Meninger / Debatt
Nå skal arkitekturstrategien omsettes til handling
Av Tor Inge Hjemdal
Land og Vann: Er de likeverdige premisser for stedsutvikling?
De marine økosystemene er ikke et parallelt landskap til det som skjer på land, de er en forlengelse av det vi står på. Å ignorere dem er å overse halve landskapet, skriver Anta Sharif Chowdhury.
Av Anta Sharif Chowdhury
De marine økosystemene er ikke et parallelt landskap til det som skjer på land, de er en forlengelse av det vi står på. Å ignorere dem er å overse halve landskapet, skriver Anta Sharif Chowdhury.
Av Anta Sharif Chowdhury
Anta Sharif Chowdhury er landskapsarkitekt MNLA og styremedlem i NLA Hordaland.
Foto: privatI naturen finnes det ingen rette linjer som skiller land og vann. Ikke bare fordi strandsonen ikke lar seg avgrense med en strek på et kart, men fordi vannet selv er i kontinuerlig bevegelse. Grensene flytter seg, oppløses og gjenoppstår i takt med tidevann, erosjon og avleiringer.
Kystøkosystemene verden over er blant de mest sårbare vi har. Norges første vannskapsarkitekt Elin T. Sørensen har påpekt at overgangen mellom land og vann er en svært biologisk produktiv sone, som er ‘barnehager’, oppvekststeder og viktigst matfat til marine arter og sjøfugler.
Når vi gjennomfører store inngrep her, som utfyllinger og dumping av gruveavfall, mister disse artene sitt livsgrunnlag.
Dette reiser et grunnleggende spørsmål: Hvordan bør vi utforme disse overgangssonene – rommene der stabilitet møter dynamisme, og hvor land og vann er likeverdige premisser?
Samspill med naturen
Vi mennesker har en dypt forankret dragning mot vannet – et behov for kontakt, nærhet og tilgang. Likevel har eldre former for byutvikling mange steder skapt avstand: lukkede overvannssystemer, bratte kaikanter, privatisering av sjøfronten, forurensning og dumping av avfall har gjort vannet utilgjengelig og ofte utrygt.
«Vi må sikre tilgang til vannet uten å gå på bekostning av byens øvrige behov – og uten å svekke naturverdiene vi er avhengige av», sier badeforkjemper og landskapsarkitekt Tanita Guldbrandsen.
Dette er heldigvis ikke en utopisk drøm. Vi er i gang med å planlegge for et våtere klima, økt havnivå, trygghet og tilgjengelighet i all slags vær og vind. Det finnes allerede en manual for villgjøring av urbane sjøområder, utarbeidet av Elin Sørensen og marinbiolog Eli Rinde.
Det gjøres mange småskalatiltak over hele landet for å både styrke det marine livet og fremme vår kontakt med vannet. Oslo kommune har utarbeidet en veileder for sikker sjøfront, som skal bidra til å forebygge drukning og personskader. I Bergen, renses sjøbunnen for forurensing, og livet kommer strømmende tilbake til Puddefjorden og Store Lungegårdsvann – både i form av fisker, hummer, tang og badeløver.
Slik oppstår et landskap der arkitekturens blikk lærer av naturens håndverk — et sted der formgivning ikke handler om å overstyre, men om å forstå og forsterke naturens pågående prosesser.
Men hva betyr det for dem som planlegger, bygger og forvalter framtidens havne- og kystbyer?
Den 24. april samles lanmdskapsarkitekter, arkitekter, politikere, planleggere, utviklere og forvaltere av sjøfront, elvekant og vannområder til å utforske hvordan dagens og fremtidens byutvikling kan ta bedre vare på livet i vannkanten i Grieghallen i Bergen.
Foto: Ocean Forest MediaVannvittig
Alt dette er bakgrunnen for årets NLA fagdag, som tar for seg temaer som naturrestaurering i sjø og ved elv, effektene av klimaendringene, forurensing og utfyllinger i vann. Fagdagen er en møteplass for alle som ønsker å gjøre en forskjell i skjæringspunktet mellom urban utvikling og naturhensyn.
Med FNs mål om å verne 30 % av havet innen 2030, stanse tap av biologisk mangfold og sikre bærekraftig bruk av havets ressurser som bakteppe, ønsker vi å undersøke hvordan et mer integrert blikk på kystsonen – både over og under vann – kan gi grunnlag for robuste, vakre og fremtidsrettede stedsutvikling langs sjøen.
Den 24. april samles vi i Grieghallen i Bergen. Her inviteres landskapsarkitekter, arkitekter, politikere, planleggere, utviklere og forvaltere av sjøfront, elvekant og vannområder til å utforske hvordan dagens og fremtidens byutvikling kan ta bedre vare på livet i vannkanten – og samtidig styrke menneskets forhold til vannet.
