Industri i sentrum

Etyde arkitekter vil ha industrien tilbake i byene. – Folk i industrien er like opptatt av å kunne sykle til jobb og hente i barnehagen som andre arbeidstakere.

Portrett av Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen

Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen har nylig startet Etyde arkitekter. Diplomoppgaven deres, «Sammensveiset», om urban industriutvikling, vant nylig Doga-merket Nykommer.

Foto: Kristoffer Wittrup

Diplomoppgaven «Sammensveiset» er årets vinner av Doga-merket Nykommer. Bak prosjektet står Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Rødde, nyutdannete arkitekter fra NTNU, som høsten 2020 startet kontoret Etyde.

I Doga-juryens begrunnelse heter det at «oppgaven viser hvordan industri kan inkluderes i en urban setting og faktisk være med på å skape nytt liv og bidra til bærekraftige byområder. Juryen lar seg begeistre av potensialet for ny verdiskaping i byene, og trekker frem hvilken betydning industri kan få for fremtidens byutvikling».

Ut av mantraet

Oppgaven «Sammensveiset» begynte med debatten om fremtiden til den såkalte Siemens-blokka på Sluppen i Trondheim. Den er tegnet av Herman Krag, sto ferdig i 1962 og ble besluttet revet i 2019, etter en debatt som kan minne om debatten rundt Y-blokka i Oslo. På Sluppen er planen å transformere området til sentrumsformål.

For de to arkitektstudentene åpnet imidlertid debatten for en dypere refleksjon, utdyper de to til Arkitektnytt. For hvorfor har «industri ut - leiligheter inn» blitt et mantra i sentrumsnære strøk i norske byer? Og må det være slik?

– Istedenfor å gjøre en oppgave rundt et klassisk transformasjonsprosjekt, var det mer interessant å utforske mulighetene for å tenke nytt rundt industri og produksjon i byer. I byutviklingsparadigmet handler det om den blandete byen, bolig, kultur, fritid, utdanning og handel, men man utelater samtidig alt snakk om produksjon og industri, sier Rødde.

Rødt bygg av stålplater med stor parkeringsplass — Fremtiden til Siemens-byggets tomt på Sluppen i Trondheim sto i sentrum for Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Røddes diplomoppgave, «Sammensveiset».
Foto: Aksel Borgen

Mange gevinster

Rødde og Borgen tok utgangspunkt i området Sluppen i Trondheim og så på hva som var mulig å få til av industri. De peker på flere positive ringvirkninger med å få snudd den nærmer femti år gamle trenden med å flytte industrien ut av byenes sentrum.

– I byene handler det om å legge til rette for arbeidsplasser det folk bor, men industrien glemmes ofte i det regnestykket. Folk i industrien er imidlertid like opptatt av å kunne sykle til jobb og hente i barnehagen som andre arbeidstakere. En femtedel av arbeidstokken i Trondheim jobber innenfor industri, logistikk og produksjon, hvorfor skal vi ikke ha plass til dem i byene våre, spør Borgen retorisk.

– Hvilke andre gevinster ser dere?

– For oss handler dette om en mer helhetlig tenkning rundt arealbruk. Hvis ikke industrien benytter dette arealet, tar den hevd på at annet areal utenfor byen, gjerne i nabokommuner, og ofte på bekostning av natur eller matjord, sier Rødde.

Aksonometri av bygg — Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Rødde har i sin diplomoppgave «Sammensveiset» store planer for hvordan området Sluppen kan tilrettelegges for ny industri.
Foto: Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Rødde

Bedre plassutnyttelse

De to har vært på studieturer til California og Nevada og sett på referanseprosjekter i London og Basel. Ved å se hvordan industrien kan passe inn i byen, vil en også tvinge bedriftene til å tenke nytt rundt behovet for plass, mener de to. Industriparker utenfor byene er ofte preget av kortsiktige løsninger, sløsing av areal og lite gjennomtenkt estetikk.

– I by- og boligutvikling ser vi at ethvert areal blir utnyttet til det fulle. Boliger fortettes, og folk sitter tett i felleskontorer. Industrien har ikke de samme kravene til optimalisering av arealbruken og vi ser at mange bedrifter etterlater seg unødvendige stort fotavtrykk, sier Borgen.

– Hvilke typer industri ser dere for dere kan flytte tilbake til byen?

– Først vil jeg si at det er mye industri, blant annet den svært plasskrevende, som ikke kan flytte inn til byen igjen. Vi har derfor sett på produksjon av håndverk, tekstiler og matvarer, men også mer klassiske industriprodukt med høyteknologiske og robotiserte produksjonslinjer. Industri er ikke lenger synonymt med støy og høye fabrikkpipe med svart røyk.

Viktig Doga-pris

Nå håper arkitektene at Doga-prisen vil gi dem muligheter til å finne oppdragsgivere som er med på tankegangen, men også å starte diskusjonen med resten av samfunnet.

– Vi brenner jo først og fremst for tematikken, men drømmen er også å «teame» opp med folk som har mer kunnskap enn oss på dette og prøve å forfølge dette sporet helt ut. Doga-prisen er i så måte helt fantastisk for oss og gir det hele en helt ny tyngde. For et nyoppstartet kontor betyr det mye å få ideene våre anerkjent på denne måten, sier Rødde.