Vil gjenreise Ukraina med ruiner

Alternativ til sement-tomt Europa

Vi møter Richardsen i lokalene til LPO arkitekter i Oslo hvor hun nå jobber. Gjesdal er med på skjerm fra Trondheim hvor han har startet eget kontor – Gjesdal Arkitektur.

Utgangspunktet for at de valgte Ukraina var ønsket om å jobbe med noe meningsfullt. 

– Vi ønsket å bruke arkitekturfaget til noe samfunnsaktuelt og relevant. I samtale med veileder peilet vi oss inn på Ukraina og det store behovet for gjenoppbygging, sier Richardsen.

Dersom Ukraina skal bygges opp med konvensjonelle metoder ville det nesten ikke finnes sement igjen i Europa, forklarer hun. 

– Da ville klimaavtrykket blitt enormt. Samtidig finnes det enorme mengder materialer i ruinene fra byggene som er delvis eller helt ødelagt. Vi ønsket å utforske om materialer fra disse ruinene og det store behovet for gjenoppbygging kunne kombineres, sier hun.

– Vil dere virkelig komme hit? 

Å reise som arkitektstudenter til krigen i Ukraina er imidlertid ikke bare enkelt. Det var en lang prosess, forklarer de. 

– Rent praktisk var det selvsagt et spørsmål om reisen lot seg gjennomføre,men vi tenkte også på hva reaksjonen kom til å bli om at vi som kom utenfra og skulle mene noe om gjenoppbyggingen. Dette var noe vi var veldig bevisst på gjennom hele prosjektet, sier Gjesdal. 

Den første delen av oppgaven handlet om å bygge opp et nettverk i landet, som i 2022 ble rammet av en fullskala russisk invasjon. En viktig kontakt ble Kharkiv School of Architecture (KhSA).

Skolen flyttet fra storbyen Kharkiv, nær grensen til Russland, til det litt tryggere Lviv, nær grensen til Polen, på grunn av krigen.

Her deltok de på den to uker lange workshopen «Building Back Better», som to av kun tre utenlandske deltakere.

– De ble litt overrasket over at vi ville delta. De spurte: «Vil dere virkelig komme hit? Er dere helt sikre?». Der fikk vi jobbe med studenter og forelesere ved skolen, eksperter på gjenbruk og organisasjoner som jobber med gjenreising. Vi lærte både av og med dem og fikk et tydelig overblikk over situasjonen og hvor behovet ligger, sier Richardsen.

Trosset «nei» fra NTNU

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Ukraina, og NTNU kunne heller ikke godkjenne reisen. Men i samtale med nevnte Wellinger og professor emeritus og gjenoppbyggingserfarne Hans Skotte landet studentene likevel på at de måtte inn i landet. 

– NTNU ville forståelig nok ikke gå god for reisen med forsikringer og alt annet. Men da hadde vi planlagt alt og var forberedt på å dra. Derfor ble det reise på egen risiko med privat krigsforsikring, sier Gjesdal.  

– Hvilket inntrykk fikk dere av stemningen ved KhSA?

– Håpefull, sier de to i kor. 

– Det er en veldig fremoverlent skole. Arkitekturutdannelsen i Ukraina har historisk hatt sterke faglige bånd til russiske og sovjetiske tradisjoner, men KhSA likner i større grad på arkitekturskoler ellers i Europa og Norge. Blant annet er det større åpenhet for diskusjon og dialog mellom studenter og lærere, og mer fokus på studioarbeid, sier Richardsen. 

Fra murstein til typologier

Diplomprosjektet heter «Rising from ruins» og er også sterkt inspirert av tenkningen i workshopen «Building Back Better». 

– De understreket at gjenoppbyggingen ikke bare handler om å erstatte det som er ødelagt, men om å bygge bedre enn før. Før krigen slet Ukraina med omfattende problemer i det bygde miljøet, som korrupsjon, privatisering, mangelfull byplanlegging og dårlig vedlikehold. Det er med andre ord ikke bare å gjenbruke materialer og sette i gang byggingen, forklarer Richardsen.

En helhetlig plan er derfor viktig. Prosjektet tar utgangspunkt i byen Irpin, men er tenkt som et skalerbart rammeverk som kan brukes i andre lokalsamfunn som skal gjenoppbygges etter krig og katastrofer.

– Vi forsøkte å jobbe oss gjennom hele prosessen knyttet til gjenbruk og gjenoppbygging – fra hvordan en enkelt murstein kan sorteres ut, renses og bearbeides til å inngå i et byggesystem, til hvordan dette systemet kan utvikles videre til modulbaserte typologier eller «piloter». Disse pilotene kan videre tilpasses en spesifikk situasjon. I Irpin ønsket de for eksempel å videreutvikle den eksisterende kvartalsstrukturen, med et tydeligere skille mellom offentlige og private områder. Derfor testet vi pilotene med nettopp dette utgangspunktet, sier Richardsen. 

