Ned med komforten!

En hybrid fremtid?

Seminaret «Komfortoppgjøret» tar for seg resultatene fra det fireårige forskningsprosjektet «Hybridene», et samarbeid mellom Skanska Teknikk, Multiconsult, NMBU, Aalborgs Universitet, Avantor og Snøhetta.

Strengere økonomiske rammer setter byggebransjen under press og det diskuteres reduksjon av miljøkrav og areal. Men finnes det andre elementer i et bygg som bør reduseres? Kompleksitet og omfang av tekniske anlegg i bygg har sett en vesentlig økning de siste 15 årene, og står nå gjerne for 40 prosent av både kostnader og klimagassutslipp i et nytt bygg.

I transformasjonsprosjekter kan omfattende tekniske anlegg medføre at bærekonstruksjonen må rives. Ofte blir nettopp ventilasjonen et avgjørende argument for riving. Hybridene skulle undersøke om forenklede og naturlige løsninger kan være en mulig løsning for framtiden, særlig for transformasjon. 

Nå er prosjektet avsluttet og eierne har, sammen med Futurebuilt, invitert bransjen for å diskutere om enklere klimatisering er et glemt handlingsrom, som kan hjelpe oss å bygge billigere og mer bærekraftig, til brukere som blir mer fornøyde med resultatet.

Regelverket må endres

For å illustrere mulighetene, legges to prosjekter under lupen: amerikanske HouseZero og norske Vertikal Nydalen. Begge bygg er designet for hybrid ventilasjon, og begge har Snøhetta som arkitekt i samarbeid med ingeniører i Skanska.

Førstnevnte er et transformasjonsprosjekt, sistnevnte et nybygg. 

– I Vertikal Nydalen ser man tydelig hvor subjektiv og psykologisk opplevelsen av inneklima også er. Brukerne er veldig tilfredse, men ikke alt det kan måles med tall, med CO2 og temperatur. Og det er kun slike målbare aspekter som hensyntas i regler og forskrifter, sier Niels Lassen fra Skanska om driftserfaringene fra Vertikal Nydalen. 

Han understreker at resultatene viser at mulighetsrommet er større enn man tidligere har trodd, og at det ikke lenger er noen motsetning mellom energibehov, inneklima, klimagassutslipp og økonomi. 

Men regelverket er bakpå.

– Dagens regler og krav er tilpasset mekanisk ventilasjon, sier Stine Marthinsen fra Skanska, som har kartlagt utbredelsen av hybrid ventilasjon i Norge til nå.

Etter 2010 er det bygget totalt 45 prosjekter med hybrid ventilasjon, de fleste på Østlandet, og mange av dem skolebygg. Enkelte byggherrer er representert med flere bygg, og de samme rådgiverne går igjen – én av dem i 65 prosent av prosjektene.

Ved å samle data både på overordnet nivå og detaljnivå for ulike prosjekter, vil det bli enklere å argumentere for endringer i regelverket – og de framstøtene er i gang.

Naturlige bygg + kunstig intelligens = sant

Arkitekt og professor Ali Malkawi har flydd inn fra CGBC, som ikke er en legendarisk rockebule på Manhattan, men som står for Center for Green Buildings and Cities, ved universitetet Harvard. Han er her for å fortelle om Vertikal Nydalens søsterprosjekt HouseZero i Cambridge i Massachusetts, på den amerikanske østkysten.

HouseZero ligger et steinkast fra Harvards Graduate School of Design, og er nå hovedkvarter for CGBC. Bygget er opprinnelig fra 1930-tallet, og typisk for nabolaget, med sine tre etasjer og trekonstruksjon. Men inni er det en tech-sentral uten like, som samler essensielle data for utviklingen av naturlig og hybrid ventilasjon. 

– Vi vil tilbake til noe enklere, og behandle bygg som levende organismer, ved å la dem puste og tilpasse seg. Samtidig må vi kunne måle, manipulere og tilpasse det med høy grad av kontroll. Om resultatet fremstår kaotisk, blir det ikke akseptert, forklarer Malkawi.

Han mener KI derfor er et nødvendig verktøy for å skyve arkitekturen og byggebransjen i riktig retning. 

– Vi trenger gode data, og vi må gjøre dem tilgjengelig for alle. Slik kan vi lettere forstå bygningers oppførsel og hvordan de best kan eksistere sammen med natur og miljø, sier Harvard-professoren.  

