Tivoli og en romodyssé – to nye danske sykehus

Mary Elizabeths Hospital

For mer enn 10 år siden kunne Region Hovedstadens ledelse konstatere at profesjonaliteten, forskningen og behandlingen ved Rigshospitalets senter for barn, unge og gravide, var i verdensklasse. Men de fysiske rammene var det motsatte. Ti klinikker, fire sentre, ti tverrfaglige enheter og fem kunnskapssentre var spredt over ni ulike bygninger. Pasienter og ansatte prøvde å skape logiske pasientforløp og sikkerhet i nedslitte miljøer, håpløst ineffektive med hensyn til teknologi og logistikk.

Mary Elizabeths Hospital er resultat av et partnerskap mellom Region Hovedstaden, Rigshospitalet og Ole Kirks Fond, med et samlet budsjett på 4,5 milliarder danske kroner. Ole Kirks Fond donerer nær 1 milliard, hvorav 85 millioner danske kroner er øremerket til å forbedre hospitalopplevelsen.

For å sikre gode hospitalopplevelser har pasienter, pårørende og ansatte vært kontinuerlig involvert i utformingen av bygget, testing av pasientforløp, innredning og hverdagssituasjoner.

Pernille Birkel Fagerström, arkitekt, byggeøkonom og leder av Commercial & Health hos Arkitema i København tar imot til befaring. Hun har vært med siden starten i 2016, da hennes kontor sammen med arkitektene fra 3XN og Niras slo fem andre team i den internasjonale arkitektkonkurransen. Byggearbeidene startet i 2020 og arkitektene og det øvrige prosjekteringsteamet har sitt daglige arbeidssted på byggeplassen, sammen med entreprenører og byggeledelse.

Fagerström forklarer idéen, visjonen og prinsippene som lå til grunn for prosjektet slik:

– Mary Elizabeths Hospital vil bli en bygning som er oversiktlig og lett å forstå, lett å finne fram i. Arkitekturen, teknologien, materialene og fargene forteller deg hva du skal, bør og kan. Plangrepet er som to barnehender med korte fingre, det gir god oversikt, godt med lys og utsikt til omgivelsene, sier Fagerström i det vi er på vei opp den inviterende spiraltrappen fra vestibylen.

– Kunsten og fargene bidrar også til områdenes identitet, dermed kan du «lese» bygget og orientere deg godt, hvor du er og hvor du skal. Å kunne finne fram uten overdreven skilting understøtter følelsen av trygghet og kontroll over egen situasjon, sier Fagerström.

Det er planlagt store, bygningsintegrerte kunstverk skapt av fire internasjonalt anerkjente kunstnere. Kunsten skal være til glede, nysgjerrighet og distraksjon for de over 2000 menneskene som daglig vil ferdes i sykehuset - pasienter, pårørende og personale.

Under befaringen syder det av aktivitet, der håndverkere og byggeledere summer rundt som i en bikube. Før innflyttingen i 2027 skal hele bygget, med avansert teknisk anlegg og utstyr, testes i 3-5 måneder, slik at alt kan fungere sikkert og godt når de første pasientene tas imot. 

Offentlig-privat partnerskap

Prosjektdirektør for Mary Elizabeths Hospital er visedirektør på Rigshospitalet, Jesper Erdal. Han trekker fram en viktig erkjennelse fra partnerskapet, da han påpeker at Region Hovedstaden, Rigshospitalet og Ole Kirks Fond alle er bevisste på hvordan stofflighet og sanselighet påvirker menneskers opplevelse av kvalitet og kompetanse. Men de vet også hvor lite denne kunnskapen benyttes når budsjettene strammer. 

– Partnerskapet med Ole Kirks Fond har gjort oss i stand til å arbeide dedikert med og løfte hospitalopplevelsen til et nivå, som er helt unikt for helsevesenet. Den øremerkede donasjonen sikrer, at vi kan fastholde det høye ambisjonsnivået for hvordan det skal oppleves å være barn, ung, gravid, pårørende og ansatt ved Mary Elizabeths Hospital. Det er en privilegert situasjon, som gjør at vi meget gjerne deler kunnskapen vi har, slik at vi kan være til gavn for resten av helsevesenet, sier han. 

