Meninger / Debatt
Få høvelbenken attende til skulen!
Av Erik Lillebråten
Arkitekturlandet Norge?
Det koster lite å tenke, det er mye dyrere å bygge feil. Hvis ikke den varslete arkitekturpolitikken inneholder virkemidler av betydning, vil vi fortsette å gå glipp av verdiskapingen som godt utformet arkitektur kan gi.
Av Maria Molden og Henrik Lundberg
Det koster lite å tenke, det er mye dyrere å bygge feil. Hvis ikke den varslete arkitekturpolitikken inneholder virkemidler av betydning, vil vi fortsette å gå glipp av verdiskapingen som godt utformet arkitektur kan gi.
Av Maria Molden og Henrik Lundberg
Vannkunsten av danske Vandkunsten var en av finalistene til Oslo bys arkitekturpris – og er et resultat av bevisst dansk satsing på arkitektur, skriver Maria Molden, arkitekt i Bergen Arkitekturgalleri og Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger.
Foto: Tegnestuen Vandkunsten
Idet København nok en gang kåres til verdens beste by og dansk arkitektureksport setter nye rekorder er det på grunn av landets arkitekturpolitikk. Danskene har et uttalt mål at arkitektur skal brukes til å «selge» landet.
En bevisst bruk av arkitektur er en satsing både i det offentlige og næringslivet, og den er rettet både innad og utad. Verdien av arkitektur står på læreplanen, og kvalitetsfull arkitektur etterspørres av utbyggere og kommuner. Danske arkitekter markerer seg i utlandet. Her til lands er det i hvert fall åtte større avleggere av danske arkitektkontor.
Vi har fjell, fjorder og fosser som «selger» landet. Derfor har vi lent oss tilbake og tenkt at vi ikke trenger en politikk for arkitekturen. Det har gjort at det ene stygge bygget etter det andre vokser opp innimellom den vakre naturen. Og byene og stedene våre taper stadig i kvalitet og egenart. Noen tror dette kan fikses gjennom strenge krav til stilretning, men problemet handler ikke om stil. Det handler om manglende forventninger og ambisjoner hos aktørene, ikke minst fra stat og kommuner.
Nå er det stadig flere som er lei av stygge og dårlige bygg. Flere folkelige initiativ brer seg i sosiale medier hvor aktuelle byggeprosjekter får hard medfart. Den nye nasjonale arkitekturstrategien kan ses på som et svar på dette. Med fire mål for arkitektur viser Rom for kvalitet hvordan samfunnet kan bli bedre gjennom god utforming av det bygde.
To like ulike
Det er 17 år siden vi fikk en arkitekturstrategi sist. Arkitektur Nå (som man må på Nasjonalbiblioteket for å finne) setter gode mål for arkitekturen: miljøambisjoner, kvalitet i byutviklingen, kompetanse og kunnskap, staten som forbilde og norsk arkitektur til utlandet. Det er ikke målene det står på, og de er heller ikke ulike målene i danskenes arkitekturpolitikk, Arkitekturnation Danmark, som kom et par år tidligere.
Danskene definerte to hovedmål for arkitekturen: At høy arkitektonisk kvalitet skulle gi gode rammer for folks liv – og at god dansk arkitektur skulle skape vekst og velstand. Arkitekturen er altså både redskap til bedre livskvalitet og samfunn – og næring verdt å satse på. Og de to henger jo tett sammen. Det nytter lite med høye mål for arkitekturen dersom samfunnet ikke anerkjenner verdien av arkitektur.
For å oppnå de to målene definerte den danske regjeringen ti innsatsområder med konkrete tiltak og initiativ for å gi dem effekt. Her gis føringer for hvordan både det offentlige og private skal bestille bedre arkitektur, hvordan fremme innovasjon og gi bedre rammer for dansk arkitektureksport, i tillegg til grep for å fremme unge praksiser for å gi arkitekturen et «stærkt vækstlag».
Strategi eller politikk
Forskjellen mellom den norske og danske arkitekturpolitikken var at sistnevnte kom med virkemidler – og i dag vet vi jo hvordan det er gått. Her hjemme er det fortsatt magre miljøambisjoner, svake kvaliteter i mye av byutviklingen, lite kunnskapsbygging, staten er ikke forbilde og det er så som så med norsk arkitektureksport.
Det er først når målene fører til handling at det blir politikk. Derfor er det nødvendig at den varslete stortingsmeldingen om arkitektur og areal peker på noen konkrete virkemidler. Ellers kan vi risikere at Rom for kvalitet blir nok et dokument med gode målformuleringer uten effekt.