– Det høres veldig bredt ut for en diplomoppgave – fra murstein til detaljering og plan? 

– Det at vi jobbet iterativt hele veien hjalp oss med å jobbe så bredt. Design fikk informere research og research fikk informere design. Samtidig er vi to veldig forskjellige, og utfyller hverandre godt. Anders er «rågod» på dypdykk og tekniske løsninger, mens jeg fokuserte på helhet, struktur og system. På den måten kunne vi dekke hele spekteret: fra uttak og sortering av materialer, via utfordringene og forutsetningene for å lykkes med sirkulærøkonomi, til detaljering av hvordan knust murstein og betong kan inngå i nye konstruksjoner.

Sovjetblokker som byggesett

Når det gjelder den helt konkrete materialbruken, viste det seg at det var et stort behov for å dykke ned i detaljene. De kartla blant annet tegl, betong, metall og armering. 

– Vi prøvde først å finne de store volumene, som for eksempel knust tegl og betong, som kan hentes ut via siling. Vi fant også fort ut at ruiner ikke bare er hauger av knuste materialer, det er også det som står igjen når et bygg er skadet. Majoriteten av disse byggene er såpass ødelagte at de ikke kan repareres, men her er det et potensial for å hente ut hele dekker og vegger for gjenbruk. 

80 prosent av boligmassen i landet er typebygg, såkalte «khrushchevkas» fra sovjettiden. 

– Dette er prefabrikkerte bygg som vi i Norge ville kalt «sovjetblokker». I praksis er dette byggesett med gitte mål og standarder. Vet du hvilken type bygg du har, vet du nøyaktig hvilke byggeklosser du har å jobbe med. Vi så på hvordan komponenter fra disse byggene kunne demonteres og brukes i nye bygg, sier Richardsen. 

– Da får man blant annet store innsparinger i energibruken ved gjenoppbygging. Hvis man kan gjenbruke en hel bygningskomponent er det mye mer effektivt enn å starte helt fra scratch med hver enkelt murstein. 

En radikal form for sirkularitet

Pilotene til Gjesdal og Richardsen er ikke mulig å bygge ennå. Lovgivningen i Ukraina setter strenge begrensninger for graden av gjenbruk, hvordan man henter ut materialene og dokumentasjon.

I tillegg er det strenge byggetekniske krav, som vil bli utfordret av denne type gjenbruk. 

– Det var aldri meningen at vi skulle tegne en ferdig løsning. Vi ønsket heller å vise et mulighetsrom som finnes i gjenbruk av ruiner. Hvordan lovgivningen kan endres for å tilrettelegge for gjenbruk og gjenoppbygging, er en pågående diskusjon i Ukraina. Det finnes flere historiske eksempler på at loven endres etter krig og katastrofer, så det er ikke utenkelig at det kan skje her også, sier Richardsen.

– Hva er det prosjektet deres tilfører diskusjonen om gjenreising? 

– Det er perspektivet på hvordan man systematisk kan jobbe med en radikal form for sirkularitet i et gitt område. Kartlegge det som er, utforske og utfordre grensene fra hvordan man bygger i dag og tenker rundt gjenoppbygging. Prosjektet ble derfor en øvelse i å balansere mellom virkelighet og utopi, sier Gjesdal.

– Takk for at dere gidder!

Prosjektet ble veiledet av Steffen Wellinger og Stuart Dickson ved NTNU. De hadde også en biveileder fra Kharkiv School of Architecture, Mykhailo Shevchenko, som guidet dem hele veien og pekte på både disse begrensningene og mulighetene. 

– Hvordan har reaksjonene vært fra deres ukrainske partnere i prosjektet? 

– Vi var spente på hvordan det ville bli mottatt, at vi som utenforstående nordmenn fra trygge Trondheim skal jobbe med gjenbruk i en krigssituasjon. Men responsen i Ukraina har vært overveldende positiv. Vi er ufattelig takknemlige for all hjelpen vi har fått, og hver gang vi prøvde å gi uttrykk for dette fikk vi til svar: «Nei, tusen takk for at dere gidder å jobbe med Ukraina og vårt behov for gjenoppbygging!» Den mottakelsen har kanskje vært det mest givende med hele prosjektet, sier Richardsen. 

Andre vinnere av DOGA-merket nykommer er Daaneel Rahman og Hesam Booryaei (BAS) med oppgaven «Studentbolig Beneath» og Live Moen Johannessen og Pernille Eskeland (NMBU) med oppgaven «Vågal satsing på tang og tare». Les mer her.

DOGA-merket nykommer deles ut på Sentralen i Oslo torsdag 29. januar.