Tanker om benker

Av Gaute Brochmann

Publisert 17. desember 2025

Foto av grønne benker på rekke.

World Fair-benkene som fortsatt står i Central Park i New York, ble laget til verdensutstillingen i 1939.

Foto: Phil Dolby, Wikimedia Commons

Tidens gang er kanskje «den bitreste av alle sannheter». Men selv om det ikke er noen vei tilbake til en mer romantisk designtradisjon, kan vi kanskje nærme oss den i fremtiden?

Av Gaute Brochmann

>

Langsomt, småsnakkende, gikk de tilbake til stien. Han pekte på en benk:

«Skal vi sette oss?»

«Mhm,» sa hun.

«Vent,» sa han, «din kåpe er så lys, du kunne få flekker på den.» Han grov lommetørklæet frem og tørket natteduggen av de langsgående sprinkler i benken. Lommetørklæet ble så fuktig at nesten kunne vri det. Mens han strøk, var han fylt av ømhet; han strøk sprinklene som om han velsignet dem. 

«Takk,» sa hun, «det var snilt av deg.» 

«Nå,» sa han.

De satt på benken.

>

Ja, en benk blir raskt noe mer enn et simpelt utemøbel når den lidenskapelige Ask Burlefot og hans hjertes utkårede skal finne et sted å vagle seg i åpningen av Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. 

Vi befinner oss i Bergen i 1939, nærmere bestemt i Nygårdsparken. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan benken han sitter på ser ut, men det er altså snakk om sprinkler, det vi kanskje ville kalt spiler, som er noe annet enn planker. Og så har benken et rygglene, får vi senere vite. 

Men egentlig trenger man ikke noen videre beskrivelser. For en benk i en park vet vi hvordan skal se ut. Det er en kjent størrelse med en grunnform som tilsynelatende er sementert for evigheten: 

Den skal ha bein og armlener av mørkt, lakkert metall, sort eller aller helst dypgrønt. Og hvilende på denne solide armaturen, finner vi trespilene, enten grønnmalte de også, eller behandlet med en eller annen klar lakk, slik at den fremhever treets naturlige farge. 

Hvorfor dette er en så etablert konvensjon er det selvsagt mange grunner til. Det har å gjøre med materialenes slitestyrke, evnen til å lede varme og kulde, pris og estetikk og flere andre faktorer.

Den benken Ask stryker så ømt i Mykles ungdom hadde antageligvis et design i ornamentert støpejern, mens dagens tolkning av den samme malen har et mer klinisk uttrykk. Men fargebruk og prinsippene bak er langt på vei de samme.

Foto av stol, benk og bord utendørs.
Foto: &tradition
    Ville
  • Produsent: &Tradition
  • Designer: Anderssen & Voll
  • Stolen dannet grunnlaget for utemøbelserien Ville. Dette er en type stol vi har gått med i tankene lenge – et fritt, lett og kurvet sete som flyter oppå et mer rigid stativ. Den første skissen av stolen var et enkelt sideoppriss, og identiteten var i all vesentlighet på plass allerede da. Vi bygger alltid de ulike prosjektene våre i full skala på verkstedet. De overordnede proporsjonene, linjene og vinklene i stolen ble bestemt av funn vi gjorde i ulike funksjonsmodeller sammenholdt med at stolene skulle kunne stables vertikalt.  Bord og benker har understell i stål og treverk i flatene, mens stolene har understell i stål og sitteflater i flettede tekstilbånd som både gir god støtte og komfort, men som også fort tilpasser seg kroppstemperaturen enten det er varmt eller kaldt ute. Det sterke uttrykket i stolene er balansert med mer stillferdige bord og benker, der overgangsdetaljer fra understellet til stolene er hentet over til overgangene mellom bein og sarger i bordene. Ville-serien er designet med tanke på lang levetid og etter prinsippet om demontering. Alle trekomponenter kommer som reservedeler og kan skiftes ut om de skulle bli ødelagte.

Ligner hverandre, ligner historien

For Anderssen & Volls Ville, Torsteinsens Designs Street og Vestres Bloc bar, er alle varianter av et tema der disse utemøblene på mange måter har fått sementert en grunnform det virker lite fristende å avvike fra. Nå kommer riktignok Vestres møbler i en rekke ulike farger, og det er like mye bord og stoler som benker, men ikke desto mindre: 

Da vi fikk pressematerialet på disse utemøblene, kom Bloc bar også i grønt. Og likhetene mellom de tre produktlinjene var slående. Ja, ikke bare de tre imellom, men som sagt også med henblikk på de historiske forbildene. 

