Tenk litt større om små hus

Tilgjengelige boenheter

Småhusplanen burde brukes strategisk til å nå viktige samfunnsmål som universell utforming og bidra til at flere kan bo hjemme lenger. Man kunne eksempelvis tillate at BYA økes 10-15 m2 for boliger når dette gjør at alle hovedfunksjoner kan samles på ett plan med trinnfri adkomst.

Videre burde tak over hovedinngangsparti ikke medregnes i BYA. Dette vil bidra til færre ulykker, sikrere adkomstforhold og ofte er nødvendig for å sikre trinnfrihet i praksis. Kravet til blågrønn faktor straffer plan om uteområder for bevegelseshemmede, det samme gjør et fast dekke til rullestol og parkeringsplass.

I praksis er TEK17 og bestemmelsene i småhusplanen mer til hinder enn til hjelp for å skape trinnfrie boliger. 

Størrelse på sekundærleilighet

Myndighetene har økt skattepresset på boligene i Oslo. Eiendomsskatt og offentlige utgifter utgjør betydelige beløp for boligeierne Dette øker presset på å få dekket inn disse kostnadene gjennom utleieforhold. Men andre metoder er også å tenke generasjonsbolig og at venner bor sammen.

Av en eller annen grunn kan en sekundærleilighet være maksimalt 55 kvadratmeter. Hva man oppnår med dette er uklart. Hva med et ektepar som har bodd hele livet i en enebolig og vil dele denne med sine barn som nå er i parforhold og har fått barn? Skal dette paret da bo på maksimalt 55 kvadratmeter, eller kunne det i noen av de 29 000 tilfellene gjøres på en annen måte? Skal beboere som ønsker å leie noe større enn 55 kvadratmeter ikke få tilgang på boligområdene?

Har ikke Plan- og bygningsetaten fått med seg at bygningene trenger å bli tilpasningsdyktige fremfor å bli låst i helt faste rammer i alle tilfeller. 

Detaljfokus

Det er merkelig med det, men småhusplanen har flere bestemmelser en forrige småhusplan. Vi får glede oss over denne, som sikkert har færre skal-krav enn den som kommer neste gang. Overordnet kan det virke som regjeringen ønsker færre bestemmelser og enklere regelverk, mens det i praksis alltid går motsatt vei.

Noen eksempler fra småhusplanen på detaljnivået er for eksempel at utvendig trapp ned til underetasje maksimalt kan være 1,2 meter bred inkludert støttemur. Her blir det ikke noen natursteinsmur, og det blir ikke plass til måkeredskaper i bunnen av trappen. Eller en benk. Litt trangt kan det også bli om det snør en del. Det kan jo også tenkes at noen skal ut og inn med barnevogn.

Trapp og lysgrav til vindu kan ikke henge sammen. Ikke i noen av de 29 000 tilfellene vil det være en god løsning. Og helst skal lydgravene ha gitter! Det er jo en veldig dårlig løsning opplevelsesmessig og rømningsmessig. Eventuell takterrasse må være 1,5 fra fasadeliv, uavhengig om dette gjør at man ikke kan se noe når man sitter på takterrassen.

Som regel vil tak brattere enn 22 grader slite med dette. Og glassrekkverk er herved forbudt. 

Drivhus

Med sitt grøntfokus har det blitt lettere å bygge drivhus! Uavhengig av BYA kan man bygge 8 m2 drivhus. Dette er et av de minste drivhusene man kan få, så akkurat hva det leder til i global sammenheng er usikkert. Men jeg har absolutt sansen for at planen gir denne type rom for utfoldelse. Så enkelt kan det gjøres!

Beboere må få anledning til å skape et godt liv og bruke tomta til å utfolde seg. Det er andre formål i samme gate som burde vært med i planen. Vi ønsker at flere skal sykle, og bruk av elsykler er blitt populært. Det gjør at det er lettere for alle å sykle i bratte boligområder og personer med ulike utfordringer kan får den ekstra hjelpen som gjør at de kan bruke sykkel. Men utfordringene er at disse syklene er dyre og tunge å bære. Altså trenger vi godt plasserte sykkelboder med strøm. 

Derfor burde også sykkelboder, boder for barnevogner og kanskje andre gode formål kunne realiseres utenfor BYA-krav og like enkelt som drivhus.

Plan og bygningsetaten og byens politikere bør se på hvordan småhusplanen kan benyttes strategisk til å oppnå gode samfunnsmål. Planen må være fremoverlent og bidra til utvkling, og det pedantiske forslaget ute til høring må snarest forenkles.