Materialisten: Lokal materialjakt

På og ved

Local Works Studio driver han sammen med landskapsarkitekt og partner Loretta Bosence. En av grunntankene er lærdommen fra det førmoderne stillaset: Hvilke materialer finnes på og ved  tomten?

Ideen kom i et oppdrag for organisasjonen Royal horticultural society. Local Works Studio gjorde en større undersøkelse i forbindelse med en oppgradering av hovedkontoret deres – og endte opp med å kalle det en «pre-deconstruction audit».

– Siden har vi gjort dette i alle arkitektur- eller landskapsprosjekter. Vi kartlegger hva slags materialverdier folk sitter på. Hva som kan ombrukes og gjenbrukes og hvilke råmaterialer som finnes i bakken når man begynner å grave, forklarer Bosence.

I tillegg utvider de søket til å under søke hvilken menneskelig kunnskap og arbeidskraft som finnes i nærheten og om det finnes lokal industri som kan benyttes.

– Det ideelle prosjektet for oss er hvis vi sammen med lokale aktører kan bruke lokale materialer og designe nye objekter eller arkitektur.

Det finnes kjedelige og gøye eksempler, forklarer Bosence. Men også tilsynelatende kjedelig gjenbruk av betong kan være gøy og interessant.

– De kjedelige funnene er kanskje viktigst fordi store funn kan gi mye til prosjektet. En gang fant vi kilometervis med stålprofiler som kunne gjenbrukes. Det føltes som å finne gull.  

Da de ble spurt om å lage robuste ute- møbler for et veldedig kreftsenter i Southampton, oppdaget de at brannstasjonen måtte kaste brannslangene etter ti års bruk.

– Vi lekte oss med å kutte de røde slangene og veve dem sammen til et nytt materiale. Fargene passet perfekt til bygningen!

Spirer på nytt

For skoginteresserte har de også jobbet med hurtigvoksende treslag som edelkastanje. 

I Sør-England har disse tradisjonelt blitt hugd i et rotasjonssystem, hvor man på rundgang hugger trær ne hvert 15 år. Deretter spirer de på nytt – og skaper en myriade av ulike habitater for andre arter.

– Edelkastanje er egentlig et fantastisk trevirke som kan brukes utendørs, for eksempel til gjerder eller kledning. I dag blir mye av dette brent for fjernvarme, men det er altfor bra til å brennes. Spesielt når vi samtidig importerer gran fra Skandinavia og impregnerer det med gift for at det skal tåle klimaet. Lokal edelkastanje trenger ikke impregnering. 

Lokal tankegang

Det er også et selvsagt alvor i prosjektene deres – og det handler ikke om å romantisere utsikten fra stillaset i for tiden, understreker Bosence.

– Vi ønsker ikke å gå tilbake i tid eller isolere oss i det lokale. Vi er fremtidsorienterte. I dag får vi mennesker andre steder i verden til å produsere for oss. Disse materialene er ofte syntetiske og giftige og skaper utslipp i både produksjonslandene og der de brukes. Hvorfor ikke heller hente ut potensialet i lokale råvarer og produsere bærekraftige materialer lokalt?

– Endrer denne måten å tenke på også arkitekturen?

– Ja, forhåpentligvis til det bedre. Hele kartleggingen blir et designverktøy for arkitekter og designere. Enten det er gjenbruk av menneskeskapte materialer eller bruk av lokale naturmaterialer, er spørsmålet før første skisse: Hva kan vi bruke dette til? Svaret på det spørsmålet preger både form, struktur og overflaten på det som bygges.