Aktuelt / Interiør
Røyneberg barnehage (Dark) er blant signalprosjektene i NILs årbok. Her trapp i heltre med overlys.
Foto: DARK– Dette er som en kombinasjon av 17. mai og julaften på samme dag. Landsmøter er alltid stort, men dette er jo bare gøy, sier daglig leder Mona Lise Lien i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL).
Torsdag kveld ble NILs årbok lansert i Aker Solutions gamle hovedkvarter på Fornebu, som nylig er rehabilitert (Vinter Ark) og kåret til «Årets bærekraftprosjekt» i årboken.
Det er alltid mye hemmelighold når årboken skal lanseres, forklarer Lien.
– Folk er så spente på årboken at vi alltid holder den hemmelig helt til lanseringsprogrammet er ferdig. De får den først når programmet er over, for ellers mister vi dem underveis fordi de bare vil lese i den, sier Lien.
Alltid jobbet med gjenbruk
Det er NILs egne medlemmer som sender inn bidrag til årboken. Disse blir videre silt av en fagjury som representerer både interiør- og møbeldesignfaget. Hovedkategorien «Signalprosjekter» er som forbildeprosjekter å regne.
Årets signalprosjekter er Nordnorsk kunstmuseum i Bodø (Torsteinsen Design), Tønsberg tinghus (IARK), Finnøy helse- og omsorgssenter (Link/Team Stavanger), Røyneberg barnehage, Sola (DARK Stavanger) og en enebolig i Troms (Innersida).
Lien er svært fornøyd med både tematisk og geografisk spredning.
– Er det noen andre røde tråder i boken?
– Det er transformasjon og gjenbruk av bygg, interiør og møbler som er høyt på agendaen også i årets årbok. Fordi byggene lever mye lenger enn interiørene har interiørarkitektene alltid jobbet med disse temaene som er deres kjernekompetanse. Nå snakker alle om det, men interiørarkitekter har alltid jobbet med det, sier Lien.
Eneboligen «Nøkken» (Innersida) i Troms er blant signalprosjektene i årboken. «Alt i alt har prosjektet resultert i et hjem som fungerer sømløst i hverdagen for oppdragsgiveren, samtidig som det understreker og viderefører eneboligens arkitektoniske kvaliteter», heter det i boken.
Foto: Sverre SimonsenLøfter frem faget
«Når jeg nå lærer dere å kjenne, og ser alt vi gjør og får til, tenker jeg: Dette må vi bli flinkere til å fortelle om. Dette må vi løfte frem. Der har vi en lang vei å gå, og jeg gleder meg til å høre hva flere av dere mener vi kan gjøre», skriver den ganske ferske NIL-presidenten Fredrik Bull i årboken.
Mona Lise Lien, som også er prosjektleder for årboken, mener den er et av de viktigste bidragene til nettopp å løfte frem medlemmene, prosjektene og fagets viktighet.
– Vi sliter med å få verden utenfor arkitektverden til å forstå merverdien vi tilfører prosjektene og samfunnet. Vi opplever ofte en overfladisk holdning til hva interiørarkitekter holder på med. Det er så leit når vi vet at det er et femårig studium som er grunnlaget for profesjonen som tilfører samfunnet viktige verdier, sier Lien.
– Det har vært en debatt om møbeldesigneres plass i organisasjonen, og president Bull nevner selv dette i årboken når han sier at «NIL må bli langt bedre til å løfte frem møbeldesignerne». Det er ingen møbeldesignere blant signalprosjektene. Hvordan gjør dere dem fornøyd?
– De blir behandlet som alle andre. Noen år er det møbler blant signalprosjektene, andre ganger ikke. Det er ingen kvotering eller trøstepremier, sier Lien.
Mona Lise Lien er prosjektleder for årboken og daglig leder i NIL.
Foto: Halvor Bodin– Les tekstene også!
For å forklare viktigheten av både årboken og faget, trekker prosjektlederen blant annet frem at mange av prosjektene i årbøkene er av arbeidsplasser, kontorer, skoler og helsebygg.
– Dette er steder som vi alle befinner oss i hverdagen, og som må fungere for at det skal være godt å jobbe der.
I årboken skriver interiørarkitekt Beata Brzoza om «nevroarkitektoniske» perspektiv på rom, sanser og helse.
– Brzoza forklarer på en veldig god måte hva som stresser oss og hva som roer oss ned. I bunn og grunn handler det om å forstå hva interiørarkitekter holder på med.
– Hvorfor skal folk lese NIL-årboken?
– Fordi det er faglig interessant. Ikke bare for folk som nerder på interiørarkitektur, men også for dem som på andre måter er opptatt av faget. Dette er både en prosjektbok ikke bare med fine bilder og prosjekter, men også en fagbok med prosessbeskrivelser som nærmest bør være som en lærebok å regne. Jeg anbefaler derfor folk å ha NILs årbok på nattbordet og lese et par sider hver dag – og ikke bare se på bildene, les tekstene også!
NILs årbok 2026 kan bestilles via hjemmesidene.
