Aktuelt / Bransje
Stedsaktivist Audun Engh er død
– Arkitekturopprøret mister en frontfigur og en intellektuell kraft som er uerstattelig, sier Arkitekturopprørets Saher Sourouri.
– Arkitekturopprøret mister en frontfigur og en intellektuell kraft som er uerstattelig, sier Arkitekturopprørets Saher Sourouri.
Audun Engh fotografert i Oslo i forbindelse med et portrettintervju i Arkitektnytt, 2015.
Foto: Ingvil Skeie LjonesAudun Engh, medstifter av Arkitekturopprøret, døde natt til mandag etter lengre tids ALS-sykdom. Engh, som også var jurist, ble 74 år gammel.
Det var Avisa Oslo, som først meldte saken.
Stedsaktivisten kjempet hele livet mot modernistisk arkitektur, eller det han i et intervju med nettstedet Sivilisasjonen i fjor kalte «en ideologi som har fått makt over arkitekturfaget». Han var også med å etablere den internasjonale organisasjonen International Network for Traditional Building, Architecture & Urbanism (INTBAU), som har kong Charles III av England som beskytter.
– Det er veldig trist. Han ble rammet av en brutal sykdom, og da vet man hvilken vei det går, men det var likevel et lite sjokk, sier Arkitekturopprørets Saher Sourouri, som nettopp har mottatt beskjeden når han snakker med Arkitektur.
– Arkitekturopprøret mister en frontfigur og en intellektuell kraft som er uerstattelig. Det ville ikke vært noe arkitekturopprør i Norge uten ham, og han var bærebjelken helt til siste slutt, sier Sourouri, og fortsetter:
– Han hadde så mange idéer til hvordan arkitektur og stedsutvikling i Norge kunne foregå på en bedre og mer demokratisk måte, som vi kommer til å bygge videre på. Alt fra mer brukermedvirkning og lydhørhet til hva befolkningen trives med, til alternativer til vanlige arkitektkonkurranser.
– Det ville ikke vært noe arkitekturopprør i Norge uten Audun Engh, og han var bærebjelken helt til siste slutt, sier Saher Sourouri, talsperson for Arkiteutopprøret Norge.
Foto: Rune HammerstadAktiv helt til det siste
Engh var aktiv og klar helt til det siste, forteller Sourouri.
– Senest i forigårs var han aktiv i gruppa vår, og selv om han var veldig begrenset fysisk så ga han oss andre innspill og råd.
Sourouri vil også berømme Enghs tapre måte å håndtere egen sykdom og død.
– Han var mer engasjert i samfunnet enn sin egen helse og død, som han tok med en veldig sinnsro. Det har jeg aldri sett maken til, avslutter Sourouri.
Audun Engh var også aktiv i arkitekturdebatten til det siste. Til tross for alvorlig sykdom brukte han tid og krefter på å underette norske redaksjoner om sine meninger og innspill. Den siste e-posten til Arkitekturs redaksjon ble sendt 8. februar. Her roste han arkitekt Tor Austigard som hadde støttet bruk av tradisjonelle stilarter i moderne arkitektur.
Fornyelse i tradisjonell stil
Engh begynte sin aktivsme blant annet som jusstudent i Jussbuss og aktivist i Gateavisa på 1970-tallet. Her var han blant annet med på å hindre riving av Oslos gamle arbeiderbydeler, som Rodeløkka og Grünerløkka.
Siden ble han leder av Oslo-initiativet Stiftelsen Byens Fornyelse, som ble stiftet av blant annet Engh og Petter Olsen i 1988. Stiftelsen var opptatt av tradisjonell arkitektur og stedsutvikling.
– Jeg så ingen grunn til at det som ble bygget nytt, skulle ha dårligere kvaliteter enn de gamle arbeiderbydelene. De skulle ha fotgjengervennlighet, sjarm, spennende tilbud, liv på torg og gatehjørner, fortalte Engh i et intervju med Arkitektnytt i 2015.
Audun Engh var opptatt av kampen mot modernistisk arkitektur livet ut. Den siste eposten til Arkitekturs redaksjon ble sendt i februar.
Foto: Ingvil Skeie LjonesVille endre det estetiske regimet
Med oppstarten av Arkitekturopprøret i 2016 og oppslutningen rundt dette de siste årene, opplevde Engh de senere år, at aktivismen på et vis var vellykket.
I et portrettintervju med Klassekampen i 2021 ble nettopp denne populariteten trukket frem og Engh uttalte at han blant annet var bekymret over at den vakre arkitekturen nå var forbeholdt de rike: «Derfor er det så viktig at vi får endret det estetiske regimet som i dag råder blant norske arkitekter og utbyggere, slik at vi får flere nybygg i tradisjonell og klassisk stil», sa han til avisa.
