availabilities. It is the place where a small boy, as he walks through it, may see something that will tell him what he wants to do his whole life.».

– Vi trenger både næring, boliger og sosial infrastruktur på Dokken. Byen må være mangfoldig, som Louis Kahn sa. Målet er at også Dokken skal gi gode tanker om framtiden.