Går inn for trinnvis innføring av tittelbeskyttelse

Både beskyttelse av tittel og yrkesregulering trengs, mener arbeidsgruppa som har utredet saken på vegne av NAL. – Det er i fellesskapets interesse at utforming av arkitektur skjer av kvalifiserte fagpersoner, sier Andreas Kalstveit fra arbeidsgruppa.

– MNAL fungerer jo i dag som en slags tittel, men vi ser jo at den kanskje ikke har hatt den effekten den burde ha hatt, sier Andreas Kalstveit, arkitekt i LPO og førsteamanuensis ved AHO.

Foto: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

I januar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe av Norske arkitekters landsforbund (NAL), som fikk i oppgave å utrede hvordan beskyttelse av tittel og yrkesutøvelse for norske arkitekter kunne innføres.

Nå har arbeidsgruppa levert sine anbefalinger til NAL-styret.

Tittelbeskyttelse betyr at kun de med mastergrad i arkitektur har rett til å kalle seg «arkitekt», mens aktivitetsbeskyttelse betyr at tiltak av en viss kompleksitet er samfunnskritiske og dermed trenger arkitektkompetanse.

Yrkesregulering i denne sammenheng betyr at de definerte aktivitetene, de samfunnskritiske oppgaver, som prosjektering av formålsbygg, boliger, skoler og sykehjem, skal kreve arkitektkompetanse via en definert arkitekttittel.

Arbeidsgruppas innstilling legger opp til en plan for å nå dette målet gjennom en trinnvis tilnæring, fra en styrkning av MNAL, til aktivitetsbeskyttelse, til tittelbeskyttelse, til yrkesregulering, og til endelig profesjonsregulering.

Kartlegger av andre land

Gruppas arbeid har vist at tittelbeskyttelse og yrkesregulering både er adskilte ting som må håndteres hver for seg, men også henger sammen og må sees i sammenheng, påpeker Kai Reaver, fagsjef i NAL, som har vært sekretær for arbeidsgruppa.

– Det arbeidsgruppa har utredet er at tittelbeskyttelse og yrkesregulering er litt forskjellige begreper som innebærer litt forskjellige ting. De må brytes fra hverandre og diskuteres hver for seg, sier Reaver.

Arbeidet har blant annet bestått i å kartlegge modeller i andre, tilsvarende land.

Reaver påpeker at ingen av delene er nok i seg selv.

– Tittelbeskyttelse og yrkesregulering er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis du bare beskytter tittelen, men ikke aktiviteten, så har det ingen konsekvenser, og tilsvarende motsatt. Så begge deler trengs, men det krever to forskjellige løp.

Samfunnets interesser

En av medlemmene i arbeidsgruppa er Andreas Kalstveit, arkitekt på LPO Arkitekter og førsteamanuensis på AHO. Han understreker hvor viktig både tittelbeskyttelse og yrkesregulering er.

– Det handler om hvordan man ser på arkitektyrket. Vi har hatt diskusjoner om dette, det er jo ikke et rent serviceyrke, men et slags lisensiert yrke hvor du både må ta hensyn til samfunnets interesser og oppdragsgivers interesser.

Som arkitekt ivaretar man samfunnets interesser ned på mikronivå, påpeker Kalstveit.

– Samfunnet har interesse av å ha arkitekter i den rollen. Derfor er det viktig at man har en beskyttelse, for å gjøre de skjønnsmessige vurderingene. Derfor må det også være tydelig hva en arkitekt er.

I det ligger tittelbeskyttelsen som en viktig forutsetning, påpeker han.

– Hvis du har adgang og delvis monopol til å gjøre skjønnsmessige vurderinger, er det viktig at for eksempel kommunene er trygge på at den man gir adgang til å gjøre de vurderingene, har den nødvendige kompetansen.

– Det er i fellesskapets interesse at utforming av arkitektur skjer av kvalifiserte fagpersoner.

Bilde av Kai Reaver — Både tittelbeskyttelse og yrkesregulering trengs, men det krever to forskjellige løp, mener Kai Reaver, fagsjef i NAL.
Foto: Norske arkitekters landsforbund

Ser til Storbritannia

I sammenligningen med internasjonale eksempler har man blant annet sett til Storbritannia, der man har beskyttet tittel, men ikke aktiviteten. Nå har Royal Institute of British Architects (RIBA) derfor nylig, i mai i år, lansert et detaljert rammeverk for lovbeskyttelse av arkitekters funksjoner – «protection of function».

Forslaget ville kreve at kun autoriserte arkitekter kan innlevere planssøknader. RIBAs president Chris Williamson meldte seg ut av ARB Architects registration board for å synliggjøre svakheten ved et system som kun beskytter tittelen – ikke kompetansen.

En joker i prosessen er hva som skjer med ansvarsrettsystemet.

– Vi kan havne i en situasjon der aktiviteten er svekket, og da kan tittelbeskyttelse være viktig. Men vi mener at man parallelt, og så fort som mulig, må beskytte tittelen, og samtidig jobbe for å beskytte funksjonen. Så kan man på sikt diskutere om de skal henge sammen, ved at man i ansvarsrettsystemet presiserer at kun arkitekter kan utføre arkitekttjenester.

Styrke MNAL

Første trinn arbeidsgruppa anbefaler, er å styrke MNAL-tittelen, noe de mener er «lavthengende frukt». Dette kan gjøres ved å blant annet offentliggjøre og vedlikeholde register over hvem som er medlemmer og dermed har mastergrad i arkitektur, og å styrke NALS etiske regelverk.

Problemet ved dette er imidlertid at det ikke har noen rettslig effekt, at det har lav markedseffekt alene, og at det kan gi falsk trygghet.

– MNAL fungerer jo i dag som en slags tittel, men vi ser jo at den kanskje ikke har hatt den effekten den burde ha hatt. Derfor er tittelbeskyttelse viktig, så alle kan se at de som kaller seg arkitekt har dokumentert utdanning og forholder seg til et etisk rammeverk.

Dette inngår også i en større diskusjon som har vært ført i gruppa, påpeker Kalstveit, som handler om å anerkjenne arkitekturprosjektering som et virke som har betydelige konsekvenser for liv, helse, sikkerhet og samfunnsutvikling.

– Det handler jo om å beskytte befolkningen mot skade, feilvurderinger og manglende kompetanse. Arkitekter må kanskje ta på seg mer ansvar i fremtiden. Det ligger i anbefalingen fra oss at vi bør ta det ansvaret, med de kravene det medfører. Det er tross alt det som er kjernen i profesjonen og arkitektrollen, sier han, og avslutter:

– Kanskje arkitekter ikke har vært bevisste nok dette. Det er et ansvar vi i større grad må ta framover.