Økovennlig byutvikling hjelper oss å bli klimaflinke innbyggere

Økovennlig byutvikling er ikke bare viktig for å møte klimakrisen, men også ved å endre våre forestillinger om verdenen vi lever i, skriver Nora Ulrikke Andersen.

Av Nora Ulrikke Andersen

Økovennlig byutvikling er ikke bare viktig for å møte klimakrisen, men også ved å endre våre forestillinger om verdenen vi lever i, skriver Nora Ulrikke Andersen.

Av Nora Ulrikke Andersen

Nora Ulrikke Andersen er student ved NMBU og UiO.

Foto: privat

Mange av oss tilbringer mesteparten av tiden inne, og i byrom som dominereres av bygninger og annen menneskeskapt infrastruktur. Når vi snakker om «natur», tenker nok mange at det er noe annet, et annet sted. Kanskje som et sted å dra til for rekreasjon, eller som et økosystem vi må ta vare på – og som vi er avhengig av for å få mat, energi, vann og frisk luft.

Det er åpenbart at økovennlig byutvikling er viktig for å møte klimaendringer som allerede skjer, for eksempel i form av gjenbruk av materialer og bygninger i byggeprosjekter, nye bilfrie løsninger, vannforsyning og avløpssystemer designet for økte nedbørsmengder for å nevne noe.

Trær, planter og jord er viktig for bybildet også av klimagrunner, blant annet er grønn byutvikling viktig i kampen mot insektsdød. I forskningen er det et eget fenomen knyttet til insektsdøden: frontrutefenomenet. Mine foreldre har fortalt meg at da de var unge måtte deres foreldre ofte vaske frontruta fordi den var full av insekter. Noe slikt kan ikke jeg huske å ha opplevd. Tall viser at cirka 75 prosent av jordens insektsmasse har forsvunnet siden 1970 (Goulson, 2022).

Klimakrisen møter oss fra alle kanter, og vi har alle et ansvar. Arkitekter og byplanleggere kan designe en økovennlig by ved å tenke, tegne og bygge bærekraftig. De er dermed også med å forme byborgeres forståelse av verden, og kan bidra til at flere tar bærekraftige valg.

Robin Wall Kimmerer beskriver i essayet «The Gift of Strawberries» hvordan det å plukke markjordbær da hun var yngre, ga henne ideen om at verden er et sjenerøst sted - hun ser på markjordbærene som personlige gaver gitt fra naturen til mennesker. Hun ser dette som en gaveøkonomi og sammenligner den med kapitalismens markedsøkonomi, som bygger på en idé om knapphet og hvor alle goder er en salgbar vare. Kimmerer hevder at det å se på noe som en gave i stedet for en vare, gjør noe med ens verdensbilde, fordi gaver skaper et annet forhold mellom mottakeren og giveren. Hun mener vi må betrakte naturen som en gave (Kimmerer, 2015).

I en by som domineres av veier, butikker, kaféer, restauranter, store bygninger og konsumering, er det lett å falle ned i kapitalismenes kaninhull og tenke at alt er til salgs. Mer trær, planter, jord og ikke minst jordbær vil hjelpe oss å se på naturen som en gave i byen. Ideen om å se naturens gaver også er hva som gir oss klær, mat, vann, varme, bygninger, infrastruktur, insekter og så videre, vil hjelpe oss med å komme bort fra tankegangen om at dette kun er ting som kan kjøpes, brukes eller forkastes.

Gaver er ment og deles, en gave er ikke vår i utgangspunktet. En økovennlig by hvor vi kan sette pris på det naturen gir oss, vil kanskje være med på å endre vår verdensforståelse. Kanskje kan en grønn infrastruktur føre til at gaveøkonomien får en større plass i vår kultur, og kan føre til at enkeltindivider tar mer ansvar, ved for eksempel å ikke kaste mat og skru av vannet.

Nei, naturen er ikke en fjelltur til Høgevarde. Vi lever i naturen overalt, også i byen. Derfor er økovennlig byutvikling ikke bare viktig i praksis for å møte klimakrisen, det er også viktig for å bidra til å skape en forståelse av at vi alle har et miljøansvar, uansett hva vi gjør og hvor vi befinner oss.