Vil gi studentene husrom på parkeringsplass

Etterlyser konkret politikk 

Bakteppet for forslaget til Heiberg og MDG er en langvarig frustrasjon over det hun kaller en ikke-politikk på arkitektur-, bolig- og byutviklingsfeltet.

Hun viser blant annet til Arbeiderpartiet og regjeringens lovnader om 130.000 boliger innen 2030. 

– De har ingen planer for hvordan og hvor disse nye boligene skal komme. Mens 200 000 boliger står tomme, kommer kun 3 prosent av nye boliger fra transformasjon av eksisterende bygg. Og hvorfor har ikke regjeringen en skikkelig plan for ombruk av bygg og bygging på grå arealer? 

Hun etterlyser en plan for hvordan vi skal gjøre det bedre, i stedet for slik som i dag, der Norge bygger ned mer natur enn noe annet europeisk land, og nullvekstmålene for trafikken ryker i by etter by?

 – I Oslo lover byrådslederen 10.000 studentboliger, men har ingen tydelig plan for å få noe gjort. Samtidig har vi et dysfunksjonelt boligmarked hvor prisene eksploderer, unge folk kan bare drømme om å komme seg på boligmarkedet. 

– Hvorfor mener du at nye studentboliger på en parkeringsplass på Blindern i Oslo også har nasjonal interesse? 

– Fordi dette er et stort spørsmål i alle kommuner som har samfunnsinstitusjoner. Da bør det være en aktiv debatt om hvor vi bygger studentboliger. I Tromsø er boligmarkedet i krise. Alle store byer sliter med det ultraliberaliserte norske boligmarkedet, med en spekulasjonsøkonomi og tilsvarende høye priser. 

Selv kommer hun fra Sogndal. Et sted hvor studentene, ifølge henne, heller ikke får bo ordentlig fordi plassen er rammet av Airbnb-bonanza. 

– Her må universitetene med alle sine kloke hoder ta sitt ansvar for hvordan stedene utformes, mens politikere må både ta ansvar for å regulere boligmarkedet og sikre levelige priser, og si hvordan vi vil ha det i areal- og arkitekturpolitikken.

På tide å peke på tomt

Når vi møter Heiberg for å ta bilder, kommer en parkeringsvakt bort og spør meg om hva jeg tar bilder av. 

– Kjempebra, vi trenger flere studentboliger, sier han umiddelbart når han får høre grunne. 

For Heiberg er det også et naturargument. Hun nevner at det i fjor ble vedtatt å rive eksisterende småhus og bygge ned sårbar natur i Nydalen til fordel for noen få studentboliger, og at det har versert planer om nye studentboliger innenfor området til Akerselva miljøpark. 

– Det finnes mange slike omstridte tomter hvor man vurderer studentboliger. Men hvorfor må de det når de har denne tomten her – på Blindern, mellom et studenthjem og et universitet. Denne har fått lov å ligge der ganske lenge, men nå vil jeg løfte debatten og vise fra politisk hold hvor vi mener studentboliger bør ligge. Vi må bygge på grå tomter, ikke på grønne. Og kremtomter som denne, som faktisk er grå, og supersentrale, må vi i hvert fall ta. 

– Men et universitet trenger vel noen hundre parkeringsplasser? 

– Det blir nok bråk. Så vidt jeg vet disponerer UiO godt over 1000 parkeringsplasser totalt. Det høres i overkant mye ut ved et kollektivknutepunkt. Hvis de skal ta sine egne miljø- og klimastrategier på alvor er dette et sted å begynne. Da kan man ta naturreddende valg som dette. 

Studenthjemmet sier blankt nei

Universitetet i Oslo er midt i arbeidet med en ny eiendomsstrategi og Universitetsstyret skal behandle en ny masterplan for Blindern 16. juni. 

– Det er ikke naturlig å si noe mer om dette før den er vedtatt, opplyser UiO via sin kommunikasjonsavdeling. 

Universitetet i Oslo leier området fra Blindern Studenterhjem for å bruke det som parkeringsplass. Det er en festeavtale som går i 50 år til. På studenthjemmet er de mest av alt forundret over at en politiker kan lansere planer for deres tomt uten å høre med eier. 

– Stiftelsen Blindern Studenterhjem er helt ukjent med denne ideen, men det er ikke første gang noen lanserer ideer om utbygging på tomten vår uten å snakke med oss. Stiftelsen ferdigstilte byggingen av ny fløy med 48 nye studenthybler i fjor, og anser at det som uaktuelt å bygge studentboliger på denne tomten, sier Christian Lindvall Dahlgren, styreleder og husfar ved Blindern Studenterhjem, til Arkitektur. 

Heiberg svarer:

– Det synd at Blindern Studenthjem mener vi ikke har hatt god nok dialog med dem, men vi ringte og snakket med dem senest forrige uke. Vi har også hatt dialog med styremedlemmer ved UiO, og ikke minst med studentrepresentanter. Men vi vil gjerne møtes og diskutere mer! Jeg sykler innom når det skulle passe.

Etterlyser modige urbanister

Heiberg er en politisk virvelvind i byutviklingsfeltet og lar seg ikke skremme av verken likegyldighet eller avvisning på Blindern. Hun har som mål om å bli ny byutviklingsbyråd i Oslo ved neste lokalvalg, og har denne våren arrangert digitale kurs for «hvordan vi best kan skape fremtidens byer og tettsteder, samtidig som vi redder natur og kutter klimagassutslipp».

Hun etterlyser engasjement fra urbanistene på Blindern.

MDG-politikeren tråkket selv rundt der i ungdommen og studerte byplanlegging. I dag mener hun at byutviklingen i Norge styres av utbyggernes og eiernes egeninteresser, i stedet for å lytte til faglighet, og innbyggernes behov. 

– Dette er åpenbart for alle med kjennskap til feltet. Men det er svært lite opplyst offentlig debatt, og de demokratiske prosessene er parodisk dårlige. I Oslo bystyre vedtar vi hele tiden reguleringsplaner vi ikke forstår konsekvensene av. Hvor er mine gamle professorer og medstudenter i samfunnsdebatten? Vi trenger flere modige urbanister som tør å «call bullshit»! Og som tør å lansere visjonære ideer.

Utfordre osteklokken Blindern

Hun mener også forslaget hennes for Blindern bør engasjere arkitektene og ikke minst stildebatten. 

– Mange av dagens nye studentboliger er dessverre ofte fryktelig dårlige arkitektoniske prosjekter. Vi må derfor bygge vakre studentboliger med god kvalitet. Det er et samfunnsansvar! 

– Hvis du skal tenke høyt: Hva slags prosjekt ser du da for deg her? 

– Her har vi en fryktelig spennende arkitektonisk situasjon hvor det vakre, hundre år gamle studenthjemmet valgte kopi for sitt nybygg. Jeg er absolutt ikke imot kopi, og heller ikke negativ til nyskaping. Men jeg er åpenbart mot ting som er stygt og dårlig eller som bygger ned natur.

Heiberg ser for seg et stort og vakkert trebygg her, et pluss-hus med naturlige materialer, menneskelig skala, markert førsteetasje som skaper liv på gateplan og knytter sammen universitetet og områdene rundt. Men hun vil ikke konkluderer.

– Hva med å bygge høyt og sette opp en brutalistisk kopi her med campus som ideal? Vi må i hvert fall utfordre osteklokke-tenkningen om at campus her ikke tåler mer fortetting, avslutter hun.