Arkitektur i Arktis: Permafrosten smelter og husene synker. Men ikke dette

Peneste undersida i Longyearbyen

Verken Brendeland eller Kristoffersen har vært og sett på huset på noen år, men etter sigende står det fortsatt støtt, omringet av nyere hus som enten har blitt skjeve eller flyttet. I 2015 gikk også et stort ras fra Sukkertoppen, like ved huset, og elleve andre hus ble tatt. Men Brendeland Kristoffersen-huset holder stand.

Kan det være Trondheims-kontoret har løsningen på hvordan man bygger i et ustadig, arktisk klima?

– Vi var under en god del hus i Longyearbyen og kikka, for å se, hvordan er det gjort tidligere? Jeg kan skryte av at vi har den peneste undersida av noe hus i Longyearbyen, ler Olav Kristoffersen.

Bestillingen kom fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og deres mann i prosjektet var selv arkitekt. Han hadde gjort sine betraktninger om utfordringene i den eksisterende bebyggelsen, påpeker Kristoffersen.

Siger nedover skråningen

Bestillingen kom fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og deres mann i prosjektet var selv arkitekt. Han hadde gjort sine betraktninger om utfordringene i den eksisterende bebyggelsen, påpeker Kristoffersen.

Byggemåter som ofte har vært brukt på Svalbard hører egentlig fastlandet til, forteller han.

– Da får man en utfordring, for sånne modulbygg som er vanlig på Svalbard er egentlig laget for å stå på en grunnmur. Da får du en myk underside, forteller han, og forklarer at håndverkere ofte har måttet bruke fugemasse og tape for å holde undersiden på husene tette.

– Lekkasjer i undersiden kan få ganske voldsomme utslag der oppe. Hvis du har andre lekkasjer i dampsperrer i tillegg, så kan du få kondensdannelse i konstruksjonen som ikke kommer ut før månedsvis senere, og da har det ofte gått veldig langt.

Arkitekten fra Store Norske hadde også en idé om å bygge med krysslimte massivtreelementer.

Et godt samarbeid med ingeniør gjorde også at man fikk gode diskusjoner om fundamentering og holdbarhet. Løsningen ble å lage en solid stålramme under huset, som skulle kompensere og gi økt stabilitet hvis en eller to pæler flyttet mer på seg enn de andre.

– Vi visste utmerket godt at i den skråninga huset er bygget i, så siger bygg med tyngekraften, og flytter seg sakte nedover.

Skreddersøm

I tillegg til stålramma har også massivtrekonstruksjonen i seg selv en stivhet som langt overgår en vanlig bindingsverksmodul eller -konstruksjon, som gjerne bare har en GU-plate som stiver det opp, forklarer Kristoffersen.

– Vi diskuterte med ingeniøren: Holder det med massivtre, eller må vi ha alt det stålet? Vi ble enig om vi også måtte ha stål , sier han, og påpeker at pælene i tillegg ble plassert enda dypere enn det som pleide å være vanlig.

– Det er annerledes å bygge på Svalbard enn andre steder?

– Helt klart, og på mange måter. Klimatisk er det helt annerledes. Vi utvikla detaljer og løsninger som var helt skreddersydd og som ikke kan brukes på fastlandet, basert på det vi klarte å finne ut rundt klimaet. Tørt og kaldt var det, i hvert fall den gangen dette huset ble bygget. Det har kanskje blitt litt våtere nå. Men det er arktisk ørken, med mye vind. 

Dype peler

Generelt mener Kristoffersen man skal være varsom med å bygge i Arktis.

– Men når det først skal gjøres, tenker jeg at en om mulig bør fundamentere på berg eller plassere bygningen på et sted der massene ikke beveger seg mye.

Peler bør settes dypt, påpeker han.

– Det har fungert godt å montere en solid, vridningsstiv ramme oppå som forbinder pelene i begge retninger og som har festepunkter som kan justeres enkelt dersom pelene flytter på seg. Oppå ramma ville vi nok fortsatt valgt å montere massivtreplater slik at huset bygges med utgangspunkt i en solid plattform – eller vi ville benyttet elementer eller moduler med formontert platekledning på undersiden som tåler en trøkk, for eksempel kryssfiner. Da blir undersiden vindtett og robust, og det blir enklere å få til god tetning for gjennomføringer.

Hadde kontrollen

I tillegg til de tekniske utfordringene det en annen vesentlig forskjell fra hvordan det er å bygge i Norge ellers i dag: På Svalbard fikk arkitektene også ansvar for byggeledelsen.

– Det var en arkitektrolle som vel ikke har vært vanlig i Norge på mange, mange tiår. Det var helt herlig. Man kjente på ansvaret på en helt annen måte, også for økonomi og gjennomføring, som er tungt, men det var fantastisk å ha kontrollen.

Egentlig fikk Brendeland Kristoffersen enda et prosjekt fra Store Norske, et større leilighetsbygg med 16 toroms leiligheter, men prosjektet ble lagt på is da kullkompaniet skiftet direktør. Skiftordningen i gruvene ble endret, og behovet for de nye boligene falt bort.