Aktuelt / Politikk
Sara Armento (t.v) er arkitekt i A-lab og daglig leder og styremedlem i Tøyen boligbyggelag. Her med Nora Hassel Mørch og Gine Backer-Røed (t.h). Begge er i styret i TBBL og jobber i Dark arkitekter.
Foto: Tøyen boligbyggelagTorsdag 21. mai kom nyheten om at byrådet i Oslo selger seg ut av prosjektet Oslobolig og avvikler alle prosjekter med å utvikle en tredje boligsektor i Oslo.
– Vi mener at det ikke er kommunens jobb å drive med dette. Vi mener det private markedet kan gjøre dette best, sier Mehmet Kaan Inan (H), byråd for kultur og næring, til Aftenposten, som først meldte saken.
Oslobolig var en del av satsingen på tredje boligsektor opprettet av det rødgrønne byrådet i forrige periode. Det har blitt solgt 93 leie til eie-leiligheter gjennom satsingen. Inan kaller det i Aftenposten både «urettferdig og usosialt», men også et «boliglotteri».
– Kommunen har vært med på å bestemme hvem som får ta del i boligprisveksten i samfunnet og ikke, mener han.
– Forstår ikke tredje boligsektor
I Tøyen boligbyggelag har de i en årrekke jobbet med å fremme tredje boligsektor. De er egentlig ikke så bekymret over nyheten fra byrådet i Oslo. Retorikken fra byrådet krever imidlertid en presisering.
– Når de snakker om at det private markedet gjør dette best, viser de at de ikke har forstått hva «tredje boligsektor» egentlig handler om, sier Sara Armento, arkitekt og daglig leder i Tøyen boligbyggelag, som nylig lanserte rapporten «Fremtidens boligløsninger for folk, by og natur».
Det Armento gir byrådet rett i er at Oslobolig ikke har fungert som et reelt tredje boligsektor-tilbud. Hun mener Osloboligs tilbud om eie-til-leie er et tilbud som også finnes blant private aktører på det åpne markedet.
– I praksis har Oslobolig fungert som en kommersiell aktør. Det er selvsagt bra med modeller som hjelper flere inn i boligmarkedet, men det er fortsatt ett trinn inn i det ordinære markedet og ikke en tredje sektor, sier hun.
Mehmet Kaan Inan (H) er byråd for kultur og næring i Oslo.
Foto: Oslo HøyreEtterlyser mer radikale grep
– Hva er det byrådet i Oslo ikke har forstått om den tredje boligsektor?
– Tredje boligsektor er en ikke-kommersiell boligsektor. Man bygger boliger for at folk skal ha et hjem, men organiserer de slik at man ikke kan drive med økonomisk spekulasjon. Dette vil bli billigere i seg selv ved at utbygger ikke tar ut fortjeneste, sier Armento.
Tredje boligsektor handler for Tøyen boligbyggelag derfor om å ta i bruk virkemidler som går lenger enn det Oslo kommune har gjort til nå. De ser derfor på flere grep som kan få ned byggekostnader. Det kan være kommunale festeavtaler for tomten, selvbygging og egeninnsats, å erstatte privat profitt med et solidarisk påslag som finansierer flere rimelige boliger og finansieringsmuligheter gjennom Husbanken.
– I tillegg har vi utviklet en modell hvor vi blant annet fjerner den fordyrende budrunden som fenomen, ved at borettslaget har tilbakekjøpsrett for opprinnelig salgspris justert for markedsutviklingen, forklarer hun.
At byråd Inan fra Høyre omtaler tredje boligsektor som et «boliglotteri» beviser også at de ikke har forstått hva dette handler om.
– Boliglotteri er jo det å være født inn i en rik familie og arve. I våre modeller brukes solidariske og rettferdige tildelingskriterier for å gi tilgang til disse boligene. Det handler om økonomisk situasjon, lokal tilknytning og barn på skole i nabolaget.
