Vil utvikle Ullevål med klassisk formspråk

– Vi vil ikke være en del av polariseringen. Vi vil bare vise at det finnes noe annet som også er fullt mulig å gjøre i dag, sier arkitektene Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm.

Gateoppriss fra Belsheim og Holms forslag. – Vi foreslår å bruke prinsipper fra klassisk arkitektur som et rammeverk for hvordan de urbane rommene skal være, sier de.

Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Det nytter ikke å klage på prosjekter som allerede er bygget. Vi ville bidra til debatten før det faktisk bygges, sier arkitekt Magnus Holm.

Og debatten han og arkitekt Håvard Falch Belsheim hiver seg inn i, er framtiden til Ullevål-tomta i Oslo. Her er planen at sykehusdriften legges ned og området transformeres til et flerfunksjonelt bymiljø med høy grad av boliger.

I slutten av mai kom nyheten om at Link Arkitektur er valgt som plan- og arkitektfaglig rådgiver for neste fase med forberedelser til salg og utvikling av det gamle sykehusområdet.

Holm og Belsheim har gått løs på oppgaven på tre nivåer. Et overordnet planforslag for tomta, to konkrete byggeprosjekter og konstruksjonsprinsipper som gjør prosjektene gjennomførbare.

– Vi vil ikke legge oss borti den estetiske debatten. Arkitekter kan tegne den estetikken de har lyst til. Men vi foreslår å bruke prinsipper fra klassisk arkitektur som et rammeverk for hvordan de urbane rommene skal være.

– Skal forme seg etter parken

Denne måneden leverte de to ferske arkitektene et forslag om en klassisk områdeutvikling av Ullevål-tomta, som sin masteroppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Utgangspunktet for planen er hovedtårnet på Ullevål og den opprinnelige parken rundt. Holm og Belsheim vil ramme inn tårnet med et kvartalsbygg og åpne parken opp.

– Helheten skal forme seg etter parken. Vi har ikke prosjektert hvert eneste kvartal, men vi har laget et rammeverk for gater, plasser og kvartalsstruktur på hele tomta, forklarer de.

Utgangspunktet for planen er hovedtårnet på Ullevål og den opprinnelige parken rundt. Holm og Belsheim vil ramme inn tårnet med et kvartalsbygg og åpne opp parken.

Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Fullt mulig å få god økonomi

– Vi har en hel argumentasjonsrekke på hvorfor vi har valgt kvartalsstruktur. Det er den mest effektive typologien, i hvert fall hvis man skal bygge tett bystruktur med definerte gater og tydelig skille mellom offentlig og privat, og i menneskelig skala. Den forsvinner fort når du bikker seks etasjer og oppover. I mulighetsstudiene til Henning Larsen og Link er det minst fire etasjer, og Henning Larsen hadde 12 på det meste. Men de viser en ekstremt fragmentert bebyggelse.

Holm og Belsheim har prosjektert med maks seks etasjer. De høyeste byggene er plassert langs ringveien – et grep de forteller skal harmonere med nabolaget rundt.

– Vi ender opp med høyere tetthet enn Link eller Henning Larsen, men vi har utelukkende fire eller seks etasjer. Så det er fullt mulig å få god økonomi i prosjektet gjennom vår tilnærming, forteller de.

Med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse tegnet av Victor Nordan og Adolf Schirmer, har arkitektene utviklet et planforslag for hele Ullevål-tomta.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

Forslaget har ikke prosjektert hvert eneste kvartal, men laget et rammeverk for gater, plasser og kvartalsstruktur på hele tomta. Her en typisk kvartalsplan.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Tillater ikke human arkitektur

Etter å ha prosjektert klassisk i to semestre, men uten å ha prosjektert leiligheter, hadde de to arkitektene lyst til å bryne seg på oppgaven.

– Vi har sett på TEK 17-kravene og Husbankens minstestandard, og argumenterer for at sistnevnte er en bedre størrelse på en bolig, som tar mer hensyn til sirkulasjon rundt møblering og legger opp til bedre størrelse på alle rom. TEK17-kravene er jo så lave at utbyggere fritt kan utnytte dem for mest profitt, sier Belsheim.