– Smartere ikke nødvendigvis bedre

– Det er utrolig mye VVS i et bygg, sier blikkenslager Arnkell Petersen og peker på et bilde av Voldsløkka skole på skjermen.

Petersen er også førsteamanuensis i byggeteknikk ved NMBU og professor II ved AHO.

– Bygget fikk masse negativ oppmerksomhet for overflaten, men inni er det komplekst. For mange var dette bygget et livsverk. VVS gir økende kompleksitet, tar mer areal, spiser av etasjehøyder – og gir også store klimagassutslipp. Vi må prøve å få dette ned, sier han, og peker på arbeidet med Grønn VVS-veileder, i regi av Multiconsult.

– Jeg har ikke så stor tro på markedsgjennombruddet til naturlig ventilasjon, men hybrid ventilasjon har jeg tro på. De mekaniske løsningene har høyest utslipp, men det er stor variasjon. Vi ser at mindre og enklere systemer tenderer til lavere utslipp gjennom livsløpet. Smartere er altså ikke nødvendigvis bedre.

Sammenholdt med dagens praksis kan hybrid ventilasjon medføre lavere investeringskostnad og mindre arealbehov, mindre klimagassutslipp, både fra materialer og gjennom levetiden, forklarer Petersen.

– Vi står overfor et paradigmeskifte, sier han.

– Ingeniører er ikke kreative, risikosøkende mennesker

Så hybrid ventilasjon kan altså være et kinderegg av dimensjoner. Men likevel brukes det lite. Hva er det som står i veien?

– Risiko, sier Øystein Thorup i Avantor, utbyggeren bak Vertikal Nydalen.

– Slike prosjekter krever utbyggere som tåler å ta den sjansen. Og det er det naturligvis mange som kvier seg for. Vi er investorer, som må tjene penger. Men vi ser jo med Vertikal Nydalen at det var verdt det. Vi har solgt alle leilighetene og fått leid ut alle kontorene, og folk er mye mer fornøyde der, sier Thorup.

Så hvordan skal man redusere denne risikoen, tro?

– Man velger ikke å bli ingeniør fordi man er et kreativt, risikosøkende menneske. Vi vil ha trygge rammer, sier Arnkell Petersen.

Og trygge rammer bygges gjennom forskning, data, utprøving og regelverk. Altså bør mer faktagrunnlag, mer forutsigbarhet og gode eksempler kunne gjøre at flere utbyggere, rådgivere og arkitekter gir seg i kast med endringsprosessen.

– Det er jo fornuftig med en endring også. Tekniske installasjoner er veldig kostbare, og levetiden er relativt kort. Det skyldes både teknisk levetid og et marked hvor vi skifter ut leietakere ganske ofte. Det krever ombygging av lokalene, og da ryker ofte mye av ventilasjonen og teknikken i bygget. Det medfører store kostnader for oss som gårdeiere og det er miljømessig en stor belastning, sier Thorup.

– Forsiktig optimist

– Jeg har spurt meg lenge om kulturarv og teknologi kan være venner, og tenkt at de ikke kan det, sier Even Smith Wergeland fra AHO.

– Men nå er jeg blitt forsiktig optimist.

Wergeland peker på hvordan transformasjon har vokst i popularitet og samtidig gått fra en betydning til en annen: da man rev alt i hele Jåttåvågen utenom det skjeve tårnet, kalte man det et transformasjonsområde. I dag bevarer og gjenbruker vi mer. 

– Adaptive reuse pleide å være normen i arkitektur og byplanlegging. Hadde du et hus, ville du få maks ut av det. Vi blir bedre på dette igjen nå, sier han, og trekker fram lydstudioer som et eksempel på hvordan gjenbruk av gamle bygg og avansert moderne teknikk går hånd i hånd. 

Wergeland kunne også fortelle at AHO er i ferd med å opprette et eget forskningssenter for tematikken, Centre for Circular Architecture and Material Flows.

Så er vi ved veis ende. I sin «takk for maten»-tale gir Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen uttrykk for at han føler han har vært med på noe viktig denne dagen.

Hvor viktig vil tiden vise. Er komfortoppgjøret endelig i gang? Skal vinden gjennom husene snu?