– Arkitekter må tenke nytt

Sambruk i praksis

Med seg på laget har de fått Jo Morten Weider, som er samfunnsgeograf, driver Kösk galleri i Bjørvika og jobber i Kulturetaten i Oslo kommune.

– Jeg har jobbet mye med sambruk og flerbruk i kommunen, men det er en klaff med ideen til Linn-Heidi og Pia gjennom kunsten også. Kunst har en iboende kvalitet og egenskap som handler om lek og utforskning. Ofte handler det bare om å ha det gøy, sier Weider og spør:

– Kanskje vi kan ha en utstilling her, og vise hvordan sambruk omsettes i praksis?

Åpent verksted

Lokalet i Øvrefoss brukes allerede både som kontor, butikk og til møter og arrangementer. Hver lørdag er det lekeverksted, åpent for alle. Veggen er full av katter tegnet av deltakere på lørdagsverkstedene.

– Lekebutikken er et veldig fint ekstra ben å stå på, særlig nå når vi etablerer arkitektpraksisen, for den har god omsetning som kommer godt med, sier Halvorsen.

Men det er altså ikke bare leker det går i.

Tidligere på

– Da Pia og jeg fikk ideen om å starte eget kontor, ville vi også jobbe faglig med ennå tidligere faser enn det vi har gjort som arkitekt og landskapsarkitekt i Lala, sier Halvorsen.

Haukali er også sosiolog, og har alltid vært interessert i analysedelen av faget.

– Jeg har lyst til å gjøre det enda mer, sier hun.

– Vi ville ha med Jo Morten også, for å få mer tyngde inn i tidligfase. Som arkitekter er vi vant til å komme inn etter det, men nå håper vi å kunne levere sosiokulturelle analyser også. Det har ofte vært et savn når vi har jobbet med medvirkning, at det skaper en avstand når vi ikke har vært med på den første delen, sier Halvorsen.

Matt av alle gavene

Weider syns det er gøy å komme nærmere «bakken» enn han har gjort i etaten.

– I Kulturetetaten er vi tvunget til å tenke kreativt rundt praktiske løsninger. Vi har ikke investeringsbudsjetter som gjør at vi kan kjøpe eiendommer og bygge bygg, og det gjør at vi er nødt til å tenke sambruk og argumentere for hvorfor det er lurt med omsorgsboliger som også har øvingslokaler, og komme opp med alternative driftsmodeller. Det er erfaringer som kommer veldig godt med i det arbeidet vi skal gjøre sammen her, sier han.

Før de tok steget helt ut og etablerte kontor og fysisk butikk, eksisterte Katten som nettbutikk i to år. Lekene blir reddet fra gjenbruksstasjonene Haraldrud og Grefsen, stelt og reparert og videresolgt til nye eiere.

– Rett før jul for to år siden ble jeg helt matt av alle gavene man kjøper, og jeg tenkte på at det ikke fantes et alternativ hvor man kunne kjøpe brukte leker som er rengjort og fint pakket inn og satt i stand, sier Halvorsen.

– Et livsstilsvalg også

Men hvordan ble lekeprosjektet et arkitektkontor?

– Jeg har alltid hatt lyst til å starte kontor med Pia. Vi har jobbet veldig tett sammen og utfyller hverandre, så det føltes helt naturlig. Så kom det et tidspunkt som passet, og det ble jo et livsstilsvalg også. Jeg har tre barn og Pia har to, og dette gir en helt annen ramme for hverdagen med dem, sier hun.

De tøffe tidene i bransjen gir også muligheter til å tenke mer fleksibelt om hva faget kan bidra med, mener de.

– Du må tenke nytt om hvordan du kan tjene penger som arkitekt, ved å kunne stå på flere ben og tilby andre typer tjenester. For oss er arrangementer noe vi bruker aktivt, og vi har lekeverksteder og sirkulære verksteder, som naturlig kan tas med inn i byutvikling og medvirkning. Det blir jo også enklere å være fleksible når vi ikke skal mette 30 personer – så det er noen fordeler med å være små, sier Halvorsen.

