Materialisten: Gress

Gressende dinaosaurer

– Også er gresset eldre enn vi tror?

– Ja, det har lenge vært en oppfatning om at dinosaurer og gress ikke levde side om side, men det har nyere funn vist at de gjorde. DNA-­studier har også vist at gressplanter kan bli flere hundre år gamle.

Helle erkjenner at hun er glad i skog, men vil gjerne påpeke at vi ikke må se på gress som kun «fraværet av skog». Hva mener hun egentlig med det?

– Man tenker på gamle trær som historiefortellere, men det kan også gress være. Det kan være en måte å øke verdien til gresset som kulturelt fenomen på. Vi går glipp av mange kulturverdier hvis vi tenker for enkelt på gresset. Dette skjer også i vitenskapen og akademia, hvor vi ser at gresslandskap har lavere grad av vern og status enn skogen. Det er veldig synd, for vi trenger både skogen og gresset.

Denne forskjellsbehandlingen er synlig i Latin-­Amerika, hvor regnskogen er iko­nisk, mens dens gresskledde motpolen «cerradoen» har mye mindre vern. Og relevant for arkitektur­- og planfagene – i Norge kan man se hvor lett gresskledd ikke­-skog kan bygges ut.

– «Grasland» er rent fysisk lettest å bygge ut, fordi man slipper å rydde skog. Det kan være boligfelt, vindmøller eller industriområder. Dette gjelder «gras­land» som jordbruksjord, men også myr.

– Du er også innom plantet gress – altså hage- eller parkgress. I Norge kan man trekke et fire meter bredt belte med slikt gress fra Lindesnes til Nordkapp. Hva skal vi tenke om denne gressverden?

– Spør du en tilfeldig person i en by, vil nok den personen trekke frem dette gresset som det han har et forhold til. Dette nytelsesgresset er en viktig del av kulturen vår. Så må vi jobbe for at det kan bli en viktig del av økosystemet vårt sam­ tidig. Da må en tillate litt mer mangfold i gresset enn det vi gjør i dag.

– Hva er løsningen på det?

– Jeg nevner Ullevål hageby og ved­tektene for å ta vare på de verneverdige hagene der. De sier at hagene skal være mer rufsete, at de skal slutte å måle plen i centimeter og heller måle den i trivsel og antall bier og humler. Det er så enkelt å klippe sjeldnere.

God i bygg

Gress er også et velkjent byggemateria­le. Tenk den fremvoksende satsingen på halmbyggeri. Selv trekker Helle i boken frem amerikanske Plantd.

– Skogbruksnæringen har lenge vært opptatt av å si at alt du kan gjøre med olje, kan du gjøre med trær. Mitt spørsmål tilbake blir «om det er slik at alt du kan gjøre med trær, kan du gjøre med gress?» Plantd lager to-tom-fire og OSB­-plater av gress og lim som laminat. Gress har den fordelen at den kan høstes tre ganger i året. Tilsvarende kan de mest hurtigvok­sende eukalyptustrærne kanskje høstes «kun» hvert sjette år.

– Og halm og hamp er av mange arkitekter trukket frem som fremtidens materialer?

– Ja, og når man nå skal ha grønne tak på skyskraperne, er jo det egentlig bare en moderne fortsettelse på den eldgam­le torvtak­-tradisjonen. De første bygge­ ne nordmenn bygde var gammer dekket med torv. I tillegg har du den danske og britiske takrør-­tradisjonen, som nesten var utryddet, men som nå er på vei opp igjen.

– Hva tenker du som gressforfatter og -forkjemper om denne bruken?

– Gress vil gjerne være nyttig. Jeg er interessert i å heve verdien av gress og ser nye og gjenopplivede gamle bruks­ områder som superspennende. Vi må bare balansere bruken og høste det pas­selig. Gresset må ikke bli den nye euka­lyptusplantasjen heller.