Meninger / Debatt
Butenschøns stedsforvirring
Av Erling Fossen
Bydoktoren stiller verken diagnose eller skriver ut medisiner for plagene
– Det bør kunne gå an å gå mer inn de urbane vondtene og plagene byen (og naboer) lider under og i det minste komme med noe gode doktorråd om hva man bør og ikke bør gjøre på neste prosjekt? skriver Magnus Ravlo Stokke i et svar til Erling Fossen.
Av Magnus Ravlo Stokke
– Det bør kunne gå an å gå mer inn de urbane vondtene og plagene byen (og naboer) lider under og i det minste komme med noe gode doktorråd om hva man bør og ikke bør gjøre på neste prosjekt? skriver Magnus Ravlo Stokke i et svar til Erling Fossen.
Av Magnus Ravlo Stokke
Magnus Ravlo Stokke er masterstudent i arkitektur ved AHO.
Bydoktor Erling Fossen avviser hele formdiskusjonen rundt Voldsløkka skole og hvorvidt skolen føyer seg inn et et nabolag eller ei, fordi skolen simpelthen ikke befinner seg i et nabolag man bør ta hensyn til: «Det finnes ikke noe nabolag å hensynta der Voldsløkka skole ligger», skriver bydoktoren.
Jeg leser Fossen dithen at en nabolags- og stedstilpasning går ut på å stille seg opp på tomten og speide rundt seg. Hvis det kun er «en brakkelignende pizzafabrikk» og en åpen slette du ser: gratulerer, da har du carte blanche til å definere området gjennom det forestående byggeriet, helt uten andre referansepunkter enn til seg selv.
«Kanskje representerer Voldsløkka skole det første eneste målpunktet i området, som nyere prosjekter må forholde seg til», skriver Fossen.
Mulig jeg misforstår, men for meg fremstår dette som en skalaløs, urban betraktning. Et bygg skjer vel alltid i en sammenheng? Det utgjør en node på en kjede av urbane sammenhenger. I Voldsløkkas tilfelle overgang mellom villabebyggelse og lameller, i passasje mellom skog og mark, mellom sykehus og sport, omgitt av rekreasjon og aktivitet. Det er da for fanden et nabolag med stedlig karakter?
Da operaen ble planlagt, lå den også klemt mellom en motorvei og en forurenset vannkant, men det gjorde jo ikke diskusjonen rundt nettopp form og områdepåvirkning mindre viktig? Er det ikke tvert i mot?
Bydoktoren avviser symptomene som Butenschøn og Rolness påpeker som ikke-gyldige. Og selv om byen har svært mange arkitektoniske og stedlige sykdomstilfeller som gjør at doktoren kan velge og vrake blant pasienter, synes jeg som arkitekturstudent at dette blir en for kategorisk og unyansert avvisning.
Det bør kunne gå an å gå mer inn de urbane vondtene og plagene byen (og naboer) lider under og i det minste komme med noe gode doktorråd om hva man bør og ikke bør gjøre på neste prosjekt?
