Aktuelt / Landskap
Boligområdet Dyst på Ås er organisert rundt tre store landskapsrom som forbindes med møteplasser, gate, gatetun og hager. Strukturen tar bilen bort fra hverdagen, og støtter et rikt sosialt liv mellom naboer.
Foto: Sola – Studio Oslo landskapsarkitekterLandskapsarkitekturprisen 2026 kan gå til et elverom i Norrbotten, til en rasteplass i Brattlandsdalen, et naturvennlig boligprosjekt i Ås, en nabolagspark på Kampen i Oslo, eller til et restaurert tjern i Møre og Romsdal.
Det melder Norske landskapsarkitekters forening (NLA) i en pressemelding.
Av 26 prosjekter nominerte juryen først ti prosjekter som gikk videre. Nå er listen kortet ned til fem finalister. Blant prosjektene juryen hadde til vurdering, var det flere transformasjonsprosjekter, rehabiliteringer eller oppgraderinger av uterom, samt aktivitetsparker og naturbaserte lekeplasser for barn.
– Vi har fått veldig mange fine prosjekter i år og da er det selvfølgelig vanskelig å velge ut finalister. Samtidig er det en trygghet å vite at de finalistene vi har er på veldig høyt nivå, alle sammen, sier juryleder Eirik Munkebye i meldingen.
Juryen består i perioden 2024-2027 av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA: Juryleder Erik Myhr Munkebye, Maxwell Gitenstein, Oddveig Hovdenak, Marte Maardalen, Mari Hagen, Trine Jepsen Hermansen og Marcus Liam McKelvey.
Vinneren kåres under Landskapsarkitekturdagen 2026 fredag den 23. oktober.
De nominerte er:
«Dyst», Ås, Akershus (foto øverst)
Ansvarlig kontor: Sola – Studio Oslo landskapsarkitekter
Oppdragsgiver/byggherre: Solon eiendom
«Hva om boligutvikling framhevet eksisterende grønne kvaliteter istedenfor å måtte skape dem på nytt? Boligområdet Dyst på Ås er organisert rundt tre store landskapsrom som forbindes med møteplasser, gate, gatetun og hager. Strukturen tar bilen bort fra hverdagen, og støtter et rikt sosialt liv mellom naboer. Uteområdene har variasjon som støtter fantasi og frihet til å leke uten overvåking av voksne», skriver juryen.
Nasjonale turistveger-prosjektet JUVO i Brattlandsdalen i Ryfylke.
Foto: Frid-Jorunn Stabell/Statens vegvesen«JUVO rasteplass og utsiktspunkt», Brattlandsdalen, Ryfylke
Ansvarlig kontor: ATSITE
Oppdragsgiver/byggherre: Nasjonale Turistveier / Statens Vegvesen
«Juvo ligger i spektakulær natur i nedre del av Brattlandsdalen. Rasteplassen og utsiktspunktene er prosjektert med stor respekt for stedet og inngrepene er holdt til et minimum», mener juryen.
«Prosjektet klarer å kanalisere besøkendes bevegelser på en trygg måte samtidig som naturen både vises fram og skånes. Inngrepene som gjøres er forsiktige med enkelhet, materialbevissthet og tilpasning til terrenget. Eksisterende strukturer og historiske elementer er bevart, nye tiltak er et rekkverk på kanten av stupet, beskjedne steinlegginger og sitteelementer i eik. Miljø- og klimahensyn er ivaretatt i alle faser fra konsept til plan for framtidig fjerning av prosjektet», heter det videre.
«När horisonter möts - Visioner i Norr, Gällivare», av LO:LE landskap og plan AS og svenske Mareld landskapsarkitekter.
Illustrasjon: computergenerert«När horisonter möts - Visioner i Norr, Gällivare»
Ansvarlig kontor: LO:LE landskap og plan AS og Mareld landskapsarkitekter (SE)
Oppdragsgiver/byggherre: Det svenske Boverket
Juryen skriver: «Landskapsarkitektene bak Visioner i Norr viser oss hvordan man kan være fagperson i en videre forstand. Det er nyskapende ved å åpne for lokale tradisjoner og kultur, men også lokal økonomi og naturgitte forhold. I et sårbart økosystem er det planlagt for naturbaserte løsninger, naturtransplantasjon og sirkulær bruk av vegetasjon. Prosjektet viser samtidig en forståelse for at både natur og samfunn utvikles over tid, og hvordan landskapsarkitektur kan legge til rette for slike langsiktige prosesser.
Landskapsarkitekten har vært sentral i en tverrfaglig gruppe og i forståelsen av de forskjellige interessentene. Arbeidet er imponerende med sin inkluderende holdning, i sin systematiske grundighet og hvordan det skaper forståelse for forskjellige tilnærminger. Særlig viser prosjektet hvordan økologiske, kulturelle og immaterielle verdier kan behandles som en integrert del av landskapet og utviklingsprosessen.»
Ved å restaurere ødelagt natur er Selviktjønna et prosjekt som bidrar til å bedre klima- og naturkrisen.
Illustrasjon: Rambøll/Henning Larsen Architects«Selviktjønna», Harøya, Møre og Romsdal
Ansvarlig kontor: Rambøll / Henning Larsen Architects
Oppdragsgiver/byggherre: Statsforvalteren i Møre og Romsdal
«På Harøya i Møre og Romsdal var Selviktjønna tidligere et viktig våtmarksområde med rikt fugleliv, men etter drenering på 1970-tallet ble den tørrlagt og området grodde igjen. Ved å restaurere ødelagt natur er Selviktjønna et prosjekt som bidrar til å bedre klima- og naturkrisen.
Landskapsarkitekter i Henning Larsen har ledet arbeidet med å restaurere tjernet og tilførselsbekken. Restaureringen gjenoppretter områdets naturlige funksjoner som vannrenser, flomregulerer og gir leveområde for en rekke arter som fugler, amfibier og vanninnsekter. Helninger, høyder og dybder er funnet så flest mulig arter, planter og dyr, vil trives. I tillegg til økt biologisk mangfold, bidrar restaurering av våtmarker til karbonlagring, redusert effekt av klimaendringer og hindrer tørke.»
Prosjektet på Kampen i Oslo har gitt et tidligere trafikkdominert veikryss tilbake til mennesker, opphold og fellesskap, samtidig som det har bevart Kampens karakter.
Foto: Damian Heinisch«Thorbjørn Egners plass», Kampen, Oslo
Ansvarlig kontor: Grindaker
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune BYM
«Thorbjørn Egners plass er et forbilledlig eksempel på hvordan et historisk byrom kan transformeres til en inkluderende møteplass når nabolagets hverdagsliv er et premiss, mener juryen. Prosjektet har gitt et tidligere trafikkdominert veikryss tilbake til mennesker, opphold og fellesskap, samtidig som det har bevart Kampens karakter.
To kirsebærlunder blir oppholdssteder som forholder seg fint til de aktive fasadene rundt plassen og er plassert så siktlinjen til Kampen kirke bevares, en viktig identitetsmarkør i nabolaget. Gjenbruk av brostein reduserer ressursforbruket og ivaretar stedets identitet, mens fordrøyningsmagasin og treplantinger bidrar til robust og naturbasert overvannshåndtering.»
