Ny NIL-president: – Vi trenger nye tanker

NILs nye president Fredrik Bull har et mål: Å gjøre NIL til en organisasjon som flere møbeldesignere og unge ønsker å bidra i.

– Designindustrien vanskjøttes jo fullstendig her til lands. Designere trenger utstillingsarenaer, og de skrinlegges en etter en, sier interiørarkitekt og møbeldesigner Fredrik Bull.

Foto: privat

– Jeg er veldig opptatt av faget vårt og stolt av det vi interiørarkitekter og møbeldesignere får til hver dag, sier Fredrik Bull.

Bull er nyvalgt president i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og tilhører en generasjon norske designere og interiørarkitekter som ønsker mer debatt om fag og bransje.

I høst stilte han spørsmål ved om utdanningen i for liten grad speiler virkeligheten. Han har også rettet kritikk mot norske produsenter som heller bruker kjendiser enn utdannede designere i utformingen av nye produkter.

– Foreløpig har jeg vært litt på utsiden av NIL og sett inn, og har hatt mine frustrasjoner. Mange av de samme frustrasjonene kom også fram i en spørreundersøkelse for noen år siden. Men nå ble jeg spurt om jeg ville stille til valg, og når jeg får en sånn mulighet til å være med å bidra, så griper jeg den med begge hender, sier Bull.

– Snakker høyere enn før

Han mener NIL har hatt en klar satsning de siste årene og forteller at de nå jobber med en ny strategi, som styret skal konkretisere.

– Styremedlemmer velges for to år og presidenten for ett år av gangen, og da er det viktig å fortsette det arbeidet som er i gang, så det blir noe kontinuitet også. Ellers blir det helt amerikanske tilstander!

Samtidig er det et paradigmeskifte på gang, forteller Bull.

– Det er nye generasjoner som kommer inn med sterke meninger, som snakker høyere enn før, og det er en presset bransje, så vi trenger nye tanker. Det vil jeg bidra til, og jeg ønsker å være tydelig og stille spørsmål om hvordan vi kan løse utfordringene vi er i.

– Marginale premisser

Bull har studert ved både Kunst- og designhøgskolen i Bergen (nå KMD) og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og har master i møbeldesign. Han arbeider som interiørarkitekt i Sane og som møbeldesigner gjennom eget foretak.

– Jeg har gått i klasse med mange av møbeldesignerne som etablerer seg nå, eller som finner nettopp det å etablere seg vanskelig. Så det er et område jeg er veldig motivert for å styrke og snakke opp. Det er en gruppe som ikke har følt seg sett og hørt, og som jeg vet at har en del frustrasjon mot NIL, og det ønsker jeg å ta fatt i.

Bull mener det er et enormt potensial i design-Norge.

– Det er så mange dyktige folk som får til ting med helt marginale premisser. Så med bare litt mer stimuli der og bedre utnyttelse av eksportpotensialet, så kan mye skje. Designindustrien vanskjøttes jo fullstendig her til lands. Designere trenger utstillingsarenaer, og de skrinlegges en etter en. Så det er en grunn til at den debatten har intensivert seg, sier Bull.

– Problemet er at produsenter som Magnor heller prioriterer å produsere dette, enn å samarbeide med fagfolk som er vant til å arbeide med form og produksjon, sa Bull i fjor høst, da begeret rant over for norske designere vedrørende kjendissamarbeid.
Foto: Magnor

Medlemstallet må opp

Som fersk president er han i gang med å lære organisasjonen å kjenne.

– Jeg prøver å forstå hva de ulike komiteene gjør, og alle lokalgruppene, og hva rollen til styret skal være. Jeg er imponert over alt arbeidet som legges ned, og det er veldig mye av det som var nytt for meg. Så vi har mye å tjene på å bli tydeligere på hva det er vi gjør og kommunisere det ut til alle andre.

Rekruttering står også høy på agendaen, for medlemstallet må opp, slår ahn fast.

– Jeg ønsker at så mange som mulig organiserer seg og blir delaktige i det arbeidet NIL gjør. Da kan vi sammen jobbe for å bedre de vilkårene som er i dag. Alle som har innspill og et engasjement og en idé – kom til oss!, sier Bull.

– Hvorfor er det synkende medlemstall, tror du?

– Oppdragsmengden er mindre enn den var og det er helt åpenbart utfordrende for flere av oss. Jeg tror det spiller inn. Men jeg tror også at det handler om forventninger. Hva er det interiørarkitekter og møbeldesignere trenger fra NIL, og hvordan kan vi svare ut det? Og dersom det ikke er forventninger lenger og NIL oppleves utdatert, da må vi gi alle rundt oss forståelse av relevansen NIL har. Og da er det politiske arbeidet vi gjør sammen med de andre arkitektorganisasjonene veldig viktig, tror jeg.

– Studentene må lære å tegne, regne, forhandle og bygge. Ikke bare drømme, skrev Bull i kjølvannet av Arkitektur 4/25, som i anledningen NILs 80-årsjubileum inviterte til debatt om interiørarkitektutdanningen i Norge.
Foto: Torgeir Holljen Thon

– Glad for at noe skjer

Bull har to målsettinger som president: Å gjøre NIL til en organisasjon som er enda mer til stede for møbeldesignerne og til en organisasjon som unge interiørarkitekter og møbeldesignere ønsker å bidra i.

– NIL er i en utfordrende tid, men vi har et ekstremt dyktig apparat rundt oss, med gode folk i styret og Mona Lise Lien, bastionen vår, i ryggen. Jeg har veldig tro på oss som gruppe.

– Det etableres en ny organisasjon nå, Norske formgivere – hvordan tenker du at NIL og denne organisasjonen kan utfylle hverandre?

– Jeg har full forståelse for at den organisasjonen etablerer seg, og har kjent til diskusjonen lenge. Jeg har tatt kontakt med dem for å høre hvordan NIL kan samarbeide med Norske formgivere og hva grenseoppgangen mellom oss og dem bør være. Jeg er glad for at noe skjer, det trengs, sier Bull.

Ønsker tettere dialog med Doga

– Det har vært mye murring om manglende samarbeid med Doga de siste årene også, og en frustrasjon over at det er dit midlene ofte går, uten at man er helt sikre på hva fagfolk får tilbake for det. Hva tenker du om NILs samarbeid med Doga?

– Mitt inntrykk av Doga er at de er veldig profesjonelle. De har tydelige mandater og leverer tydelig overfor departementene på det som forventes av dem. Jeg skulle ønske at vi kunne ha en tettere dialog med Doga, og at vi kunne få rådgi dem mer om hvilke behov man har – og at de kunne være mer fleksible i å bistå oss også, ikke bare departementene, sier Bull og spør:

– Hvis NIL ønsker å organisere en utstilling for designere i Norge, kan vi ikke samarbeide med Doga om det? Hvis vi ønsker ytterligere formidlingsarbeid, kan de bistå oss der? Jeg håper på mer samarbeid med dem framover, og jeg tror også Doga ville ha nytte av det. Arkitektorganisasjonene sitter på kompetanse og har større forståelse for hva bransjene har behov for, så vi burde kunne spille på lag. Det skal ikke stå på NIL!