Materialisten: Det umulige plasthavet

For arkitekt og kursleder Tine Hegli, ble lærdommen fra vårsemesteret 2023 mer brutal enn hun hadde trodd. 

– Enhver som stikker hodet inn i temaet «plast» og hører hva forskerne sier, vil få en akutt reaksjon! Vi ble skremt over hvor lite myndighetskontroll det er plastindustrien, og hvor lite vi vet om helse- og miljøkonsekvensene, sier Hegli. 

For AHO-teamet var materialets kvaliteter, livsløp og sirkulære potensial i arkitekturen tematikken. 20 prosent av all ny plast bestilles til byggenæringen. Målet var å finne muligheter for resirkulert tauverk og forstå verdikjeden denne plasten kan inngå i. 

– Vår tanke var at det er bedre å redde materialverdiene ved å lage nye produkter, enn å la kassert plast gjøre direkte skade på natur i fyllinger eller indirekte som CO₂-utslipp ved forbrenning. Det som er regulert i forhold til plastbruk i bygg i dag er at produktene ikke avgir helsefarlige stoffer til innemiljøet eller utgjør en fare ved brann når den er i bruk. Men hva skjer med plasten som blir fjernet? Kan vi sørge for et forlenget livsløp? 

Kurset tok utgangspunkt i Futurebuilt sitt arbeid med retningslinjer for plastbruk, anbefalinger som umiddelbart burde bli myndighetskrav. 

– Ombruk er blitt et viktig fenomen i arkitekturen. Hvorfor er ombruk av plast vanskelig? 

– Fordi plast er millioner av ulike produkter med unike kombinasjoner av kjemi, som vi ikke har kontroll på. All forskning på skadevirkninger forgår i bakkant, samtidig som nye produkter fortløpende fyller markedet. Produktinformasjon om miljøegenskaper som byggenæringen og arkitekter kan legge til grunn ved bestilling, er svært sjeldent tilgjengelig.

Vi vet dermed ikke om plasten vi resirkulerer er farlig i ny bruk, før etter at vi har prøvd. Heglis poeng er at vi ikke må dulle oss inn i vakre historier om sirkulære løsninger som egentlig ikke bør realiseres. 

– Skal resirkulering av plast i bygg gi mening må det være lukkede kretsløp der leverandørene produserer ny dampsperre av gammel dampsperre. Uten verditap og svinn. 

AHO-kurset avdekket mange dilemmaer: For eksempel at industrien planlegger store økninger i produksjon av ny plast, samtidig som forbruker- og profesjonelt marked etterspør resirkulert plast. Nyproduksjon gir fart i økonomien i vår del av verden, mens resirkulering av plastavfall er livsviktig industri for mange utviklingsland. 

– Plast blir aldri en solskinnshistorie. Men det er tvingende nødvendig å likevel ta tak i materien og finne løsninger på avfallsutfordringene. Vår erfaring fra Oslo Løa er at det er et stort gap mellom det konstruktive i å rydde havet for plast, og den nær umulige oppgaven med å finne trygge løsninger for ombruk. Kanskje tar vi for høy risiko når vi som arkitekter foreslår sirkulære løsninger for plasten? Studentenes studier peker på dette. 

– Er plast i seg selv en blindvei? 

– Lafteteknikk og leire er gode spor hvor vi kan bruke gamle teknikker og tilpasse dem til moderne tid. For plast har vi ikke de fortellingene, til tross for at materialet kan omformes i det uendelige. Plast er et spor vi aldri burde vært på. Resultatet ser du i havet hvor mengdene nå utgjør en trussel mot alt liv – mennesker og dyr.

– Hva er løsningen? 

– En total stopp i produksjonen av ny plast. Pluss sirkulær økonomi for all plast som allerede er i omløp. Det er langt frem i tid, men vi må tenke som med freon, PCB og asbest. Arkitekter bør spørre forskerne til råds om hvilke typer plast vi bør gjenbruke og til hvilket formål – samt hva vi ikke bør bruke i det hele tatt. Og dernest finne industrisamarbeid som kan sørge for miljødokumentasjon for produkter som fungerer. 

– Kan man bygge uten plast? 

– Ja, men plasten gjør hus tette og senker energiforbruket. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon om konsekvensene av energieffektivitet. Med tanke på klimaendringene og skjerpede krav til påkjenninger er dernest vannbestandighet den neste utfordring i byggebransjen. Jeg håper aller mest på politisk handling som forbyr helseskadelig plast, og tydelige krav til sirkulær økonomi for plast vi kan bruke. Så kan vi tenke ut de gode løsningene fremover uten fullt så mange kompromisser.