– Unik i verdenssammenheng

Med Asbuilt-serien skulle man få arkitekter til å dele tegninger sånn som kokker deler oppskrifter. Nå er det blitt 25 bøker, men medredaktør Karl Otto Ellefsen nekter for at de lager noen arkitekturkanon.

Tre nye Asbuilt-bøker ble utgitt før jul. Serien teller nå 25 titler. Foto: Pax Forlag

Asbuilt-serien, som det før jul kom tre nye tilskudd til, har bidratt til dannelsen av en nyere norsk arkitekturkanon, har Kåre Bulie skrevet i Klassekampen. Det har aldri vært ambisjonen, sier en av redaktørene i serien, Karl Otto Ellefsen.

– Vi ble litt nervøse da Bulie utnevnte oss til kanon-byggere. Det ble litt pretensiøst. Vår intensjon er å trekke fram prosjekter som er utmerkete, nyskapende og lærerike, der vi kan få til et godt samarbeid med arkitekten for å få utgitt boka.

Open source for arkitekter

Asbuilt-bøkene dokumenterer bygg på aller grundigste vis, med skjemategninger ned til de minste tekniske detaljer. Den første boka kom ut i 2010. På en del kontorer i Oslo og på AHO var det flere som så behovet for en måte å publisere arkitektur som gikk bak de glossy framstillingene man oftest ser, og rett og slett lage bøker som presenterte arkitektens tegninger. Fra starten ble parallellen til kokkelivet brukt: Gode kokker publiserer og deler oppskriftene sine, så man får en slags open source-utveksling av kunnskap.

Samtidig var prosjektet en reaksjon på forestillingen, også blant arkitekter, om å se arkitektur først og fremst som uttrykk.

– Vi hadde en pedagogisk tanke om å lage skolebøker som studentene kunne bruke i prosjekteringen, sier Ellefsen.

Hele veien har prosjektet vært dugnadsbasert, ingen av redaksjonsmedlemmene har fått betalt. Ellefsen mener det er generøst av kontorene å dele «bedriftshemmelighetene» sine på denne måten.

– Vi er stolte av å ha fått til en kollegial stil rundt serien.

Karl Otto Ellefsen, tidligere rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), er en av redaktørene bak Asbuilt-serien. Foto: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Tre nøtter til Askepott

Før jul kom det tre nye utgivelser i serien, som utgis av Pax forlag:

Carl-Viggo Hølmebakk: Hytte på Nipe

Nummer 23 dokumenterer Carl-Viggo Hølmebakks sommerhus på Nipe, som egentlig allerede er en klassiker, mener Ellefsen. Boka inneholder et essay av den tyske teoretikeren Wilfried Wang, som tidligere har beskjeftiget seg med Osloskolen i norsk arkitektur. I tillegg inneholder boka et nytt retrospektivt essay av Hølmebakk selv, der han beskriver hvordan prosjektet ble til, hvordan det relaterer seg til hans øvrige produksjon, og hvordan det fremstår nå, 25 år etter. Boka er bygget opp kronologisk, og inneholder både enkle skisser og forkastede alternativer.

– Jeg antar at dette kommer til å bli en viktig bok i serien vår. Den presenterer en kjerne i norsk arkitektur.

DRDH Architects: Stormen, Bodø

Nummer 24 er Stormen, Bodø, av britiske DRDH Architects, som åpnet i 2014. Størrelsen på prosjektet har gjort at materialet har måttet ordnes på en annen måte, forteller Ellefsen, og boka er derfor presentert tematisk, med egne tekster til hver enkelt del. Boka innledes av et essay av Knut Longva, som satt i konkurransejuryen og allerede da var begeistret for prosjektet.

– Det er et ganske ideologisk essay, med tittelen «Being ordinary», hvor Longva omtaler og diskuterer huset også i lys av sitt eget arkitektursyn. Stormen representerer byggeoppgaven «kulturhus» som det er reist mange av de seneste årene, og forholder seg til kontekst – byen Bodø og tomta ved havna sør i bysenteret – på en original og «unorsk» måte. Stormen er kanskje det av de nye kulturhusene i småbyene som norsk arkitektur har mest å lære av fordi det representerer en tydelig og nyskapende, men samtidig lavmelt og kontekstuell måte å bygge i by. Dette er et internasjonalt prosjekt som bringer noe nytt inn i den norske tradisjonen.

Helen & Hard og Saaha: Finansparken

Den foreløpig siste utgivelsen i serien, nummer 25, er Finansparken i Stavanger, av Helen & Hard og Saaha. Essayet her heter «Currency», er skrevet av Thomas McQuillan og diskuterer verdiene som ligger bak og metodene i produksjonsprosessen. Prosjektet utmerker seg ifølge Ellefsen ved at en norsk bank velger å bygge innovativ arkitektur.

– Det setter vi et utropstegn etter. I samarbeidet mellom banken og arkitektene var det innovative perspektivet var med helt fra starten, sier Ellefsen.

Bygningen bruker massivtre i stor skala, og utforsker og videreutvikler byggeteknikken. I løpet av de snart 15 årene de har arbeidet med serien, er måten arkitektens tegningsmaterialet inngår i byggeprosessen endret. Ifølge Ellefsen foregikk prosjektering av Finansparken svært avansert i bruk av digitale virkemidler.