Et sentralt poeng for de gravide, er at hele forløpet fra forberedelse til fødsel og til du reiser hjem – eventuelt etter et keisersnitt – skjer på Mary Elizabeths Hospital. Du flyttes ikke på, i stedet kommer personalet til deg. 

– Visjonen for en samlet og helhetlig ivaretakelse av gravide, fødende og nyfødte, er flott», det forteller Brit Oline Forberg, tidligere overjordmor og klinikkoversykepleier ved Aker sykehus. 

– Vi har forsøkt det samme i Norge og prøvd ut kontinuitetsmodell, blant annet på Aker og ved Ullevål sykehus, men der ble tilbudet nedlagt på grunn av økonomiske kutt. 

Forberg er begeistret for arkitekturen og Region Hovedstadens satsing.

– Her viser danskene vei på en måte vi ikke har sett tidligere i Norden. Bygninger og personale som gir deg opplevelsen av kontinuitet og stabilitet gjennom graviditet, fødsel og barsel, er veldig bra for trygghet og kontroll over egen situasjon. Med vår geografi og problemstillinger med lange avstander, har vi selvsagt ikke de samme mulighetene som danskene til å samle kompetanse og fagmiljø, men vi bør likevel la oss inspirere til økt satsing i Norge. Den danske modellen med offentlig-privat samarbeid bør også være noe vi ser nærmere på, påpeker hun. 

Store visjoner - Integrering av lek og læring

Som grunnlag for arkitektkonkurransen i 2016 skrev daværende prosjektdirektør Bent Ottesen om «Visjon og prinsipper for verdens beste barnehospital»:

«Vi har studert barnas behov, vi har støvsugd den internasjonale sykehusverdenen for kunnskap, og vi kan nå bygge et sykehus som integrerer lek gjennom hele behandlingsforløpet. I lek finner barna ro og trygghet. Barn og unge som er innlagt i lange perioder, får gjennom lek og læring mulighet til å utvikle seg sosialt og motorisk i likhet med sine friske venner, slik at de blir bedre rustet til å komme tilbake til hverdagen etter sykdomsslutt.» 

Filosofien er at barn og unge har samme basale behov for anerkjennelse som voksne. Følelsen av innflytelse på egen situasjon kan og skal stimuleres på så mange områder som mulig. Det handler om å styrke og understøtte pasientenes egne ressurser og evner. 

Sykehusets ambisjon er altså at verden innenfor og verden utenfor skal gå i takt. For eksempel gjør familierom det mulig å fortsette hverdagens rutiner og aktiviteter. Familie og venner kan tilberede og spise mat, gå på kino, leke, eller bare sitte i en sofa og se TV sammen. Dette er små, men viktige ting som holder fast i hverdagen og dermed virkeligheten.

Ved å samle alle aktiviteter i et planlagt behandlingsforløp i én og samme bygning, unngås tradisjonelle og kompliserte overganger mellom bygninger, behandlingssentre og avdelinger. Målet er at arkitekturen og virksomheten samlet skal gi håp og tillit, at bygningen skal manifestere omsorg. 

Inspirerende for norske barneklinikker

Kirsti Agnethe Neset er overlege ved barneklinikken og leder for prosjektet Et barnevennlig sykehus i Nordlandssykehuset, Bodø. Hun har over lang tid vært engasjert i arbeidet med å legge bedre til rette for barn i norske sykehus, og lar seg imponere over Mary Elizabeths Hospital. 

– Det er inspirerende å se hvilket fokus de har på lek, i alle ledd, og hvordan barnas og familienes behov tas på alvor. Det er så viktig at vi gjør det vi kan for å unngå at barn får traumatiske opplevelser i sykehus, sier Neset. 

– Det er flere tiltak vi kan og må gjøre for at situasjonen skal bli enklere for barna, fortsetter hun. 