Minstekravene tillater ikke en human arkitektur, hevder de.

– Og skal man få til gode boliger for folk som ikke har råd til å kjøpe seg inn i markedet, er man nødt til å ha noen politiske insentiver også. Boligprisen skyter jo i været uansett. Det finnes gode eksempler fra Storbritannia, hvor kommunen går inn og kjøper opp en prosentandel av prosjektet og selger boligene utenfor markedet eller leier ut til folk med dårligere råd.

Fasadedetaljering i Nordans gate, med mur og tegl som konstruksjon.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

Fasadedetaljering Nordans gate, med massivtre og pussystem.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Hjørner er mulighet, ikke problem

Etter å ha valgt kvartalsstruktur som overordnet grep, zoomet de inn på hjørnene.

– Det er gjerne der man får problemer, fordi hjørnene ikke treffer dagslyskravet. Så da har vi prosjektert oss inn i noen hjørner for å løse det. I tillegg har vi vist at det er ganske mange måter å utføre et helt kvartal på, og at man kan legge en annen funksjon eller et annet program der man har problemer med dagslyskrav.

Holm og Belsheim har prosjektert to leilighetsbygg med kurvet fasade.

– Ved klassisk prosjektering er det et mål å få mye mer geometrisk formede rom og symmetrisk dør- og vindusplassering.

I denne formgivingen ligger det en stor mulighet til å bruke sirkulære former og kurver for å utjevne geometri som oppstår på grunn av et urbanistisk grep, forklarer de.

– Hjørnene kan være en mulighet til å lage en litt mer spennende eller interessant planløsning og romsekvens, heller enn å se dem som et problem, sier Holm.

Tverrsnitt.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

Gateoppriss.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Kan gjøres i Norge

«Dette kan ikke bygges i dag», har arkitektene stadig fått høre – men det vil de motbevise.

– Vi gikk inn på to spesifikke konstruksjonsmetoder som brukes av internasjonale kontorer, og så har vi sett på hvordan dette kan gjøres i Norge, med massivtre, tegl og mur.

Den første løsningen har de hentet fra den britiske arkitekten John Simpson, som har brukt teknikken blant annet i utvidelsen av fakultetet Lady Margaret Hall ved Oxford-universitetet.

– Her brukes teglverk som er forankret til den innvendige konstruksjonen og er selvbærende. Slik kan man bygge opp en hel teglvegg uten å få ekspansjonsfuger. Siden veggen er selvbærende og litt tykkere enn teglforblendingsvegger man bygger i dag, trenger ikke vannet inn bak i samme grad og det blir ikke like stor forandring i ekspansjonen. Det indre konstruksjonssystemet bygges opp av isoblokker. Veggen blir renere i uttrykket og holder lenger, forklarer de.

Situasjonsplan.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

Plan leiligheter.
Illustrasjon: Håvard Falch Belsheim og Magnus Holm

– Helt annen måte å prosjektere på

I tillegg ville de forholde seg til en typisk norsk kontekst, og bruke tre som ressurs.

– Her har vi brukt massivtre som bærekonstruksjon, som er et godt konstruksjonsssytem, men vi har lagt på et pussystem med pussbærende plater med totrinnslufting, hentet fra leverandøren STO som produserer profiler og fasadesystem. Det blir altså et massivtrebygg som imiterer et pusset bygg, som er kostnadseffektivt og lite krevende håndverksmessig.

Å prosjektere klassisk er en helt annen måte å prosjektere på, påpeker de.

– Når du har tegnet ut rommene innvendig så vil du at elementene som vises i fasaden skal gjenspeile den innvendige konstruksjonen. Det er en holistisk tilnærming.

Målet med Ullevål-planene deres er å vise at det finnes en alternativ måte å bygge på som er vel så bra og kanskje mer økonomisk, forteller de nyutdannede arkitektene.

– Vi vil ikke være en del av polariseringen. Vi vil bare vise at det finnes noe annet som også er fullt mulig å gjøre i dag.