Boka om Carl-Viggo Hølmebakks Hytte på Nipe inneholder mange skisser fra ulike stadier av prosjektet. Foto: Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkontor

Klassiker-serie

Helt fra starten har redaksjonen vært den samme: Jan Olav Jensen, Børre Skodvin, Mari Lending og Dagfinn Sagen og Karl Otto Ellefsen. I tillegg har Nina Berre kommet til og styrket arbeidet med den «svarte serien», som har tatt for seg klassikere som Villa Stenersen av Arne Korsmo, Villa Engen av Are Vesterlid og Villa Schreiner av Sverre Fehn.

– Serien er unik i verdenssammenheng. Vi kjenner ikke til noen andre som gir ut serier av bøker på samme måten. Kanskje vi har inspirert noen de senere årene?

Redaksjonen bestemmer hvilke prosjekter som skal publiseres. Kravet er at alle i redaksjonen syns det er et godt prosjekt og at kontoret bak prosjektet er interessert i å gjøre arbeidet som skal til.

– I tillegg forsøker vi å få til en kompleksitet, både med tanke på hvor prosjektene er lokalisert, hvem som har laget dem, og bygningstype. Men først og fremst må det være god arkitektur der oppbygging av tegningsmaterialet, konstruksjon, materialvalg og detaljer, også pedagogisk og sett i forhold til fagutviklingen, er interessant.

Diger jobb for kontorene

Det er tegningsmaterialet, og ønsket om å formidle prosessen fra prosjektering til bygging, som er kjernen i det vi gjør. Vi er ikke uinteressert i prosjektet som konsept og uttrykk, men prosjektet som en verden av tegninger, teknikk og materialer er viktigst i denne serien. Litt som kokker som har fokus på ingredienser og hvordan de blandes.

– Produksjonen er avhengig av at kontorene er villige til å gjøre jobben. Det er de som samler materialet og setter sammen boka. Særlig i de større prosjektene, som Oslo Spektrum og Stormen i Bodø, er dette en diger jobb for kontorene.

Ved siden av tegningsmaterialet inneholder hver bok fotodokumentasjon og et fagfellevurdert essay som diskuterer bygningen med referanser til tegningsmaterialet. Essayistene kan ha ulik fagbakgrunn og vi hentes fra hele verden.

– Det har vist seg at forfatterne velger svært ulike innfallsvinkler, fra å legge hovedvekt på omtale og arkitekturkritikk, til å diskutere prosjektet i arkitekturhistorisk sammenheng, eller bruke anledningen til et grundig arkivstudie og forskningsarbeid om bygningen. Corbusier-kjenneren Tim Bentons essay om Villa Stenersen er et solid eksempel på det siste.

Stormen konserthus og bibliotek i Bodø, tegnet av britiske DRDH Architects, er en av de nye utgivelsene, og en av seriens mest omfattende, understreker Karl Otto Ellefsen. Foto: Morten Dælbek

De siste 15 årene har måten arkitektens tegningsmaterialet inngår i byggeprosessen blitt endret radikalt. Ifølge Ellefsen foregikk prosjektering av Finansparken med svært avansert bruk av digitale virkemidler. Foto: Sindre Ellingsen

Vil dokumentere boligbyggeboomen

Hva slags planer har redaksjonen så for fremtiden?

– Framover er vi for eksempel opptatt av å få finne prosjekter fra den 30-årige norske boomen i boligbygging som kan være verdige å presentere, og vi har også hatt ambisjoner om å vise både Operaen og Deichman Bjørvika. Samtidig har vi sagt til oss selv at vi ikke skal være redd for å dokumentere de små høykvalitetsprosjektene.

I den svarte serien er Nasjonalmuseet samarbeidspartner. Nå håper redaksjonen å kunne øke omfanget av serien, og publisere flere gamle klassikere.

– Dette er avhengig av kapasitet og digitalisering av museets tegningsmaterialet, men vi håper å få ut i hvert fall én klassiker i 2022.

Satser internasjonalt

Det har vært betydelig velvilje i Pax forlag for å holde serien gående, påpeker Ellefsen.

– Det er ingen gullgruve for forlaget, men de sier at det selges jevnt, også internasjonalt, av hele serien. Flere titler har blitt utsolgt og er trykket på nytt. Det er ikke nødvendigvis det nyeste som selger, folk er opptatt av å forstå bakgrunnen til disse bygningene.

Å starte en bokserie er overkommelig, men å vise stamina til å gi ut 25 og i åra framover 25 til er vanskeligere, mener han.

– Selv om serien relativt sett har lave produksjonskostnader, kreves det også en solid økonomi. AHO har direkte og indirekte, gjennom at flere i redaksjonen har vært lønnet ved skolen, bidratt til serien. I tillegg har sponsormidler og offentlig støtte hjulpet.

En utstilling med nye filmer av bygningene og dokumentasjon av serien på Deutsches Architekturmuseum under bokmessen i Frankfurt i 2019, var viktig for den internasjonale lanseringen av serien.

– Å gjøre serien bedre kjent internasjonalt er et mål i årene som kommer, avslutter Ellefsen.