Aktuelt / Teknologi
– Når forskning viser at vi kan redusere materialbruk med opptil 75 prosent og klimagassutslipp med opptil 90 prosent, samtidig som vi får en sikrere byggeplass og raskere fremdrift, må vi teste dette i virkelige prosjekter, mener Morten Dybesland.
Han er avdelingsdirektør for forskning og strategi i Statsbygg, som gjennom NTNU Campussamling i Trondheim nå tester teknologien for 3D-printing av betong i et fullskala byggeprosjekt. Statsbygg har utforsket prosjekter med 3D-printing tidligere, men har tidligere valgt å la prosjektene forbli på tegnebordet. Målet er store reduksjoner i materialbruk og klimagassutslipp.
Innovasjonsprosjektet er et samarbeid mellom Additive Architects, Mechatronics Innovation Lab, Norconsult og Statsbygg. Sammen printer de nå en gangbro, en trapp og tre lyktestolpefundamenter. Et av målene er å dokumentere hvordan teknologien fungerer under norske forhold, og hvilke gevinster den faktisk gir.
Endrer hvordan bygg planlegges
Statsbygg forteller i en pressemelding at målet er å utforske hvordan ny teknologi kan tas i bruk gjennom hele verdikjeden – fra design og prosjektering til produksjon og bygging.
– Dette handler om å ta teknologi fra teori til praksis, sier Dybesland.
Dybesland understreker at teknologien der betongen legges lagvis av en 3D-printer, såkalt additiv tilvirkning, ikke alene er nok til å endre byggebransjen.
– For å ta i bruk additiv tilvirkning i ordinære prosjekter må vi også endre hvordan bygg planlegges, prosjekteres og gjennomføres. Det betyr at vi gjør endringer i forretningsmodellene våre, gjør endringer i kontrakter som inngås og at vi endrer på krav vi stiller til entreprenøren, sier han i meldingen.
Prosjektet er del av samlingen av NTNUs campus i Trondheim, og gjennomføres via Statsbyggs innovasjonsplattform ByggBOKS. Veidekke er totalentreprenør for innovasjonsprosjektet i tillegg til å være entreprenør for to av delprosjektene i NTNU campussamling.
En gangbru på seks meter lengde og fire meter bredde blir Norges første 3D-printede bru. Den skal kombinere tradisjonelle og nye produksjonsmetoder for å ivareta dagens regelverk, og får integrert varmeløsning.
– Teknologien må inn fra start
Ambisjonen er at erfaringene fra innovasjonsprosjektet skal kunne brukes i fremtidige byggeprosjekter, og bidra til å modne en teknologi som i dag i liten grad er tilpasset norske forhold, forteller Statsbygg, som mener det derfor er er avgjørende at teknologien tas i bruk tidlig i prosjektene.
– Skal vi få effekt, må teknologien inn fra start slik at bygg prosjekteres for 3D-print og nye produksjonsmetoder, ikke tilpasses dem i etterkant. Det er i samspillet mellom design, produksjon og teknologi at de største gevinstene ligger, sier Linda Sunde Eriksen, prosjekteier for NTNU Campussamling i Statsbygg i pressemeldingen.
Innovasjonsprosjektet samler fagmiljøer innen 3D-printing og skal samtidig utfordre etablerte krav og standarder for betongkonstruksjoner i Norge.
– Man lykkes ikke med 3D-print uten å designe og planlegge for det. Dette handler om å tenke nytt om både kravene vi stiller og hvordan vi gjennomfører prosjektene, avslutter Sunde Eriksen.
Arbeidet med broa er i gang.
Foto: Foto: Tormod Igelø Ellingsen/Statsbygg– Jobber for en strukturell endring
Arkitekt Adrian Brun forteller til Arkitektur at Prosjektet demonstrerer hvordan parametrisk design og geometrioptimalisering kan kutte både CO2-utslipp, materialforbruk og produksjonstid – samtidig som det åpner for helt nye, stedstilpassede designuttrykk i det byggede miljø.
– 3D-printing leser digitale designs direkte for produksjon, og gir arkitekter en formfrihet som kan realiseres effektivt og økonomisk forsvarlig. Det åpner for unike, stedstilpassede uttrykk som skaper identitet i bybildet, sier Brun.
Han trekker fram 3D-printing av eksempelvis geopolymerbetong som én av mange produksjonsmetoder som definerer arkitekturen.
– Vi jobber for en strukturell endring i måten vi produserer bygg på, som ikke låser arkitekten til rasjonelle støpeformer, sier Brun.
