Treklemmeren

Krympet trærne

– Hvorfor var det miljøkriminalitet å felle et tre? 

– Utbyggerne hadde fått rammetillatelse til å fortette en eneboligtomt med tre nye hus som erstatning for det som stod der fra før. Plan- og bygningsetaten hadde gitt rammetillatelse med beskjed om at trærne skulle bevares som signaturtrær for området. Det var før de oppdaget at trærne på tegningene var krympet. Da PBE førte tilsyn og fant at trærnes rotnettverket ville ødelegges av utbyggingen, varslet de tilbaketrekking av tillatelsen dersom feilen ikke ble rettet. Det stoppet ikke utvikleren fra å felle det første treet. 

– Hvor gammelt var treet?

– Minst 150 år. Det målte to og en halv meter i omkrets og var det største av de tre. Utbyggeren hevdet trærne var dårlige og måtte felles før en varslet storm. Treet ble kuttet én meter over bakken og moste et eple- og et pæretre like ved, som de også skulle ha søkt om dispensasjon for å få felle. Slike fellinger krever bedre planlegging. 

– På hvilken måte?

– Et 25 meter høyt tre i et boligområde bør en felle i etapper, fra toppen og nedover. Treet smalt inn i veggen på det gamle huset som skal rives. Det kunne ha gått ille og truffet andre hus. Det ser ut som hastverk, mener jeg. 

– Men var det ikke sykt?

– Uavhengige arborister sier trærne var friske og kunne ha stått i 200 år til. Slik lovverket er i dag, kan utbygger få en begrenset bot. Samtidig tjener de flere millioner på utbyggingen. 

Trenger ny trelov

– Hva har du oppnådd med aksjonen?

– MDGs lokallag har i forlengelse av aksjonen startet registrering og anmeldelse av tilsvarende saker. På den måten ser man omfanget bedre. Aftenposten dekket også aksjonen. Det bidrar generelt til økt bevissthet, men fikk også PBE til å ta opp saken igjen. 

Både naboen og MDGs lokallag har nå politianmeldt. Så vi avventer. Men strengt tatt må saken opp til miljøvernministeren. For Norge trenger en trebevaringslov, så ikke slike utbyggere slipper så billig unna. 

– Hvordan jobber du med aktivisme i andre saker?

– Jeg lager forestillinger om trær, både med Acting for Climate og alene. Til våren har vi premiere på en ny skogsforestilling som vi også skal turnere med på sykkel i Norge og Danmark. Og så sitter jeg i klima- og naturutvalget til Grønn Ungdom. 

Rotløst, men tilfredsstillende

– Hvilke midler gjør aktivismen mulig?

– Acting for Climate får støtte fra blant annet Kulturrådet og Statens Kunstfond i Danmark. Ellers trenger man ikke bo så dyrt, og maten jeg spiser dumpstrer jeg (red. anm. mat fra butikkenes søppelkasser). Det er mange bærekraftige løsninger som også er billige. 

– Hvilke vanskelige prioriteringer eller forsakelser har du gjort for aktivismen din?

– Først var jeg miljøaktivist, så ble jeg kunstner, og nå gjør jeg miljøaktivisme som kunstner, så jeg har funnet en måte å kombinere det på. Men det kan bli altoppslukende, og jeg jobber ofte 12-14 timer om dagen. Det gjør det vanskelig med vennskap og forhold som varer over tid, fordi jeg prioriterer saken over relasjoner, der og da. Jeg gir også slipp på noen røtter fordi jeg bor der jeg jobber, og lever livet mitt on the road. Men – det er utrolig tilfredsstillende når det jeg gjør endrer ting eller inspirerer folk.