– Barn behandles gjerne mange steder rundt omkring i sykehusene, ikke bare på barneavdelinger. Omtanke i utforming av de fysiske omgivelser er bare ett av mange viktige tiltak, men dessverre blir de fysiske omgivelsene ofte overlatt til tilfeldighetene. 

Neset påpeker at nasjonale kompetansemiljø for planlegging og bygging av sykehus (Sykehusbygg HF) for tiden arbeider med tematikken.

– Jeg håper forskningsbasert kunnskap om hvor viktig dette er, gjør at barnas beste prioriteres i sykehusene våre, sier hun.

Åpenhet og oversikt

Marianne Hoff mann, tidligere oversykepleier med mer enn 40 år i arbeid på Rigshospitalet, er med på omvisningen da jeg besøker Mary Elizabeths Hospital. Hun liker særlig plangrepet for sengerommene, utformet som fingre på en hånd, og oversikten dette grepet skaper. 

– Som pasient vil du gjerne vite at du blir overvåket, passet på, kunne få kontakt - slik at du hurtig kan bli hjulpet om du skulle ha behov. Fingrene er jo ikke lange, kun tre rom på hver side av korridoren. Med seks rom i hver finger, blir det 24 senger i hver hånd, en god og oversiktlig løsning, sier Hoff mann. 

Kontakten mellom vaktrom og pasient, er bevisst styrket med glass i veggen mellom sengerom og korridor, dette gir mulighet for god kontakt, selv med lukket dør. 

– Dette er en ny kvalitet sammenlignet med eldre deler av Rigshospitalet, påpeker Hoff mann. 

Hun liker også den røde fasaden med bukkete plater i aluminium, i en bølget form og med store vinduer fra gulv til tak, et vennlig og tillitvekkende uttrykk. 

Fleksibilitetens verste fiende

De siste tiårene har stadig færre pasienter behov for innleggelse, flere pasienter blir behandlet poliklinisk, får medisinsk hjelp til selvhjelp og kontakt med sykehuset, slik at de i større grad kan bli værende hjemme. De enorme kostnadene i helsevesenet, krever fleksible og tilpasningsdyktige bygg for at daglig drift og pasientbehandling skal bli effektiv og god.

Flere norske arkitekter har allerede vært på studietur til de to sykehusene. Marte Loen i LINK arkitekter, funksjonsansvarlig arkitekt for nye Rikshospitalet og leder i interesseorganisasjonen Arkitektforum for helsebygg, mener det er mye å lære av de danske prosjektene. 

– Jeg opplever at det settes av større areal til pårørende og barn enn det som har vært vanlig i norske sykehusprosjekter. Det er en tydelig designfaglig selvtillit i de danske prosjektene, der oppdragsgiverne tar aktivt eierskap til både designprinsipper og standardisering. Dette kombineres med store ambisjoner om å skape gode referanseprosjekter, noe som bidrar til høy kvalitet i både prosess og resultat.

Loen mener at danskenes standardisering har vært gjennomført på en vellykket måte, og at medvirkningsprosessene prioriterer fleksible, standardiserte planløsninger fremfor skreddersydde, som svar på funksjonsbehov. 

– Designprinsipper konkretiseres og kvalitetssikres gjennom fullskala prototyper – eksempelvis sengerom – før de gjennomføres i hele prosjektet, sier Marte Loen.

En raushet i arealbruk i enkelte rom og funksjoner kan gi en nødvendig romslighet for å kunne arbeide effektivt. Romslige arealer gir et godt utgangspunkt for å takle endringer, uten å måtte gjøre kostbare inngrep eller utvidelser av rom og avdelinger. Knappe arealer kan være fleksibilitetens verste fiende. Likevel har det vært nødvendig med forenklinger og reduksjon av arealer, også i Mary Elizabeths Hospital. Det handler om tøffe prioriteringer, der arealene for behandling er prioritert. 

