Meninger / Debatt
Ikke bare TEK, takk!
Når et fredet eller bevaringsverdig bygg skal tilpasses ny bruk, oppstår fort konflikter og dilemmaer mellom arkitektoniske verdier og tekniske krav. Hva skal veie tyngst da, spør Gina Marie Nilsen.
Av Gina Marie Nilsen
Når et fredet eller bevaringsverdig bygg skal tilpasses ny bruk, oppstår fort konflikter og dilemmaer mellom arkitektoniske verdier og tekniske krav. Hva skal veie tyngst da, spør Gina Marie Nilsen.
Av Gina Marie Nilsen
Gina Marie Nilsen er sivilarkitekt MNAL og mastergradsstudent i arkitekturvern på AHO.
Foto: privatEr en trapp som har fungert i flere tiår, plutselig utrygg fordi rekkverket er noen centimeter lavere enn TEK17 angir? Det handler ikke om at trappen er farligere å bruke i dag enn før, men om hvem som skal stå ansvarlig hvis noe skjer.
I nesten hundre år har vikingskipene stått under de hvitkalkede hvelvene i Arnstein Arnebergs vikingskipshus på Bygdøy. Nå er de flyttet inn i den nybygde utvidelsen, og de vakre skipshallene skal bli foajé, butikk og auditorium i det nye Vikingtidsmuseet.
Med nye funksjoner følger nye krav. Som del av prosjekteringsgruppen ser jeg på nært hold hvordan dagens regelverk skaper utfordringer i noen av landets mest verdifulle arkitektoniske rom.
Kravene er der av gode grunner. Brannsikkerhet er udiskutabelt, universell utforming er en rettighet, og folk skal ha god luft, god akustikk og godt lys.
Men summen av krav blir omfattende, og de lar seg som regel ikke enkelt innpasse i et historisk bygg. Verdifull arkitektur kan derfor gå tapt hvis krav sjekkes av basert på preaksepterte løsninger.
Mulighetene ligger der
At dagens tekniske krav er utviklet med nybygg som utgangspunkt, har mange påpekt. Nå som transformasjon er blitt normalen, er det på høy tid å få regelverket mer tilpasset eksisterende bygg. Det er viktig både av miljøhensyn og vernehensyn. Men lovendringer tar tid, og mens vi venter på at TEK17 skal revideres, må vi ikke glemme at det finnes handlingsrom også i dagens regelverk. Mulighetene er der, vi er bare så forsiktige med å bruke dem.
Mulighetene ligger særlig to steder. Den såkalte «unntaksparagrafen» i plan- og bygningsloven, §31-4, gir et utvidet handlingsrom for eksisterende bygg der byggverkets alder og vernestatus spesifikt nevnes som forhold som skal vektlegges når kommunen skal vurdere unntak fra tekniske krav. På seminaret «Gul liste 50 år» som ble avholdt på AHO i april i år, oppfordret representanter fra Plan- og bygningsetaten i Oslo arkitekter og søkere til å benytte denne muligheten langt oftere enn det som er vanlig i dag.
Den andre gylne muligheten ligger i funksjonskravene i Teknisk forskrift. TEK17 er i hovedsak funksjonsbasert og beskriver hvilken egenskap eller funksjon byggverket skal ha. Der konkrete ytelser ikke er angitt, kan funksjonskrav dokumenteres enten ved å følge veiledningens preaksepterte ytelser eller gjennom analyse.
Det er dermed mulig å tolke regelverket og ivareta kravene gjennom faglig vurdering. Preakseptert er ikke det samme som påbudt. En funksjonsbasert forskrift gir rom for innovative løsninger, men det innebærer mer ansvar på den prosjekterende. Og det er her problemet ligger; vi velger ofte den preaksepterte løsningen – ikke fordi den er best for bygget, men fordi den er tryggest for oss som har ansvar.
Gokstadskipet fotografert i 1958.
Foto: Mittet &co as/Kulturhistorisk museum, UIOLa oss stole mer på egen faglighet
Realiteten er at i en travel prosjekteringsprosess med stramme tidsrammer og knappe honorarer, er det enklest, raskest og tryggest å holde seg til det preaksepterte. Da har vi alle ryggen fri. Min oppfordring er at vi må stole mer på egen faglighet. La oss tørre å ta valg som ikke alltid følger veiledningens preaksepterte ytelser. Jeg sier ikke det er lett, men jeg skulle gjerne se større faglig vilje og mot til å tenke alternativt hos alle som er involvert.
Å fravike en preakseptert ytelse er ikke å senke sikkerheten. Det er å dokumentere at den er ivaretatt på en annen måte. Det krever mer arbeid, mer samarbeid mellom fagene og mer kreativitet. Men det er nettopp der vi med våre ulike fagkunnskaper kan finne løsninger som ivaretar den verdifulle arkitekturen, som kan bevare de vakre hvelvene som har omsluttet vikingskipene i hundre år frie for rørføringer og tekniske installasjoner. For hva er vern verdt om vi prosjekterer det bort?
