Aktuelt / Arkitektur
Regjeringskvartalet-debatt: – Handlingsrommet vårt er for smalt
Funksjonelt og vakkert, eller bare én av delene? Det ble temperatur i debatten om nytt regjeringskvartal da Arkitektur inviterte til lansering av nytt nummer.
I paneldebatt, fra venstre: Rannveig Hägg Berge (NAL), Gudmund Stokke (Nordic), Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann og Bård Helland (Asplan Viak).
Foto: Julie Hrnčířová/Studio AbrakadabraIntimt rigget til i den forhenværende butikken, nå faglige varmestue i det nylig gjenåpnede Nasjonalmuseet Arkitektur, var det torsdag duket for lansering av Arkitekturs nye utgave om regjeringskvartalet.
Et utrolig interessant hus å diskutere arkitektur ut fra, som utgangspunkt for en større arkitekturdiskusjon, mente Arkitekturs redaktør Gaute Brochmann.
Han satt i panelet sammen med RKV-arkitekt Gudmund Stokke fra Nordic og Bård Helland, kreativ leder for arkitektene i Asplan Viak i Oslo.
– Vi må gjerne nørde litt i dette fagrommet, sa ordstyrer Rannveig Hägg Berge fra Norske arkitekters landsforbund (NAL).
Tidløst?
Hva er dagens arkitektur egentlig et uttrykk for? Der modernismen en gang var radikal og fremtidsrettet, er den i dag mer institusjonell og standardisert, mente Berge.
Til tider var det som om Gudmund Stokke stod litt på egen hånd, og måtte forsvare Regjeringskvartalet og hvorfor han mener dette er vakker arkitektur.
– Vi har ingen husstil, du kan ikke se at noe er et Nordic-prosjekt, sa Stokke, men gjentok stadig at noe som går igjen er at byggene skal være funksjonelle.
– Vi søker hele tiden etter løsninger som er enkle, varige og tidløse, sa Stokke.
– Du mister meg litt når du kaller det tidløst. Jeg syns snarere det er ganske tidstypisk for andre del av forrige århundret, sa Brochmann.
– Skal vi snakke om fasader, er det det som er tema? kontret Stokke.
Laft eller fasadeelementer
Fagnørdingen Berge ønsket seg, fikk hun. Helland snakket om både renessansen, Olgiati og stemningen i treverk og messing. Etter hvert ble han likevel lokket ut på glattisen for å si noe om hva han synes om Regjeringskvartalet.
– A-blokka er unødvendig sær og outrert. Den burde vært trukket mer ut og gitt høyblokka mer plass, sa Helland.
Mens Stokke forsvarte prosjektet med at man har ønsket å skape rolige linjer og unngå visuell støy, kontret Brochmann med at det oppleves klinisk, på grensen til sterilt.
– Det er fasadeelementer laget på fabrikk og heist på plass, sa Brochmann, og påpekte dette som en motsetning i en tid der mange ønsker å gjenreise håndverket og miljøet, snarere enn å vise fram industrielt byggeri.
– Jeg sier ikke at det skulle vært lafta, men dette er et veldig pragmatisk hus. Det er default-arkitektur.
Pragmatisme
Stokke trakk også fram at man har brukt norsk naturstein og at disse er montert med relieff, som skaper rikhet i fasadene.
Selv om fasaden er i flott stein, fremstår den likevel som et betongelementsystem på avstand, påpekte Helland.
– D-blokkas fasade kan på en måte forklares av at vi som arkitekter i vår tid er ute og svømmer på dypt vann. Det er vanskelig å knytte seg til argumenter som er frigjort fra pragmatismen. Fasaden har dybde, men det fremstår nesten som et bedrag av dybde, fortsatte Helland.
Fornøyd Stokke
Vi som arkitekter har kjørt oss inn i et spor hvor handlingsrommet vårt er for smalt, mente Brochmann mot slutten.
– Det må vi i dette rommet snakke om, så vi ikke bare etterlater rommet til de som vi ha det som det var i gamle dager, for det tror jeg heller ikke er noen farbar vei.
Stokke svarte:
– Jeg vil ikke si at det ble sånn fordi vi ikke hadde handlingsrom. Det ble sånn fordi vi ville at det skulle bli sånn.
– My point exactly, kontret Brochmann.
Arkitektur 2/26 med tema. Regjeringskvartalet er ute nå. Tegn et abonnement her.