Livet skal leves - også når vi er syke

Danskene har en lang tradisjon for tett samarbeid mellom næringsliv og helsevesen. Mary Elizabeths Hospital har en ambisjon om å være en smeltedigel for nye idéer, innovasjonsprosjekter, forskning, utdannelse og formidling, slik at næringsliv og sykehus kan møtes og utvikle nye løsninger. 

Lars Hyldgaard Olesen, prosjektansvarlig i Ole Kirks Fond er fornøyd, og peker på at Rigshospitalets helsefaglige ekspertise kombinert med Region Hovedstadens politiske vilje og kunnskap om avansert byggeri, har vært en stor stimulans for fondets deltakelse i prosjektet. 

– For Ole Kirks Fond handler dette prosjektet ikke bare om å støtte byggingen av et nytt sykehus – men om å bidra til å utvikle nye måter å tenke helse, omsorg og læring på. Vi ønsker å vise hvordan lek, kreativitet og arkitektur kan skape trygghet, nysgjerrighet og håp – også når livet er vanskelig. Sammen med Region Hovedstaden og Rigshospitalet har vi fått en unik mulighet til å forene offentlig og privat kunnskap på en måte som skaper varig verdi for barn, unge og familier. Vi håper erfaringene herfra kan inspirere også utover Danmarks grenser, sier Olesen.

Finansiering av norske sykehus

I Norge er de regionale helseforetakene selv ansvarlig for bygging av sykehus. Disse finansieres innenfor helseforetakenes egne rammer og gjennom statlige låneopptak.

På spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet får vi vite at Norge ikke har eksempler på at private fond har bidratt til finansiering av sykehusinvesteringer, slik som i eksempelet Mary Elizabeths Hospital. Det er imidlertid flere eksempler på offentlig-offentlig samarbeid, blant annet gjelder dette legevakten i Oslo, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF.

Den nyeste delen av Radiumhospitalet, som ble bygget i regi av Helse Sør-Øst RHF og med statlige lånemidler, nøt godt av en privat gave. Oslo universitetssykehus HF mottok om lag 220 mill. kroner etter avvikling av stiftelsen Det norske Radiumhospital. Midlene var øremerket delfinansiering av Radiumhospitalets nybygg.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at privat støtte til finansiering av et spesifikt sykehusbyggprosjekt må håndteres i tråd med krav fra helseforetaksloven og vedtatt prosjektmodell. 

– Investeringen må være forankret i helseforetakets langsiktige utviklingsplaner og være i tråd med offentlige prioriteringer og planverk. Det betyr at privat støtte kan benyttes dersom den blir gitt som gave eller donasjon uten bindinger, eller når den understøtter et allerede vedtatt prosjekt og ikke påvirker beslutningsstruktur og prioritering, sier Helse Sør-Øst.

Det er altså muligheter for samarbeid mellom det offentlige og det private – også i Norge. Det handler ikke bare om finansiering, men om reelt partnerskap der det forpliktende møtet mellom privat og offentlig kompetanse og finansiering, kan føre til gode løsninger for både bygninger og virksomhet. Livet skal leves – også når vi er syke. 

Nytt Hospital for Nordsjælland

En halv time med bil, nord for København i Hillerød kommune, bygger Region Hovedstaden et nytt sykehus til erstatning for de tre sykehusene i Helsingør, Hillerød og Frederikssund. 

Sykehuset er formet som en firkløver, der hovedinngangen ligger mellom to av kløverbladene. Bygget har fire etasjer og en kjeller. Den varierte bearbeidingen av terrenget, gjør at bygget stedvis oppleves å ha kun to etasjer. Pasienter og pårørende følger bygningens krumning og terreng inn mot hovedinngangen i 2.etasje, hvor det er poliklinikker, dagbehandling og kantine. Akuttpasienter blir tatt imot i 1.etasje, der også operasjonsstue og intensivavdeling ligger. Personalinngangen er på motsatt side av bygningen.

I de to øverste etasjene ligger sengerommene, til sammen 570. Nesten alle har balkong med utsikt til naturen eller til den store takhagen. De indre delene av bygningen får dagslys via dype og generøse bakgårdshager. Dermed er naturen og dagslyset trukket godt inn i sykehuset. 