– Våre satsningsområder er stedsutvikling, landskapsarkitektur, medvirkning og lek, med et særlig fokus på barn og unge. Vi har ikke nødvendigvis et behov for å eie hele prosessen fra start til slutt, men der det er naturlig kan vi gjerne tegne det som utvikler seg i de tidlige fasene og følge det videre også, sier Haukali.

De vil ikke nødvendigvis satse som et alt-i-ett-kontor, men samarbeider gjerne med andre, forteller de.

– Stor verdi

Etter at den fysiske butikken og kontoret åpnet, har hverdagen endret seg mye fra det vante kontorlivet.

– Vi har åpent tre dager i uka, og syns det er så stas at folk kommer til oss. Det gjør arbeidsdagene veldig varierte. Det å møte folk er en skikkelig stor verdi. Og det er fint å se alle barna som kikker inn vinduet når de går forbi. Kontorarbeidet får vi gjort når vi har butikkstengt, sier Haukali.

Nå tester de ut vindusutstillingene for å vise fram arkitekturpraksisen mot gata også. Ett vindu har leker på utstilling, det andre har arkitekturmodeller – men elementene fra modellene er brutt opp og spredt utover, så de også nesten ser ut som leker.

– Og det er lov å leke med dem. Det er bare fint at det er interaktivt med arkitekturen også, sier Haukali.

Fredag deltar Ni Liv Arkitekter i paneldebatt under 120-årsjubileet til OAF. Da skal Halvorsen være med på en diskusjon om hva arkitekter skal jobbe med framover.

– Jeg tenker at vi arkitekter kan utforske mer hva vi selger og være mer fleksible i hvilke tjenester vi tilbyr. Arkitekter har jo ofte en sammensatt bakgrunn og vi har lyst til å bruke alle egenskapene som bor i oss. Vi kan også selge varer, ha kreative verksteder og ta inn helt andre egenskaper i prosesser. Andre kreative yrker er mer dynamiske, mens vi i arkitektbransjen kanskje har vært litt mer satt i hvordan vi leverer tjenester, sier hun.

FAU og forskning

Kontoret er i gang med sine første prosjekter, blant annet et FAU-initiert barnehageprosjekt.

– Der er målet å skape økt lekeverdi i barnehagen, og vi vil berike med naturelementer. Vi har verksteder med personalet og med barna, og skal snart i gang med å tegne ut forslag til tiltak. Det er et fint eksempel på hvordan vi vil jobbe i mindre skala, sier Haukali.

Hun er også involvert i et forskningsprosjekt på Oslomet.

– Det har bakgrunn i masteroppgaven min om feministiske byrom, og skjer på oppdrag fra Bufdir. I samarbeid med forskere på Oslomet skal jeg se på seksuell trakassering i offentlig rom, og mitt bidrag handler om perspektiver på uterom og byrom, sier Haukali.

Halvorsen er leid inn av Lala Tøyen til å følge Den gamle veterinærhøgskolen videre gjennom kontorets oppdrag der.

– Jeg startet prosjektet i Lala Tøyen og er takknemlig for at jeg får følge det videre og dermed treffe gamle kollegaer av og til også.

Full pott

Haukali og Halvorsen trekker fram gevinsten av å starte en praksis som gjør at de selv får oppleve de mellommenneskelige møtene som de har vært så opptatt av å skape som arkitekter.

– Det er fint å være tett på det hele tiden. Og leke! Lek er det viktigste for oss, og vi er opptatte av at det ikke bare skal være lek for barn, men også lekent for voksne. Det er gøyere å komme til et katteverksted enn å bare sette post it-lapper på et kart! 

– Vårt mål er å gi folk gode opplevelser i møte med oss, enten om det er i butikken, i et verksted eller i en byutviklingsprosess – og så klart med rommene vi skaper!