Aktuelt / Teknologi
Arkitektur takker nei til KI
– Vi vil ikke frata fremtidige generasjoner evnen til å formulere egne meninger, sier Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann. Nå ber Arkitektur om at man sender inn tekst uten hjelp av kunstig intelligens.
– Vi vil ikke frata fremtidige generasjoner evnen til å formulere egne meninger, sier Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann. Nå ber Arkitektur om at man sender inn tekst uten hjelp av kunstig intelligens.
Stadig flere debattinnlegg blir til ved hjelp av kunstig intelligens. Det vil Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann til livs.
Foto: Torgeir Holljen ThonI høst har debatten gått i norsk offentlighet om hvor grensene for bruk av kunstig intelligens bør gå i redaktørstyrte medier. Både aviser, forlag og forfattere er blitt avslørt i å ha brukt KI til å skrive kommentarer, artikler og bøker, i en tid der bruken av generativ skriving ved hjelp av store språkmodeller har eksplodert i samfunnet generelt.
Observante lesere har ved flere anledninger gitt oss i Arkitektur tilbakemelding om at debattinnlegg vi har publisert angivelig skal være skrevet ved hjelp av kunstig intelligens.
Derfor har Arkitektur nå bestemt seg for å markere et tydelig standpunkt, forteller redaktør Gaute Brochmann.
– Vi har, som mange andre medier, opplevd en situasjon der lesere og vi selv registrerer at våre debattinnlegg i stadig større grad utformes ved hjelp av KI. Så da må vi ta stilling til det, sier han.
Vil være en motvekt
– Har vi fått økt pågang av debattinnlegg etterhvert som KI er blitt mer utbredt?
– Det er vanskelig å spekulere i, og blir fort mistenkeliggjørende. Vi vil heller være føre var.
– Arkitektur-redaksjonen har inntatt en holdning med nulltoleranse for KI selv, og at vi ikke bruker KI verken til utforming av tekst, eller til bearbeidelse av tekst. Det er et tydelig standpunkt, understreker Brochmann.
– Hvorfor?
– Som et redaktørstyrt medium ønsker vi å være en motvekt til en utvikling der både fakta og meninger nå i stadig større grad produseres av maskiner, ikke mennesker. Det handler om etterrettelighet, standarder og å beholde tilliten fra både lesere og dem vi omtaler.
Hvordan vi forholder oss til innsendt tekst, er likevel litt mer komplisert, påpeker redaktøren.
– Vi er selvfølgelig svært glade for alle tekstene vi mottar, men vil samtidig ha en helt klar holdning til dette.
Tillitsbasert
For det første dreier det seg om en form for kvalitetssikring, hevder Brochmann.
– Vi må være sikre på at materialet er lagd av mennesker som står inne for de meningene som kommer på trykk.
– Det andre er jo at vi frykter en utvikling der det å komme med meningsytringer er så enkelt, at det blir noe uforpliktende ved det for avsenderen, uten at vedkommende egentlig har satt seg inn i det eller dannet seg noen mening om temaet.
Redaktøren understreker at det er gråsoner, og at mange ser nytteverdien av å bruke KI til å optimalisere et innlegg de har sterke meninger om, men som de kanskje syns det er vanskelig å formulere helt presist.
– Men vi synes nok at problemet ved å åpne opp for den typen KI-bruk er større enn gevinstene.
– Men hvordan skal et sånt forbud håndheves?
– Det er selvfølgelig umulig å være helt sikre, og vi har ikke mulighet til å kvalitetssikre alle tekster, så det må være et tillitsbasert system. Vi kommer til å informere om det på våre nettsider og gå i dialog med skribentene.
– Hva med sparring og redigering av tekst? Hvor går grensene?
– Vi vet jo at KI brukes til det, men vi ønsker at man sparrer med andre mennesker og står for redigeringen selv. Det tror vi folk har kapasitet til. Vi vil ikke frata fremtidige generasjoner evnen til å bruke tekst som et hjelpemiddel til å tenke kritisk og formulere egne meninger. Ved å åpne for at maskiner gjør denne jobben for dem, undergraver vi ganske enkelt evnen fremtidige generasjoner har til å innta en forpliktende og aktiv holdning til samfunnet vi lever i.
Bilder må merkes
– Hva så med bilder og illustrasjoner?
– De må merkes ordentlig. Vi har aldri hatt noe forbud mot å publisere renderinger, så lenge man vet at det er en rendering og ikke et fotografi. En rendering er en variant av KI det også, hvor datamaskinene lager bildene for folk. Så lenge det er ordentlig merket vil vi ikke ha en nulltoleranse for det, men det vil vurderes fra tilfelle til tilfelle.
Les mer om Arkitekturs rettningslinjer for innsendt tekst her.
