Aktuelt / Teknologi
– Ja, det er faktisk vanlig bakegjær, sier Malgorzata Zboinska, arkitekt og professor ved Chalmers universitet i Gøteborg.
Jakten på nye materialer har tatt Zboinska til kjøkkenskuffen. Interessen for nye materialer kommer fra arbeidet hun leder med robotikk og sirkulær design ved Chalmers.
Zboinska har lenge vært interessert i å bruke levende materialer. På Chalmers har hun jobbet tett med kjemikere som jobber med bioteknikk og biomedisin og materialene cellulose og alger.
– Dette er to «levende» materialer som kan være relevante for byggebransjen, som leter etter alternativer til ikke-fornybare ressurser som sand og leire, forklarer Zboinska, som nylig har skrevet artikkelen «Novel 3D printable yeast-based materials for architectural applications» i Frontiers of Architectural Research.
Det er viktig at materialene kommer fra restavfall som ikke bør gå til spille.
– Jeg jobbet først med bare cellulose og alger, men de hadde begrensninger med tanke på form og styrke. Det ble vanskelig å kontrollere disse materialene. Gjær ble derfor interessant å ta inn fordi de kan stabilisere produktene.
På sikt kan gjær også være interessant fordi den vokser fort. Bare noen få milligram kan potensielt innen en uke vokse til flere tonn med biomasse.
Tidligere i denne spalten har vi snakket om bruken av sopp, eller mycelium, for å gjøre lignende oppgaver. Gjær har imidlertid en del kvaliteter som mycelium ikke har.
– Mycelium bruker lengre tid på å vokse. Den er også veldig sensitiv for forurensing og krever veldig kontrollerte forhold. Gjær er mer robust, produserer enzymer som gjør den motstandsdyktig mot angrep fra bakterier og trenger ikke like mye kontroll.
– Men gjær er også i soppriket?
– Ja, men den er forskjellig fra mycelium fordi den er en encellet organisme. Derfor virker den bedre enn mycelium, som vokser mer ukontrollert med ulike styrke- og ytelsesgrader på materialene.
I pilotene har de blandet cellulose, alger, vann og gjær. Gjæren blir først deaktivert før den blandes i en stor sprøyte.
– Vi bruker ikke gjær i sin tradisjonelle funksjon fra bake- og bryggeriindustrien, hvor den produserer karbondioksid og gjæring. I stedet bruker vi det som biomasse, altså som selve byggesteinen i materialet. Den er med på å gi form, tykkelse og volum.
Dette er en helt ny måte å bruke gjær på. Potensielt kan man senere utforske gjærens eksponentielle vekstpotensial, som til slutt kan tillate dem å produsere store mengder gjærbiomasse til byggematerialer.
Det er viktig at dette skjer uten å konkurrere med matproduksjon, forklarer professoren.
– Nå bruker vi bakegjær, men i fremtiden kan man bruke andre gjærarter som ikke brukes i matlaging. Disse kan dyrkes på sukkerrike, industrielle biprodukter som heller ikke kan utnyttes til mat eller som dyrefôr. Dermed følges de sirkulære designprinsippene.
Sprøyten med blandingen styres av en robotisk arm som trykker blandingen ut i en ønsket form. Da kan man i prinsippet printe frem hva som helst basert på hva man ønsker av estetikk, struktur, stivhet eller styrke.
3D-printing gjør det mulig å skape komplekse former. Foto: Chalmers University of Technology | Henrik Sandsjö.
– Hva kan dette brukes til?
– Foreløpig er det veldig enkle og lette materialer. Dette kan brukes i interiør og erstatte syntetiske tekstiler i skillevegger eller gardiner. Den kan også erstatte plastfliser, syntetisk tapet eller maling.
Ofte tenker man ikke på at interiør også er full av ikke-fornybare ressurser.
– Kan det også bli mer robuste materialer?
– Med mer forskning ser vi for oss at både lyddemping og isolering kan løses med denne type materialer.
– Hva med estetikken? Hvordan føles det å være i nærheten av gjærmaterialene? Lukter det bakst?
– Alle som har satt en gjærdeig vet hvordan det lukter. Lukten forandrer seg etter hvert som det tørker. Vi jobber også med ulike taktile og haptiske kvaliteter og med nyanser i overflaten.
– Når kan dette tas i bruk?
– Innen fem-ti år kan vi se produksjon for markedet. I byggebransjen kjemper vi litt mot idéen om at materialer helst skal vare i århundrer, men med biobaserte materialer er det ikke slik. Derfor må vi snu litt på kulturen.
– Men hvorfor er det bærekraftig hvis det så kjapt må byttes ut?
– Fordi vi bare bruker restmaterialer som råvarer og fordi det til slutt kan komposteres. Produktene vil bli til jord uten spor. Dette er sirkulært i sin kjerne.
– Kan man bake et hus?
– Hehe! Det er våre pressefolk som omtaler dette som baking. Men ja, vi bruker ovnen til å deaktivere gjæren og jeg tror absolutt disse gjærmaterialene vil bli brukt i fremtidens byggeri.
