Muligheter i mellomrommet 

Anarkistisk planløsning 

Historien om Horten demobolig kan trekkes tilbake til 2008 og Solund kommune i Sogn og Fjordane, forklarer Roald.

Han jobbet da med Høgskolen i Sogndal og en utbygging av boliger i Solund. Prosjektet ble ikke noe av, men ideene levde videre.  

– I stedet for store boliger på store tomter, planla vi mindre boliger på mindre tomter, med større fellesarealer mellom tomtene. I tillegg tegnet vi hus hvor vi tenkte nytt rundt hvordan vi bor og reduserte energiforbruket med å kun varme opp akkurat det vi trenger i huset, sier Roald. 

Denne tenkningen henter inspirasjon fra gammel byggeskikk, deriblant gamle tømmerkoier, hvor man ikke varmet opp rom som ikke trengtes å varmes opp.

Roald mener huset i Horten tilbyr en ny fleksibilitet i måten å bo på, siden programmeringene er så åpen i disse mellomsonene.  

– Før i tiden hadde man boligen og dyra i naborommet og forganger hvor man lagret ting. I mellomsonene kan du tørke klær, henge opp fenalåret eller reparere sykkelen din. Det er overskuddsrom som du kan dikte bruken av selv og er nærmest en anarkistisk planløsning, forklarer han videre.

Når høstkulden siver inn 

– Denne tenkingen minner litt om fenomenet «bestestue», som man før i tiden kun varmet opp til store anledninger?  

– Ja, og det er fremdeles slik at man i leiligheter på Frogner med mange stuer, lukker av noen stuer på vinteren, sier Holar-arkitekt Einar Bjarki Malmquist, som også jobbet med Horten demobolig.  

– I Horten-prosjektet er det ikke massevis av stuer, men vi prøver likevel å kjenne på den logikken. Folk trenger en arkitektur som gir dem anledning til å lukke av deler av huset når høstkulden siver inn, sier han.

– Er dette et slags oppgjør med at det skal være over 20 grader i alle rom hele året?  

– Dette tok spesielt av på 1980-tallet hvor alle har eget soverom, med egen tv og vannbåren varme i alle gulv med oppvarmet garasje og oppvarmet bil. Skulle tro alle folk var syke. Da visker du vekk de viktige menneskelige følelsene som skiftende klima skaper – men disse er jo en del av livet vårt, sier Roald. 

– Klærne trenger ikke 24 grader 

For Roald og Malmquist handler prosjektet i Horten om mange ting. Her er det solceller, som leverer strøm, samt solfangere som fanger varme fra taket om sommeren og lagrer det i berggrunnen til bruk om vinteren.  

Sånn sett er Horten-prosjektet høyteknologisk, men teknologien er hele tiden koblet på en lavteknologisk tenkning rundt blant annet romprogrammet.  

– Du kan gjøre husene mindre for å bruke mindre ressurser og energi, men du kan også forvalte og sortere måten du bruker ressursene på. I stedet for å bare gjøre et hus mindre, kan du bli mer bevisst på hvilke deler du varmer opp, sier Malmquist og fortsetter:

– Jeg husker jeg jobbet for Knut Hjeltnes og vi diskuterte om vi kunne sette skap med klær mot yttervegg nord, og da redusere isolasjonstykkelsen. Selvfølgelig burde vi det. Noe lignende har vi gjort i Horten. Klærne trenger ikke være 24 grader varme.

Tømmerkasse på tømmerkasse 

Badet er opplagt stedet hvor det alltid skal være varmt. Stue og kjøkken trenger litt mindre oppvarming, mens soverommene trenger minst varme. Samtidig er det de andre rommene, mellomrommene som er den største nyvinningen i Horten.  

Disse rommene skal i prinsippet ikke varmes opp, men fungere som isolasjon for de varme rommene.  

– I eldre byggeskikk hadde du tømmerkassen inni huset med værhuden utenpå. I Horten-prosjektet er tømmerkassen de oppvarmete rommene, mens værhuden er den ytterste veggen. Da har du god varme i tømmerkassen, men litt kjøligere i mellomsonen. 