Bygget er 1 km i omkrets, og har på det meste en utstrekning på 310 meter. Fra øyehøyde er ikke den store firkløverformen framtredende. Derimot kan flypassasjerer på vei til Kastrup lufthavn, glede seg over et tydelig landemerke i et område som er avsatt til utvikling av Hillerød, med boliger, næringsvirksomhet og friområder.

Slik styrkes det danske helsevesenet nå kraftig i denne delen av Region Hovedstaden. Det er ikke tvil om at det nye sykehuset vil ha stor betydning for utvikling av lokalsamfunnet. Et stort og kompetent hospital gir viktige arbeidsplasser til Hillerød kommune og omegn. 

Mette Stokholm er design- og funksjonssjef hos Region Hovedstaden. Hun har vært sentral i prosjektet siden 2011, og hun møter meg en solfylt ettermiddag i september og guider både ute og inne. 

Heller ikke i Danmark, som har små avstander og et landareal mindre enn Finnmark fylke, er sentralisering av helsetilbudene noe som skjer uten debatt. Men tilsynelatende har det gått roligere for seg i Danmark, enn hva det vanligvis gjør i Norge. Stokholm bekrefter at det ble en skarp diskusjon om lokaliseringen, men at Hillerød som den største kommunen, sentralt plassert i det nye opptaksområdet for pasientene, ble et naturlig og godt valg. 

Utfordret det etablerte helsevesenet

Noe av bakgrunnen for firkløveren, finnes i en publikasjon fra Royal Academy of Arts fra 2023, skrevet av tidligere prosjektdirektør Henrik Schødts. Da sveitsiske Herzog & de Meuron med danske Vilhelm Lauritzen Arkitekter, formet et team for oppdraget med vekt på kompetanse innen adferdsvitenskap og humaniora, satte det umiddelbart fart på tanker og diskusjoner. Arkitekter, antropologer og sosiologer snakket med leger, sykepleiere og pasienter – og snart ble også andre ledende fagfolk involvert: 

– For å kunne forstå fremtidens helsebehov, måtte vi kunne utfordre det etablerte helsevesenets løsninger og systemer, og de ekspertene som representerer disse», sier Schødts, før han fortsetter: 

– Hospitaler er blant de sterkeste markørene av vårt velferdssamfunn. De eksemplifiserer sivilisasjon og sosialt samhold. 

Vi aner en sterk vilje til å markere en forskjell fra tidligere tiders danske hospitaler. Trivselen og opplevelsene for ansatte, pårørende og pasienter skal styrkes slik at arbeidsmiljøet, effektiviteten og pasientenes evne til å bli friske, forbedres. Det kan også gi en økonomisk gevinst. 

Den myke kløverformen, den menneskelige målestokken og de varme materialene, eksemplifisert ved de stående furupanelene i fasadene, bidrar til at sykehuset er tillitvekkende og imøtekommende. Bygget har ingen bakside, men fremstår likeverdig fra alle himmelretninger. 

Effektiv og oversiktlig planløsning

Firkløveren er ivaretakende, som et kloster, du lukkes inn i en bygning som holder deg på plass, vennlig og humant. Mange vil likevel spørre hvor det blir av fleksibiliteten, generaliteten og muligheter for utvidelser innenfor en slik lukket form? Er det særlige gevinster ved en slik kraftfull investering og den spesielle firkløverformen? Stokholm svarer slik: 

– Ja, sykehuset er laget også for framtidens endringer, også når det gjelder behov for utvidelser. Sengerommene, de polikliniske behandlingsrom, og flere andre av sykehusets mer enn 4000 rom har samme størrelse og til dels samme tilgang på tekniske installasjoner. Det er en standardisering som gir fleksible og effektive driftsmuligheter.

– Avdelinger kan bygges på deler av dagens takhage, der konstruksjonene er klargjort for å takle belastningen dersom det skulle bli behov for en utvidelse. Det kan også gjøres utvidelser i de to nederste etasjene, under eksisterende dekkekonstruksjoner, fortsetter Stokholm. 