Hva som skal bygges på Grønlikaia i Oslo er fremdeles uvisst. I sin nye rapport foreslår Tøyen boligbyggelag, inspirert av internasjonale eksempler, å sette av et kvartal som forsøksområde for tredje boligsektor.
Foto: Torgeir Holljen ThonOpposisjonen reagerer
Også opposisjonen i Oslo reagerer på byrådets beslutning om å vrake satsingen. Gruppeleder for Arbeiderpartiet, Marthe Scharning Lund, mener forslaget viser at Høyre har «null kontakt med virkeligheten til Oslo-folk».
– Boligmarkedet i Oslo har løpt fra vanlige folk. Det bryr åpenbart ikke Høyre seg om, sier Lund til Aftenposten og presiserer samtidig at tredje boligsektor burde være et fryktelig enkelt konsept å forstå:
– De som har lavest inntekt, får boligen. Det har absolutt ingenting med lotteri å gjøre, sier hun og får støtte fra både SV og MDG.
– Med dette svikter byrådet unge og vanlige folk, og drar stigen opp etter seg. Boligmarkedet i Oslo er en enorm ulikhetsmaskin. Vi må hjelpe flere inn på boligmarkedet – ikke færre, sier Sirin Stav MDG.
Tøyen boligbyggelag har eksistert i åtte år jobbet for å «utvikle inkluderende, ikke-kommersielle boligtilbud av høy kvalitet i bydel Gamle Oslo». Her fra et møte under Tøyen boligkonferanse.
Foto: Jonas AdolfsenMål om tverrpolitisk enighet
For Armento og Tøyen boligbyggelag er imidlertid den politiske kampen om tredje boligsektor mindre viktig.
– Vi mener ikke dette er en politisk kamp hvor enten høyre- eller venstresiden skal støtte oss. Vårt mål er en tverrpolitisk enighet om en slik satsing. I Trondheim er Høyre støttende til tredje boligsektor. Egentlig tror jeg ingen er imot tredje boligsektor, hvis de bare forstår hva det handler om.
– Hvordan skal dere få politikere, som dem i Oslo-byrådet, til å forstå da?
– Vi må jobbe bedre politisk og faglig og snakke mer sammen. Jeg tror de negative holdningene til dette er basert på misforståelser. Pilotering av tredje boligsektor kan hjelpe å se hvordan sektoren vil fungere i praksis og føre til innovative løsninger som også kommersielle aktører kan bruke i sine prosjekter. Bare se til Europa hvor den tredje boligsektor helt fint eksisterer side om side med det konvensjonelle markedet.
På to ubebygde tomter i Konows gate utarbeidet Tøyen boligbyggelag i 2022 en mulighetsstudie. I den nye rapporten heter det at tomtene «tilbyr en unik mulighet for diskusjon om forvaltning av kommunale tomter og kan bli første byggeprosjekt i Oslo innen tredje boligsektor».
Foto: Tøyen BoligbyggelagAdvarer: – Kan skade demokratiet
Den nyeste rapporten fra Tøyen Boligbyggelag, den fjerde publikasjonen i rekken, kobler også boligkrise og klimakrise sammen.
– På samme måte som å bygge flere boliger ikke løser boligkrisen, vil heller ikke kun tekniske løsninger løse klimakrisen. Vi må tenke mer helhetlig når vi bygger by. Vi skal ta vare på naturen, men også sikre en sosial bærekraft gjennom rettferdig tilgang til boliger og utearealer.
Armento tror egentlig ikke politikerne forstår alvoret i boligkrisen.
– De forstår ennå ikke hvordan boligkrisen skader samfunnet – med økt privat gjeld, segregering, polarisering og hvis boligboblen til slutt sprekker, vil det også skape store problemer for økonomien og demokratiet. Vi ser allerede i Europa hvordan manglende boligpolitikk bidrar til mobilisering rundt ytre høyre, avslutter hun.