Meninger / Debatt
Tenk litt større om små hus
Av Leif Daniel Houck
Så ringer klokkene for kongen vår
Vi trenger et samfunn hvor ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke eller ta vare på venner og kollegaer blir regnet med eller vurderes som en viktig ressurs – ikke som et tapsprosjekt, skriver Sigmund Asmervik etter kong Haralds bortgang.
Av Sigmund Asmervik
Vi trenger et samfunn hvor ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke eller ta vare på venner og kollegaer blir regnet med eller vurderes som en viktig ressurs – ikke som et tapsprosjekt, skriver Sigmund Asmervik etter kong Haralds bortgang.
Av Sigmund Asmervik
Fullmånen over Mastrafjorden, klokken 06:18 fredag morgen, 28. august.
Foto: Sigmund AsmervikSelvfølgelig en tilfeldighet. Det at jeg sto på trappa i mitt eldorado ut mot Mastrafjorden og Utstein kloster og fotograferte fullmånen klokken 06:18 fredag morgen, 28. august.
Via nyhetene fikk vi vite at Kong Harald V sovnet stille inn, 17 minutter senere, klokken 06.35, på Rikshospitalet. Tilfeldig, ja, men også et godt symbol og minne om monarkens avgang.
Tankene mine gikk umiddelbart til kongens enestående nyttårstaler i 2024 og 2025. Høsten 2025 besøkte dronningen og kongen Aremark kommune. Da var det noe som varmet, noe som de også hadde møtt i Kvænangen, Balsfjord og på Svalbard.
Det var å få oppleve folk som tok vare på hverandre.
Et mannskor ytterst på kaikanten syngende av full hals i stiv kuling, et idrettslag der treningen gir barna glede, mestring og vennskap, eller en språkkafé i en liten bygd der latteren runger blant mennesker fra forskjellige land.
Det handler om folk og fellesskap, om nærhet og omsorg i en tid hvor vi snakker om totalforsvar og beredskap. Byer og tettsteder som selv må produsere kortreist mat og energi. Vi trenger et samfunn hvor ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke eller ta vare på venner og kollegaer blir regnet med eller vurderes som en viktig ressurs – ikke som et tapsprosjekt.
Og hvor «markedet», basert utelukkende på nøyaktige målbare priser, ikke lenger fungerer.
Kong Harald ved Savjord stavkirke i Beiarn kommune, 9. juni 2026.
Foto: Ola Vatn/Det kongelige hoffVidere gikk tankene mine til førstesporet på Anneli Drecker og Ketil Bjørnstads plate «Grace» fra 2001. Teksten til «For Whom the Bell Tolls», er 400 år gammel og skrevet av John Donne (1572–1631) som var engelsk satiriker, advokat og prest.
No man is an island
Entire of itself
Every man is a peace of the continent
A part of the main
Any man´s death diminishes me
Because I am involved in mankind
And therefor never send to know for whom the bell tolls
It tolls for thee
«For hvem klokken ringer» innebærer at alle mennesker er knyttet sammen, og at ett menneskes død svekker hele menneskeheten. Uttrykket antyder at ingen er en øy, og at tapet av et enkeltmenneske er et tap for alle.
Det stammer fra en preken av John Donne, som brukte kirkeklokkens klang – et tegn på død – for å minne oss om at vi alle er en del av det samme menneskelige fellesskapet og til syvende og sist underlagt den samme skjebnen.
Sigmund Asmervik.
Foto: Jan KhürDette tar meg videre til kongens nyttårstale på NRK 31. desember 2024, da han refererte til Leonard Cohens refreng i låten «Anthem»:
Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack a crack in everything
That´s how the lights gets in
Kong Haralds tale på denne nyttårsaften var i en tid da det blåste kraftig rundt kongefamilien. Han viser til det Leonard Cohen synger om, at «Det er brist i alle ting. Der slipper lyset inn».
Det syntes jeg var helt OK. Låten er fra 1992 og har tatt bolig hos meg for mange år siden. Den er eneste referansen i et par av bøkene jeg skrev for flere år siden.
Begge disse to låtene er topp 1 og 2 på spillelisten min i kveld, som gode referanser til det Kong Harald stod for.
Hvil i fred.