Massivtre kan diskuteres 

I tillegg til å kunne bo friere, var forenklet byggeri en viktig drivkraft i Horten. De varme rommene har innervegger i massivtre. Det samme har ytterveggen.  

– Huset er dermed bygget opp av to massivtrekasser utenpå hverandre. Det er det hele. Her er ikke noe isolasjon utenpå ytterveggene, bare kledning, vindtetting og massivtre, sier Roald.  

– Det er lavteknologi, men supplert med CO2-målinger og lukesystem som kan åpnes for luft. Ventilsystemet er derfor «litt smart» og ikke helt lavtekonologi, rett og slett for å hjelpe inneklimaet ved behov, sier Malmquist.  

– Så dette prosjektet er en slags kombinasjon av lav- og høyteknologi?  

– Ja, vi er ikke imot høyteknologi. Alle skal ikke høgge ved og fyre i ovnen. Det vi prøver å finne løsningene på, er å bygge enklere og forhåpentligvis billigere, sier Roald.

To kasser?

– To kasser med massivtre i ett hus, høres også ut som mye materialbruk i en tid hvor nettopp begrensninger i materialuttaket diskuteres?  

– Dette prosjektet startet opp før den diskusjonen. Her er vi helt pragmatiske rundt hvordan vi bygger et sånt hus. Om det er massivtre eller blanding av massivtre og standard stendervegger eller andre materialer. Det å bruke massivtre er ikke alltid det mest klimavennlige for vegger. Det er helt riktig. Dette er bare en første test, sier Roald. 

Kuttet ut planlagt vifte 

Mellomrommet fungerer også som naturlig ventilasjon. Ola Roald bygget en skole med naturlig ventilasjon allerede i 1996, fordi han «var lei av dinosaurene av noen ventilasjonsanlegg».

Det er svært dyrt både å installere og å drifte og ofte med dårlige resultater, påpeker han. 

– I dag har kompleksiteten i nybygg bare økt og blitt verre og verre. At du i dag skal ha «ti» lag i veggen er jo en medisinering av en vegg. Det å komme seg unna den medisineringen, er det vi prøver å finne svar på. Med Horten-boligen ønsker vi å vise at det er mulig å forenkle.  

De skulle egentlig også ha en vifte inn for å skape sirkulasjon av luft i mellomrommet, men det viste seg å være unødvendig.  

– Sirkulasjonen er god nok for godt inneklima, supplert med alt treverket som holder på varme og fuktighet, behandler luften på en god måte, sier Roald.

De rare mellomrommene 

Huset sto ferdig i 2025 og ble innflyttet og brukt som kommunal bolig fra i sommer. Horten kommune har meldt tilbake at huset holdt på varmen gjennom de hardeste kuldeperiodene forrige vinter.  

– Det kommer en del bekreftelser nå som viser at huset produserer varme og holder på varme. Vi får så mer fullstendige data på det nå etter hvert, sier duoen.

Til tross for at det er mange dimensjoner av uttesting i huset, solceller, solfangere, varmebrønner og materialbruk og -tenkning, vender både Roald og Malmquist hele tiden tilbake til mellomrommene når de snakker om prosjektet  

– Det er mange morsomme elementer med dette huset, men det morsomste er disse mellomrommene. Når folk besøker huset blir de veldig begeistret når de kommer inn i dette litt rare mellomrommet, sier Malmquist.

Hus mot ensomhet 

Dagens bruk av demoboligen er kommunalbolig, men byggekonseptet kan brukes til vanlige boliger, studentboliger eller eksperimentering med kollektive boformer.  

– Det kunne vært studenter som bodde her, med hver sin soveboks og fellesarealer i mellomrommet. Eller enslige, apropos diskusjonen om ensomhet. Konseptet er lavterskel og fleksibelt og kan brukes til mye, sier Malmquist.  

De er veldig glade for at de nå er ferdig med prosjektet og at Horten kommune har tatt den i bruk.  

– Vi har jobbet så lenge med denne tilnærmingen, som jo har en historie tilbake til 2008. Da er det ekstra deilig å kunne se det fungere og snakke om det. Vi hadde så mange ideer, men det hjelper ikke å ha gode ideer, uten å kunne bygge og teste dem, avslutter Malmquist.