Lanserer arkitekturkritikk

Det er arkitekt og forsker Anders Rubing som plukker opp pennen når Bergens Tidende denne uken gjeninnfører arkitekturkritikk på sine kultursider. Bergens største avis har ikke hatt arkitekturkritikk som fast innhold siden begynnelsen av 2000-tallet, men mener tiden er moden for å gjenintrodusere leserne for arkitektur i kritikkformat.

– Arkitektur er viktig, den er synlig og berører i sterk grad bergensernes by- og bomiljø. Vi har lenge ønsket å skrive om arkitektur, ettersom byen er i rivende utvikling, særlig langs bybanetraseen, der ny arkitektur oppstår på løpende bånd, sier kulturredaktør Frode Bjerkestrand til Arkiteknytt.

– Paradokset er at debattene som oftest kommer for sent, og derfor vil vi prøve å drive kritikk av planarbeid og prosjekter i tidlig fase, forteller han.

Fersk anmelder

Anmelder Anders Rubing er for tiden stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. Han mener arkitektene må bli bedre til å snakke om arkitektur, også utenfor fagstanden.

– Med arkitekturopprøret er det den siste måneden blitt tydelig at vi ikke er gode nok til å snakke om arkitektur, sier han.

Selv var han en av kuratorene bak prosjektet og utstillingen «Jævla kritiker!» ved ROM for kunst og arkitektur i Oslo i 2020, der seks skandinaviske kritikere ble utfordret til å skrive om seks imaginære arkitekturprosjekter. Den ferske kritikeren mener han henter mye inspirasjon fra deltagerne i prosjektet og utstillingen, som for tiden befinner seg på turné til Stockholm, Malmø og København.

– Jeg er ikke så erfaren som kritiker, så jeg får prøve å skape meg et eget språk som likevel snakker presist til et bredere publikum. Folk flest blir mer og mer bevisste sine fysiske omgivelser, og vi som er eksperter på hvordan de fysiske omgivelsene våre fungerer har et ansvar for å videreformidle det til andre uten den samme utdannelsen, sier Rubing.

Uten bindinger

Hans første kritikk på trykk denne uken er en anmeldelse av kontorbygget Skipet og Moxy hotell i Solheimsviken. «Kan arkitektur av god kvalitet redde dårlig byutvikling? Et ja skulle være fint, men jeg tror at svaret blir nei», skriver Rubing.

Noen fulltidsjobb er det derimot ikke snakk om:

– Jeg tror vi må innse som arkitektstand at det for øyblikket ikke finnes noen som kommer til å ansette en arkitekturkritiker på fulltid, men ved å ha en jobb i akademia, står jeg i det minste fritt til å kritisere uten bindinger, sier han.

Nettopp Rubings uavhengige stemme er noe kulturredaktør Frode Bjerkestrand trekker frem som en viktig del av avisens nye arkitekturkritikk:

– En kritiker må ikke være ansatt i et av byens arkitektkontorer eller befinne seg i et for tett nettverk av andre arkitekter. Arkitektur er et lite fagmiljø, der det har vært vanskelig å finne de habile, uavhengige stemmene til å skrive om dette, nettopp fordi kritikken må være legitim, troverdig og faglig sterk, men også modig og dristig, sier han.