– I tillegg kan de to store og teknisk kompliserte avdelingene, operasjonsstuer og bildebehandling, gjøres 50 prosent større ved å utvide seg inn i landskapet, utenfor firkløveren, uten at det ødelegger hovedformen på anlegget. 

For å gjøre firkløveren mest mulig kompakt med god nærhet til viktige funksjoner, så er store lagerarealer plassert i et eksternt bygg, koblet på sykehuset med en 130 meter lang tunnel, med automatisk bestilling og distribusjon av varer, mat, prøver, sengetøy, og uniformer for ansatte. Med denne plasseringen holdes all tung trafikk vekk fra hovedbygningen. 

Likevel kan man tenke at det er store avstander mellom noen funksjoner, fordi det er et lavt og horisontalt bygg, men Stokholm peker på at den største avstanden mellom viktige funksjoner for leger og sykepleiere er 150 meter. 

– Gode pasientforløp er ivaretatt med firkløveren, fordi de funksjoner som trenger det, har god nærhet, sier hun.

I hovedsak er det opplagt riktig, fordi det kun er de færreste innen et sykehus som skal bevege seg over store avstander. De fleste pasienter og ansatte holder jo til innenfor et begrenset område. Arkitektkonkurransens jury roste firkløveren som et godt grep som kombinerer estetikk og funksjon, alle forbindelser har logiske og direkte forbindelser fra hovedinngangen og vestibylen. 

Sengerommene snor seg sammenhengende, som en slange rundt hele firkløveren. Det gir muligheter for å justere grenser mellom sengeområder etter ulike pasientgruppers og avdelingers behov, noe som gir god fleksibilitet i den daglige driften. Mulighetene for etablering av kohorter og isolering av pasienter ved epidemier er også gode. Prinsippet kjenner vi fra Rikshospitalet på Gaustad, Ahus på Lørenskog og flere nye sykehus fra de siste tjue årene i Norge.

Mens hovedkonstruksjonen i bygget har en levetid på 50 år eller mer, har mye av det medisinske utstyret en levetid på bare 5-15 år. Med sine generøse og robuste løsninger, besitter Nytt Hospital Nordsjælland stor grad av generalitet og fleksibilitet til å takle endringsbehovet. 

Stor satsing i de danske helseregioner

De fem regionene i Danmark bygger en rekke nye sykehus. Regionene ble dannet som en del av en stor helsereform i 2007 og har siden spilt en viktig rolle i organiseringen av det danske helsevesenet. De fem regionene i Danmark er administrative enheter, men politisk styrt, og har ansvar for å yte helsetjenester og utføre oppgaver innen helsesektoren. 

Målet er mer sammenhengende og effektiv pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet og høyere kvalitet. 16 av de nye sykehusene bygges med tilskudd fra et statlig kvalitetsfond. I tillegg finansieres Nytt Hospital Nordsjælland av Region Hovedstaden. Den totale kostnaden for Nytt Hospital Nordsjælland er ca. 9 milliarder danske kroner (beregnet i juni 2025). 

Man kan la seg inspirere og begeistre av de danske sykehusene. Det er tydelig at viljen til å satse på kvalitet og god formgivning er sterk i Danmark.

Forskningsbasert kunnskap om de fysiske omgivelsers bidrag til å få oss friske, er omfattende og god. Det er derfor mulig å argumentere for prioritering av god arkitektur og design som bidrar til trygghet og tillit, til effektive og inspirerende behandlingssituasjoner, som igjen gjør oss friske. 

Skal vi lykkes med å skape gode sykehus, handler det om mer enn penger. Det er nødvendig med solid kompetanse og involvering fra alle aktører – oppdragsgivere, rådgivere og brukere. Region Hovedstaden har som byggherre vært bevisst hvordan både fysiske rammer, stofflighet og sanselighet påvirker opplevelsen av kvalitet og kompetanse. Dette er en god påminnelse, og kunnskapen må benyttes, også når budsjettene er stramme.