Forskjellen er bare at de gamle hadde litt mer dekor på seg. Og det er faktisk ikke så vanskelig å se når disse historiske forbildene begynte å endre seg fra klassisk ornamenterte gjenstander til de langt mer kliniske møblene vi ser i dag.

Foto av stoler og bord med mennesker rundt utendørs.
Foto: Vestre
    BLOC barstol
  • Produsent: Vestre
  • Designer: Lars Tornøe og Atle Tveit
  • BLOC barstol finnes i varianter med og uten rygg. Versjonen med ryggstøtte er vinklet for å gi en mer oppreist sittestilling, og med fotstøtten kan man lene seg både bakover og fremover. Stolen uten ryggstøtte har flatt sete, slik at man sitter støtt, og med fotstøtte både foran og bak har man større fleksibilitet. Stolene kan være frittstående eller forankret. Møbelene fås i rundt 200 ulike RAL Classic-farger og kan også bestilles i ønskede spesialfarger. I tillegg kommer de i ulike trevirker og også ulakkert, med kun galvanisert stål. Standard trevirke er linoljeimpregnert nordisk furu.

Én utstilling, én benk, to uttrykk

Samme år som Ask gikk inn de knirkende smijernsportene til Nygårdsparken, for å finne et sted å sette seg slik at han skulle si det han lengtet så inderlig og intenst etter å si, skjedde det andre ting i en annen park et ganske annet sted i verden.

I 1939 var det nemlig verdensutstilling i New York, og som del av det mangslungne programmet, ble det også designet egne World Fair-benker som den dag i dag er i bruk i Central Park. Benkene har den samme kjente grunnformen, med spiler av naturlig tre til selve benken og rygglenet, mens resten er av mørkt metall. 

Men som Ask og hans opphavsmann Agnar Mykle nok ville skrevet under på, var dette en brytningstid mellom det gamle og det nye, mellom det tradisjonelle og det klassisk konservative. Hva angikk så vel seksualmoral som møbeldesign.

Derfor finnes Verdensutstillingsbenken i to ulike utgaver: En ren modernistisk variant uten unødvendige dikkedarer. Og en mer klassisk variant der armlener og bein er utsmykket med art-noveau-aktige plantemotiver. Der sistnevnte nok ble produsert i etterkant av utstillingen, siden benkkjøpere ikke umiddelbart ble like progressive som designet.

Foto av en benk og et bord utendørs.
Foto: Morten Brun
    Street
  • Produsent: Norfax
  • Designer: Torsteinsen Design
  • Utemøbelserien Street er designet og utviklet for den norske produsenten Norfax. Konseptet er basert på byggesettprinsippet der et begrenset antall komponenter kan kombineres i ulike konfigurasjoner. For eksempel kan lange, sammenhengende benker monteres med ryggstøtter på alternerende sider eller med varierende mellomrom. Benker, stoler og bord leveres i valgfri farge, enten som frittstående, på søyle eller fastmontert til underlaget. Serien kjennetegnes av at buede avslutninger og sømløse overganger mellom deler og materialer bidrar til å myke opp det stramme hovedformatet. Materialene er slitesterke og eldes med verdighet – uten at kvaliteten forringes.

Men hvor er romantikken?

Møblene til Anderssen & Voll, Torsteinsen Design eller Vestre har ingen slik ornamentikk. Figurative motiver er for lengst skiftet ut med et strengere formspråk og rene geometrier. 

Og kanskje må det være slik? Vi er alle kjent med og har erfart det Agnar Mykle kaller «den bitreste av alle sannheter», nemlig at tiden ikke kan skrus tilbake. Ikke desto mindre, er det en liten del av meg som ser disse vakre, nye benkene som del av et samfunn som på sett og vis er kaldere enn det som var. 

Hvor det fysiske, menneskelige møtet er blitt noe eksotisk.

Og selv om vi ikke skal tilbake til gamle dager, må man vel allikevel kunne spørre seg om den kliniske stilen jeg mest av alt forbinder med tiårene rett etter krigen er like gammeldags den også. Og at designet av benker, som jo er lagd for at to mennesker skal sette seg ned ved siden av hverandre, gjenoppstår i en form der romantikken, et begrep som i mange tiår har vært som et skjellsord å regne innen arkitekturen, igjen blir et et mål for livet – så vel som i utformingen av rammene vi lever innenfor.  

«Han strøk sprinklene som om han velsignet dem.»
>
>
>