Nordisk arkitekturtreff i Oslo 

Til stede i hverandres markeder

Felles for organisasjonene som møtes, er at de organiserer arkitektbedrifter og ikke enkeltarkitekter. De fem søsterorganisasjonene deler først og fremst erfaringer som handler om forutsetningene for å drive arkitektkontor i de ulike landene.

Ett viktig tema er hvordan de nordiske markedene for arkitekttjenester utvikler seg og at man til tross for at man er fem separate markeder, med egne bygningsregler og -systemer også til en viss grad er til stede på hverandres markeder.

– Vi har danske kontorer som er medlemmer i Arkitektbedriftene i Norge og vi har norske bedrifter som er medlemmer i Danske arkitektvirksomheder i Danmark. Det samme skjer til en viss grad også mellom andre nordiske markeder, forklarer Skjerdingstad.

– Derfor kan vi ikke som organisasjoner være for opptatt av hvor eierne av kontorene kommer fra, men heller være opptatt av rammevilkårene for arkitekter og arkitektbedrifter i alle de nordiske landene. 

– Gir oss mye energi

Arkitektur møter et knippe av gjestene som er på tampen av et to dagers langt besøk i Oslo. Her har de møtt norske arkitektkontorer og besøkt blant annet regjeringskvartalet, Pressens hus og Vannkunsten, og spist middag på Dyna Fyr utenfor Bygdøy. 

Svenske Jannice Johansson Steijner, arkitekt og bransjeekspert for arkitekturfeltet i Innovationsföretagen, har blitt spesielt inspirert av å snakke om fremtiden for bransjen. 

– For oss har det vært spesielt interessant å komme sammen for å snakke om fremtiden. Å se på våre egne utfordringer og planer med de andre landenes øyne gir oss alltid mye ny energi i hverdagen. Det gir oss viktige innspill rundt hva vi bør gjøre og hva vi ikke bør gjøre, sier Steijner.

Euro om EU

Kalle Euro, statsviter og direktør for Foreningen av finske arkitektkontorer, forklarer at markedene i de ulike landene er like og forskjellige på samme tid.

– Vi kommer fra forskjellige land, men har de samme debattene og problemene. I tillegg er markedene i Norden mye nærmere hverandre enn resten av EU. Derfor er det viktig å snakke sammen og ha en samlet stemme i Arkitektenes Europaråd (ACE), som igjen kan jobbe opp mot EU og Brussel, sier Euro. 

Det kan være krefter i andre deler av Europa som trekker i en annen retning enn hva Norden vil, forklarer Skjerdingstad. 

– Siden Norge ikke er EU-medlem, er det vanskelig å påvirke Brussel. Derfor er det ekstra viktig å snakke med Finland, Danmark og Sverige for drive politisk påvirkning i Europa. 

Kjempe sammen mot Brussel

En slik samlet nordisk arkitektstemme i Brussel er svært viktig supplerer Lars Storr-Hansen, økonom og direktør for Danske arkitektvirksomheder. 

– Vi har alle utfordringer med EU-regler knyttet til offentlige anskaffelser. Reglene kommer fra direktiver fra Brussel. Her jobber vi i Norden, sammen med ACE, for å påvirke i en retning som er bra for arkitektbransjen, sier Storr-Hansen. 

– Hva er det største problemet med disse EU-reglene? 

– For oss er det blant annet kravet om referanser. Hvis du skal delta i konkurranse om offentlige anskaffelser må du vise til at du har gjort et lignende prosjekt de siste tre årene. Det gir ikke mye mening for oss arkitekter som vet hvor lang tid det tar å gjennomføre et byggeprosjekt. 

Også Island kjenner igjen dette problemet, spesielt for mindre og mellomstore kontorer. 

– Jeg vil også peke på at dette er spesielt viktig for unge arkitekter som ikke har de samme referansene som andre arkitekter. Det er en merkelig situasjon, hvor du har en lang utdannelse, men møter EU-krav som er så strenge at selv større, etablerte kontorer sliter med å møte dem, sier Ásta Birna Árnadóttir, arkitekt og styremedlem i Islands industriforbund.

Dansken, svensken og nordmannen

Selv om det er mye som forener de fem nordiske landene, er det alltid morsomt å snakke om forskjellene. 

– En viktig forskjell hos oss i Danmark er viktigheten av eksport av arkitekttjenester. For de største kontorene våre utgjør eksport over 25 prosent av omsetningen – og mye av den aktiviteten skjer i Norge og Sverige, sier danske Storr-Hansen. 

Sverige har på sin side de største arkitektkontorene i Norden, men eksporterer mye mindre enn danskene. Her har Sverige mye å lære av danskene, mener Steijner i Innovationsföretagen og får støtte fra de andre landene – også Norge. 

– Vi har utrolig mye å lære av danske arkitekter. De har arkitekturen integrert i DNA-et sitt og er ekstremt gode på å tjene penger på den. Du må telle fingrene dine etter å ha snakket med Lars og det kan vi lære masse av, ler Skjerdingstad. 

– På samme måte må vi lære av svenskene som bruker lang tid på å snakke sammen og planlegge, men når de først bestemmer seg for noe, så er svenskene gode på  å industrialisere og produsere effektivt, avslutter han.